Guds levende ord

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Heb 4,12).  

Du som lever med Jesus har erfart dette i ditt eget liv. En gang blir du avslørt av Ordet. Dine motiv, tanker og handlinger var i strid med Guds vilje, og Ordet avslører deg som en synder. Andre ganger åpner evangeliet seg for deg på nytt. Du har kjempet i uro og tvil, så får du se det på ny: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min! Da kommer frelsesfryden og jubelsangen: Kor stort det er å væra frelst å eiga fred med Gud, då kan du by meg kva som helst, ja gull og konge skrud.

I vekkelsesfattige tider er det lett å miste troen på forkynnelsen av Ordet. Men Gud er den samme i dag som før. Og Ordet er det samme. Det kan nok hende at jordsmonnet er hardere nå enn på lenge, men ingen ting er umulig for Gud. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at det blir ingen vekkelse hvis vi slutter å lese og å forkynne Guds Ord.

Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? … Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.

Nettopp av den grunn er det så viktig for Satan, verden og kjødet å føre oss bort fra Ordet. Allerede i paradis ble tvilen sådd: Har Gud virkelig sagt? Dette gamle spørsmålet er mer aktuelt i vår tid enn noen gang. Sentrale sannheter i Ordet blir fornektet. Ikke bare av verden, men av mennesker som er satt til ledere i menighetene.

Kvinnelige prester, fosterdrap, homofile partnerskap blir forsvart. Helvete blir fornektet. Det gamle testamentet blir omgjort til legender. Jesus blir fornektet som eneste vei til himmelen. Jo, den åndelige gift har virkelig fått spre seg i vårt folk. Det er grunn til å sørge og be!

Siden det er Ordet og forkynnelsen av evangeliet som føder på ny og holder gudslivet oppe, er de vonde makter opptatt av at kristenfolket skal komme bort fra nettopp dette. Da er strategien å sette andre ting i stede, å la virkemidler få mer plass enn Nådemidlet. Underholdning og konserter fortrenger forkynnelsen av Guds ord. Verdens tankegang får mer rom enn Guds tanker. Resultatet blir en åndelig sultkatastrofe.

Vår tid er veldig lik profeten Jeremias` tid. Da var diagnosen: Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik.  Til folket da sa Herren: Stå på veiene og se til, spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.  

Hvor går veien? Jeg er Veien, sier Jesus. Hans navn er Guds Ord. Kornelius fikk englebud: Gå og hent Peter, han skal tale ord til deg som du kan bli frelst ved! På denne veien følger Guds velsignelse. På denne veien kan vi med frimodighet vente på vekkelse og nytt liv.