søndag 1. mai 2016

Carl Olof Rosenius 200 år - 5



I forbindelse med at det i år et 200 år siden den svenske forkynner og forfatter Carl Olof Rosenius ble født, presenterer jeg glimt fra hans forkynnelse og liv i noen artikler.

Artikkelen for juni handler om de 10 bud. I Lundes seksbinds serie «C. O. Rosenius. Skrifter i utvalg», inneholder første bind forkynnelse om de ti bud. Dette er ei bok på 225 sider, og gir en dyptpløyende forkynnelse om de enkelte bud.

Jeg vil i denne artikkelen kun ta med noen få sitater til ettertanke fra hans forkynnelse om de enkelte bud:

Bud 1: Du skal ikke ha andre guder enn meg.
-Avgudsdyrkelse er «å holde Gud for intet», å sette ham av tronen, å forakte Gud. Men det andre, som vi nå skal oppdage, er at den avgud som vi egentlig vil sette i Skaperens sted, og som vi dyrker i alle former for avguderi, -det er intet annet enn vårt eget, giftige Jeg. Mennesket setter alltid seg selv til midtpunkt for hele sin verden, og dyrker seg selv med all sin kjærlighet, omsorg, fortrøstning og håp.

-Er du kald og likegyldig overfor Gud, så du ikke har den inderligste lyst til først og fremst å omgås med ham, tale med ham og tale om ham – for det hjertet er fullt av, det taler munnen – men er opptatt av andre ting, om det så var de beste gjerninger – da er det ikke Gud selv du elsker mest.

Bud 2: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
Og tenk nå på hva det vil si at et menneske ikke bare leser, hører og synger Guds hellige ord uten virkelig andakt, men bent fram omgås Guds ord med et ubotferdig sinn. På den måten ønsker det å legge på seg en hellig kappe, så det ved disse hellige ord skal se fromt ut, mens hjertet er dødt og falskt for Gud. Dette må vel være å gjøre vanhellig bruk av de helligste ting. Alt hykleri er i seg selv den mest vederstyggelige av alle synder. Men å bruke den hellige Guds ord og navn til å hykle med, så at Guds ord blir et slør over hykleren, det er likevel noe som en må bli høylig forferdet over.

Bud 3: Du skal holde hviledagen hellig.
-En må sanne det gamle ord at «søndagen er syndedagen».

-Jo mer et sinn blir vant til å høre Guds ord til unytte, desto mer sløvt og forherdet vil det bli. Den som ikke i oppriktighet for Herren straks vil lyde og følge hans ord, han blir forherdet av å høre det. Og på denne måten blir den dag som Herren velsignet, til en forbannelse for det ubotferdige og falske sinn.

-Mange har en viss kjærlighet til søndagen, de går flittig og regelmessig i kirken. Likevel kan de høre til dem som forakter Guds ord. For de er kanskje bare utvortes til stede, med hjerte eller tankene er de hjemme eller ute på åker og eng, på loven eller i forretningen. En slik gudstjeneste må jo være motbydelig i Guds øyne.


Bud 4: Du skal hedre din far og din mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet.
-Ved å leve etter dette budet kan et barn finne den sikreste vei til lykke i livet.

-Hvis du tenker på hvor mange ganger du uten å vite det eller ville det har såret fars og mors hjerte ved et uforsiktig uttrykk, så skal du få nok grunn til å si som tolleren i templet: Gud vær meg synder nådig.

-Forsømmer du husandakten, så får du finne deg i at djevelen regjerer huset. Ennå har ingen funnet en bedre måte å gi folket en god ånd enn Guds ord og bønnen.

Bud 5: Du skal ikke slå i hjel.
-Du holder det 5. bud på den måten at du ikke slår noen i hjel. Men at du går i årevis og bærer på hat og uforsonlighet mot et annet menneske, det bekymrer deg ikke.

-Alt det som ut av et bittert, hatefullt og hevngjerrig hjerte blir talt, tenkt eller gjort mot noen, det er synd mot det femte bud. Gud ser på det som synd.

Bud 6: Du skal ikke bryte ekteskapet. - Du skal ikke drive hor.
-Det er et forferdelig overgrep mot Guds majestetsrett å bryte ekteskapet. Den som bryter ekteskapet, han rokker og forstyrrer det helligste og viktigste forhold på jorden, og river over de helligste bånd, som Gud selv har knyttet.

