søndag 12. juli 2015

Noe å tenke på


 
«Ikke at han var slik en glimrende taler. Men han hadde den lykkelige evnen å holde sitt forhold til Gud friskt.»

Dette er ett av mange sitater jeg har notert meg ved lesning av J. F. Løvgrens bøker. Jeg har tidligere skrevet litt om denne frikirkepastoren og hans bøker. Her vil jeg gjerne dele sitatene jeg har tatt vare på. De er til ettertanke for meg selv, og forhåpentligvis også for deg!

Om forkynneren og forkynnelsen
          Forkynneren var ingen begavelse. Han var bare en ledning mellom Gud og folket.

          Forresten var det rart det som Stein-Ola prekte om, at en måtte ha syndenød for å få frelsesfryd. En måtte ha det ondt for å få det godt.

          Predikantene la ut om vekkelse. Når det bare ble sånn og sånn, så… De var så flinke til å kartlegge forutsetningene for vekkelse. De kristne var vel ikke som de skulle være. Sjelden ble det nevnt at predikanten ikke var som han skulle være.

          Det var liksom det var kommet litt mat på det tomme bordet og folk flokket seg om matfatet.

          Her hadde hun gått på møtene i vår og i høst og hørt seg helt elendig. Den der rare gårdsgutten hadde prekt henne i stykker, både med vitnesbyrdene sine og sangen.

          Folk vil heller ha juling enn mat.

          Nordmenn har alltid hatt svakhet for det som kommer utenfra. Mange av de hjemlige predikantene måtte også ut for å få den rette glorie over seg.
 

          I søvnløshetens netter holdt han revisjon over sin virksomhet og ba imens om lys over sitt eget forhold til Gud. Og uten at han selv visste det, holdt nøden han åndelig frisk.

          Bare oppbyggelse var ikke nok. Ikke engang for de troende. Det hjalp nok mye bare en satte et ekstra navn på sammenkomsten. Bibeltime var bedre enn møte. Et emne var bedre enn rett og slett en preken.

          I sitt jag etter å vinne massene for Guds rike, hadde visst de åndelige lederne glemt at jo mer de spedde opp evangeliet med menneskelige tilsetninger, jo mindre kraft til frelse var det.

          Jeg har begynt å virke igjen. Men nå har jeg lagt mine sirkuskunster vekk, og lar evangeliet virke med sin egen makt.

          Forkynnelsen biter ikke. Halen nøytraliserer tennene.

          Den første var forkynner, denne var taler. Den første talte evangeliet, denne talte om evangeliet. Det han sa om evangeliet, var så riktig og godt som noe kunne være. Det var dogmatisk helt uangripelig. Men det var lite mat i det.

          Den gamle gav oss et eple å smake på en gang imellom. Men Stene tar eple opp av lomma og beskriver hvor rødt det er, hvor friskt det er, og hvor saftig det er, fasongen på det, stilken og kjernehuset. Når han var vel ferdig med beskrivelsen, putter han det i lomma igjen. Det er ingen som får smake om det er sant.


J. F. Løvgrens samlede verker


Lett blanding
          Den selvlagde Sivert er død. Han har vært seiglivet nok.

          Ingen er så fattig som den gjerrige.

          Det er noe som er bedre enn engler for Gud. Hva er det? Frelste mennesker. Dem må han føde, og ikke skape.

          Gud vil overbevise deg om at du er galt født.

          Han var intet paveemne mer. Han var svært lik en alminnelig synder. Han satt der ribbet for all storhet og hadde bruk for ordene om Guds nåde.

          Mennesket tar æren for og gleden ved det som smaker godt. Gud får skylden for det onde.

          I det åndelige fødselsøyeblikket var hun blitt galt født. Hun ble født til trell og ikke til barn.

Johan Filip Løvgren
 
          Det er ikke alle sine barn Gud betror å ha det vondt.

          Mens hatet levde og vokste, døde hans Gudsliv tomme for tomme.

          Han ville banke Gud inn i barna, men han banket Han ut av dem.

          Det er ikke en kristens største ulykke at han har feil, men at han lar være å erkjenne dem.

          Hun talte ikke overdrevet mye til ham om Gud, men hun talte mye om ham til Gud.

          Kan noe være verre enn det en har gjort? Å ja, da. Det en er, er verre.

Plutselig kom Jesus igjen! Fra "Våre lamper slokner"

          Han var ikke av den sorten som gav Gud skylden for noe han ikke hadde gjort.

          Så glemte en sine egne synder, så lenge en hadde andres å snakke om.

          Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem å komme inn. Det sa Jesus. I stedet ber vi Gud overta jobben. Så legger vi oss på sofaen i mens.

          Hjertet fullt av kristendom, men Kristus utenfor!

Predikantens omvendelse. Fra "Våre lamper slokner"

          Du greier det ikke Ola, for du har begynt å leve før du er blitt levende.

          De levde som egenrettferdige, men trodde som fortapte syndere.

          Bekjennelsen kan folk lage selv. Liv kan bare Gud skape.
 
 
 

Ingen kommentarer: