Mange bevegelser og organisasjoner
har ord som er typiske for det som er ideologien bak. For eksempel har ord som
sosialisme, solidaritet, likhet og brorskap fulgt arbeiderbevegelsen.
Også i
kristen sammenheng er der ord som er med på å karakterisere de ulike
kirkesamfunn og organisasjoner.
Deler av
bedehusbevegelsen har sine røtter i den luthersk roseniansk vekkelse.
Karakteristiske ord her er vekkelse, gjenfødelse, syndeforderv, ”kom som du er
til din frelser”, det allmenne prestedømme, åndens ledelse, synd og nåde,
forkynner, vitnesbyrd, nådegave, kall, misjon….
De siste
årene har en ny åndelig bevegelse fått vind i seilene. Kirkevekstbevegelsen har
ikke røtter i luthersk roseniansk teologi, men bl.a. i amerikanske storkirkers
systematiske metoder. Typiske ord her er kirkevekst,
plantere, nyplanting, replanting, kjerneteam, tydelig visjon, disippelgjøring, trening,
multipliserende bevegelse, coache fellesskap, planteteam…
Mange vil hevde at den
nye bevegelse lærer det samme som den gamle rosenianske bedehusbevegelse, men
at de bruke mer moderne ord.
Ord taler. Å lese
litteratur fra kirkevekstbevegelsen og fra den rosenianske bevegelse avslører
at dette er to ulik åndsretninger. For min del er jeg ikke i tvil hvor jeg
hører heime:
1 kommentar:
Kirkevækstbevægelsen går ud på at gøre kristendommen verdslig, så flere kan finde sig hjemme. Den ødelægger al sand Bibelsk tro.
Legg inn en kommentar