-Lek aldri med en uren fantasi, men vik straks tilbake og rop til Gud. Flykt fra det sted hvor slike fantasibilder får næring.

-Ingenting kan ødelegge ekteskapet mer enn at hver ser bare på sine rettigheter og ikke på sine plikter.

-Gjør alt du kan for å glede din ektefelle! Og vik unna alt som kan såre kjærligheten og tilliten. Unngå bitre ord, og vokt deg særlig for slike ord som nedsetter din ektefelle i egne og andres øyne. Slike ord er drepende gift for kjærligheten.


Bud 7: Du skal ikke stjele.
-Når prestene ikke gir sine tilhørere det som de får lønn for, nemlig virkelig mat for sjelene, et rent og rikelig forkynt Guds ord, men i stedet forsømmer tilhørernes sjeler og gir dem falsk og oppblandet sjeleføde, -så er de jo rene stortyver, som en uredelig håndverker og en doven dagarbeider ikke engang kan sammenlignes med.

-Når et menneske bare for sin forfengelighets skyld koster på seg nye klær mange ganger om året, så tenker det sikkert sjelden eller aldri på at det derved synder mot sin fattige neste.

Bud 8: Du skal ikke tale usant om din neste.
-Tenk på hvor nøye du vokter på hvert ord som blir sagt om deg! Du tåler neppe et ringeaktende blikk, og et eneste nedsettende ord kan ta fra deg all glede i dagevis. Har noen talt ille om deg, kan du få søvnløse netter og hete svettebad av bare gremmelse. Og legg så hertil den kongelige lov av Herrens munn: «Alt det som dere ikke vil at menneskene skal gjøre mot dere, det skal dere heller ikke gjøre mot dem.»

-Der Guds Ånd bor og virker en stadig voksende syndserkjennelse, anger, tro og ydmykhet, der blir det lett å tenke og tale vel om nesten.

Bud 9: Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Bud 10: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle eller ansatte eller noen som hører til hos ham.
-Men når gjerrigheten, eller begjæret etter å bli rik, blir forbudt i Guds ord, hvor meget mer åpenbar synd må det da ikke være at et menneske går med misunnelse mot nesten, og har lyst til å gjøre hans eiendom til sin! Hvor langt bort fra kjærligheten det menneske må være kommet, som ikke bare lar være å søke sin nestes vel, men som bent fram er sjalu på ham for det gode han har, og har lyst til å få tak i det selv!

-Du sitter timevis og dagevis med forfengelige tanker og begjær etter det som er ondt. Kanskje begjærer du din nestes hustru, kanskje sitter du med urene lyster og fantasier, eller du vil ha din nestes eiendeler – eller du vil ha ære og berømmelse! Hvor forferdelig det da ser ut i hjertet ditt! Det er jo et avgudstempel og en røverhule.


Den frelste sitt forhold til budene
-Det troende hjerte har det slik at selv om det ikke var ett øye som så noe eller synden ikke hadde noen følger, så engstes like fullt dette hjerte for Gud over alt som syndig er.

-Gud er ennå i dag den samme som den dagen han med lyn og torden gav sin lov. Alt det som han forbød i de ti bud, det forbyr han fremdeles. Det som han hatet den gangen, det hater han ennå. Det som han krevde, det krever han ennå. Det som før brakte hans vred over syndere, det bringer også i dag hans vred over oss.

-Det er en helt annen sak med dem som er «døde for loven» og lever i et helt annet rike. Disse «er ikke under loven, men under nåden». De har hele lovens oppfyllelse gjennom ham som har oppfylt loven for dem. Det er et særskilt forhold med disse, for Gud tilregner dem ikke synden!

-Undre deg ikke over at de blir fylt av glede og kjærlighet til Gud og til loven, de som er blitt dødet fra loven og nå lever under en evig nåde. De som har funnet «en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød». Hos dem er ånden villig, selv om kjødet er skrøpelig. De elsker budets rettesnor, for de er fri fra budets dom.











1 kommentar:

Anonym sa...

Du som freden meg forkynner,
du en Frelser, jeg en synder,
du med Amen, jeg med bønn,
du med nåden, jeg med skammen
å hvor vi dog passer sammen,
du Guds salvede, Guds Sønn!