En merkedag for far

Far - Oskar Sandvik

 

5. september 1950 var en helt spesiell dag for far. Denne dagen er jeg blitt minnet om utallige ganger i oppveksten. Det var den dagen da farmor døde og far ble frelst.

De først årene far var en kristen, skrev han i ei notisbok ulike bibelvers som var blitt gode for han, hans vitnesbyrd om bibelversene og andre ting han ville minne seg selv om.

I oktober 1954 skrev han om hva som hendte den dagen mora, Olava Sandvik (f. Tengesdal) døde, og far ble frelst. Han var da 30 år og skrev følgende på en ikke helt stødig nynorsk:

Tirsdag 26/10-54

«Paulus annet brev til Korinterne 1,21. Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud.

Takk min Gud!

Det står her at du Gud, binder oss fast til Kristus, og du salvet oss. Kjære Gud. Bind meg så fast i Kristus at ikke djevelen skal kunna løysa meg. Eg veit at du Gud er sterkast.

For nokre år siden gikk eg på syndens vei. Det var ikke min plan at eg skulle bli ein kristen, men så kom Gud. Kva jorde han? Jo, han binde meg fast til Kristus. Eg levde i verden og var djevelen sitt barn. Same dagen som eg yvergav meg til Jesus var eg på fotballbanen, etterpå gikk eg hjem og skifta klær. Mor satt i stua i ein stol.

Fars notisbok 

 

Eg fekk i meg litt mat og så for eg ned på banen og spilte krokket. Eg hadde ikke evigheten i mine tankar. Eg ville nyta dette livet. Hadde vore der nede ei lita stund, så kom ei gjenta å sa at mor var syk. Eg gjekk hjem straks. Dei hadde bore mor inn i eit hus oppføre oss. Ho hadde sege om på veien. Då eg kom inn var mor død.

Tenk for cirka 1 time før dette hende, sat mor i ein stol hjemma, eg klarte ikke se noko ting som mangla ho. Den natta kom Gud og binde meg fast til Kristus. Alf, Lars og Johanna (fars søsken) sat inne i stua og sang den sangen. Skal vi møtast hist ved floden. Eg var på rommet mit og høyrde dei sang.

Eg kan ikke forklara korleis eg kom meg inn til dei og bøygde meg for Gud og Jesus. Eg veit berre det at det var ei makt som dreiv meg til det. Eg gjekk på kjøkken og tala med Alf. Eg sa at eg ville bli ein kristen. Dette kom kollosalt på meg då eg ikke var forberett på å bli ein kristen. Det var Gud som begynte. Måtte dette ordet stå fast i min barm.

Filipenserbrevet 1,6. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

 

Derfor ber eg deg Gud. Du som har begynt. Du som har bint meg fast til Kristus. La ikke djevelen løysa meg fra Kristus. Det står skrevet i Joh 15,5 at uten deg kan vi intet gjøre. Les Salme 37,5. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.

Takk for alt som Gud og Jesus har gjort for meg. Dette hente den 5/9-1950.»
 

Far - Oskar Sandvik

 

Skal vi møtes hist ved floden

Skal vi møtes hist ved floden, Der hvor ingen bølge slår.

I det fagre himmellandet, I en lys og evig vår

Kor:

Møtes vi, møtes vi, Møtes vi engang ved floden?

Møtes vi engang ved floden Hvor ei noen bølge slår?

Skal vi møtes der ved stranden Når vår reise er forbi?

Kaste anker nær hinannen I den havn for stormer fri?

Skal vi samles i Guds himmel I krystallpalassets stad

Med den lyse englevrimmel - Tilbe Jesus hjerteglad?

Skal vi høre sang av frelste Bruse som et mektig hav?

Høre lovsang fra de eldste, Kor som aldri stilner av?

Skal vi møte våre kjære, Se dem glade der igjen?

Evig sammen med dem være, Aldri skilles venn fra venn?

(SB nr.919)

 

Fra fars sangbok

 

Og det holdt for far. Han ble bevart som kristen fram til han flyttet heim til Jesus i desember 2010.

(Først publisert på slektsbloggen min i 2014)