Hva er min nådegave?

Hvordan kan jeg bli klar over hvilke nådegaver Herren har utrustet meg med? Slik er det mange som spør, og her er et svar som Gudmund Vinskei gav i Utsyn nr.4 1976.

«Mange kristne leser i Guds ord og tror at Gud bygger sitt rike ved nådegaver som han utruster sine tjenere med. De tror og vet at Herren deler ut til hver og en som han vil (1 Kor 12,11). Men like fullt er de sterkt i tvil om de selv duger til å gjøre noe i Guds rike. De vet ikke om Herren har utrustet dem med nådegaver til tjeneste.

Mange sa nei til oppgaver og deretter til spørsmål om oppgaver i Guds rike og unnskyldte seg med at de ikke var skikket eller hadde nådegave til å gå inn i oppgavene. De hadde ikke det villige hjertet til å tjene som er en forutsetning for å finne sin plass og sitt kall i Guds rike.

Hvordan skal du så bli klar over hvilke nådegaver Herren har utrustet deg med?

For det første skal du spørre deg selv om det er noe du har lyst til å gjøre og noe du ser bør gjøres i Guds rike. Det er nådegaven som hører ropet fra oppgaven. Det er ikke rett som det av og til blir hevdet at Guds vilje alltid går mot det vi har lyst og interesse for.

For det andre skal du legge merke til hva andre kristne ber deg om å gjøre og mener du duger til. Vær varsom med å svare nei til oppgaver og tjenester som modne kristne ber deg om å gå inn i. Det kan godt hende de ser at du har nådegaver som du ikke selv er klar over.

For det tredje må du gå inn i aktiv tjeneste. Du kan melde deg frivillig om ingen spør deg. Det er alltid bruk for frivillige til praktiske oppgaver, til søndagsskole og bønnearbeid, til besøke av gamle og syke.

Legg merke til at alle nådegavene er gitt for å tjene i Guds rike, ikke til pynt som du henger på deg for å vise at du er en god kristen. Ved å gå aktivt inn i tjeneste i Guds rike vil både du og de troende på stedet finne ut hva nådegaver du er utrustet med og hvor du best kan ofre din tid og dine krefter for å bygge Guds rike.

Gjerningene er lagt ferdige av Herren. Du skal få merke når du går inn i tjenesten at du hadde en spesiell plass som Herren hadde lagt ferdig for deg. Og der vil Han gi deg kraft til å tjene.»

Jeg synes det Vinskei her skriver er nøktern og viselig veiledning. For meg har særlig punkt to vært til hjelp. Gud har mange veier, og leder sine barn på personlig vis. Men vi må huske på at nådegavene er gitt til forsamlingen, slik Vinskei skriver.

Derfor er det også et kall og et ansvar for forsamlingene å være på utkikk etter nådegaver Gud gir til vår forsamling. Og nådegavene må få slippe til. Det er ikke tjenlig for Guds rike om noen ikke vil gi slipp på sine oppgaver, når det er nye til å ta over. Vi trenger en sunn dristighet til å prøve nye nådegaver og til å slippe dem til.