Fagforening i NLM

Kan fagforeningsånd og misjonssinn forenes?

Fagforeningsånd

Fagforeningstanken har sin rot i sosialismen. Sosialistiske ideologer fikk med seg undertrykte arbeidere til et opprør mot det bestående. Ofte mot arbeidsgivere som utnyttet si arbeidskraft på det groveste. Selv om ideologien bak fagforeningene var antikristelig og opprørsk, var de en viktig årsak til bedret arbeidsmiljø og lønnsforhold for de ansatte.

Måten å organisere arbeidslivet på, ligger til det verdslige regiment. Her kan vi som er kristne se ulikt på mange ting. Personlig mener jeg at fagforeningsvirksomhet er avleggs og i hovedsak et redskap for å holde ved like gammelt sosialistisk tankegods.

Fagforeningenes slagord er ”stå på krava” og ”krev din rett”. Det er ei ånd der meg og mine rettigheter står i sentrum. Får jeg det ikke som jeg vil, går jeg til streik for å tvinge motparten til å gi etter.

Misjonssinn

Misjonssinn er det stikk motsatte av dette. Misjonssinnet sier ”det er nåde å få tena”. Ingen har krav på eller rett til å være ansatt i misjonen eller ha tillitsverv der. Her er det bygd ene og alene på tillit og på nådegave. Hva har vi som vi ikke har fått?

Hvis misjonsfolket ved dets ledere ikke lenger har tillit til en forkynner eller de vurderer det slik at forkynnernådegaven har ”tørket ut”, da er det klart at forkynneren må finne seg noe annet å gjøre. Det vil være meningsløst om han skal stå på krava og forlange å få fortsette fordi han har lang ansiennitet. Nei, nådegavene er gitt til menigheten og menigheten sender ut de nådegaver de vurderer som gitt fra Gud.

Av den grunn hviler det også et stort ansvar på menigheten, misjonen og dens ledelse. De må vurdere nådegaven ut fra vitnesbyrdet. De er satt til å forvalte og gi rom for nådegavene så disse får virke etter Guds vilje.

Når misjonens ansatte nå har fått sin egen fagforening, om enn med et finere navn, Medarbeiderforeningen, er jeg redd for at en fremmed ånd har fått innpass hos oss. Jeg kan nevne et par eksempel.

Sete i hovedstyret

Et av de første vesentlige utspill fra fagforeningen, var å kreve sete i hovedstyret. I det offentlige er det normalt at ansatte har sete i styret for bedriften. Dette for å kunne ha innflytelse på sin arbeidssituasjon. I misjonen velges hovedstyret ved tillit og etter nøye vurdering av ei valgnemnd. Både ansatte og frivillige kan velges, ikke i ”embets medfør”, men altså av tillit og nådegave.

At en fagforening skal ha sete i et slikt styre, bryter med tanken bak et hovedstyre med hyrde, lære og eldstefunksjon. Et slikt krav viser hvilken ånd som er bak fagforeningen. Det er krav og ikke nåde og tillit.

Heldigvis ble fagforeningens krav avvist av Rådsmøtet (2008), men jeg frykter det kommer igjen. Fagforeninger er ikke kjent for å gi seg før de får det som de vil.

Motpart når viktige avgjørelser skal tas

Etter at fagforeningen ble opprettet er organisasjonen blitt fast motpart og høringsinnstans når viktige saker behandles i misjonen.

Kun halvparten av de ansatte i NLM er medlemmer i fagforeningen. Få av forkynnerne har meldt seg inn. Styret for fagforeningen velges selvsagt av de ansatte som er medlemmer. Det er styret for fagforeningen som oppnevner representanter til ulike komiteer og styrer og som er høringsinstans. Den halvparten av de ansatte som ikke er medlemmer, blir derimot satt på sidelinjen.

Igjen ser vi at innflytelsen skjer via ansettelse og engasjement i fagforening, og ikke på grunnlag av åndelig tillit. Dette medfører også en svært uheldig deling av de ansatte. Det blir et A-lag og et B-lag. De som er med i fagforeningen får innflytelse på mange plan, mens de som ikke har tro for å bli med på slikt, blir satt utenfor.

 

Fagforeningen ble opprettet blant annet på grunn av et ønske om bedret personalbehandling i organisasjonen. At det har vært mye svikt når det gjelder behandlingen av de ansatte, kan vi ikke komme bort fra. Her er det stort forbedringspotensial.

Likevel mener jeg det er å gå feil vei, å trekke inne tankegods fra fremmede ideologier. Også i det verdslige regiments ordninger, må vi tenke kristelig. Fagforeningenes ånd vil snart prege tenkningen innen det åndelige regiment. Da er vi inne på en vei som ikke vil bli til velsignelse for Guds rike.

(Revider artikkel publisert i 2010)