-Du er min

Noen gudsord har vært til hjelp for mange i livet med Gud. Ett av disse bibelversene finner vi hos profeten Jesaja.

Dette verset lyder: «Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.» (Jes 43,1b)

Jeg hadde talt over dette bibelverset på et bedehus et sted i landet. Etter møtet kom en misjonsvenn og takket for budskapet. Så fortalte han at akkurat det bibelverset var det som løste han da han ble frelst. Han var 17 år og det var vekkelse i bygda. Under vekkelsen ble han møtt med dette bibelordet. Det var spesielt ordet «har», som ble han til hjelp. «Jeg har gjenløst deg» sier Jesu. Da er frelsen ferdig også for meg, sa denne misjonsvennen. Og det hadde holdt gjennom et langt liv.

En annen misjonsvenn fortalte meg om den gang han ble frelst. Han hadde vokst opp i en kristen heim, men var selv på vei bort fra Jesus da han var 13 år. Det var vekkelse i bygda og han og noen kamerater ville på bedehuset for å lage bråk. Det ble ikke bråk med ungdommene. Istedenfor talte Guds ord til dem, og de lusket stille ut. Vel heime fortalte denne misjonsvennen far sin om det som var skjedd og at han nå ville bli en kristen. Så bøyde de kne sammen disse to, far og sønn. Den kvelden kom bibelverset fra Jesaja 43 til ham, og løste han ut. «Jeg har gjenløst deg…du er min!» Også han kunne vitne om at dette verset hadde vært til hjelp for han gjennom et langt liv.

Også for meg ble dette bibelverset til stor hjelp en gang. Jeg hadde det åndelig sett tungt og vanskelig. Jeg var leder på en bibelcamping, men det var ingenting som talte til meg. Alt var mørkt og tungt. Jeg ledet kveldsmøtene på bibelcampingen. På hvert møte sang vi leirsangen, «Du som bryter lenker». Men verken sangen eller forkynnelsen nådde inn. Siste kvelden, mens vi sang leirsangen, rant lyset. Vi sang: «Jeg er din, o Jesus. Jeg er din, bare din, kjøpt til din å være, helt og holdent din.» Så kom dette verset fra Jes 43 til meg; Frykt ikke, Ove, Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Det ble så velsignet godt. Mørke og tvil svant som dugg for sola, og jeg hadde igjen visshet om at jeg var frelst.