Hvordan kommer misjonssinnet?

 

Kommer misjonssinnet ved å ta seg i sammen? Nei, misjonssinnet kommer på Golgata. Dette skiver Asbjørn Aavik i boka «De venter».

«Nå er det kan hende en eller annen som sier til seg selv: Det er sant – det har vært så lite av dette sinn i meg i disse årene jeg har vært en kristen. Det skal bli annerledes fra i dag av. Nå skal jeg ta meg i sammen.

Får jeg lov å si deg, venn: Det nytter så lite. Så snart du har lagt denne boken sammen, er også denne din beslutning borte. Hvordan får jeg det da?

Hedenskap i Kina og i Norge. Fra "De venter" Aavik

En gang trodde jeg at dette sinn – misjonssinnet – fikk jeg på Galilea-fjellet, der hvor Jesus gav misjonsbefalingen. På det fjellet hvor han roper alle kristne opp.

Nå vet jeg at dette sinnet får jeg på et annet fjell – på Golgata. Der på kne ved det kors som bærer min lidende brudgom – der så nær ham som jeg kan komme – der ånder han på meg. Og han ånder noe av dette sinn inn i min kalde sjel. Da er misjonssinnet gave – ikke prestasjon. Og jeg får det på nytt om igjen hver dag ved å krype inn til korsets fot.

 

Jeg ville så gjerne nå deg som går og lengter etter et rikere liv med Gud – som lengter etter dette sinn. Hør: Det er noe som er utøst i våre hjerter. (Rom 5,5) Det er ikke noe jeg kan prestere eller kjempe meg til. Hør om igjen: Lev ditt liv så nær din frelser – så nær himmelen – at den Hellige Ånd som er oss gitt, kan øse av dette kjærlighetens hav – øse inn i din tørre, tomme sjel. Nå lever du så langt borte fra disse dype kilder. Derfor er du så fattig.

Søke frelse uten å finne. Fra "De venter" Aavik

Misjonssinnet får jeg ved å leve i det fortrolige samfunnsliv med Jesus. Da blir det hjerteforbindelse, og det som rører seg i Gud, springer over i meg.

Men da er ikke misjonssinnet noe annet enn det fullt utfoldede kristensinn. Det er kristensinnets modne frukt. Og da er ikke misjonssinnet noe som en og annen kristen eier. Da blir det alles eie.»

 

(Asbjørn Aavik: «De venter» Gry 1963)