Å lede et møte er en viktig oppgave i Guds forsamling. Oppgaven ligger til det allmenne prestedømmet, men noen har ei spesiell nådegave til dette.
Fordi vi mennesker er forskjellige, vil også møteledelsen bli det. Den som skal lede et møte bør framtre mest mulig naturlig, ikke som kopi av andre. Vi må vokte oss for å forme alle møteledere i ei form, noe som for øvrig gjelder alle oppgaver i Guds rike. Nådegave og naturlig menneskelig utrustning bør prege tjenesten.
Det kan derfor være en fare med å gi råd. Oppfattes det som skrives som råd, kan det likevel ha sin misjon. Vi kan alle ha nytte av å tenke gjennom hvordan vi ferdes i Guds forsamling. Følgende er tanker til ettertanke. Noe av dette kan møteleder selvsagt deligere til andre.
Forberedelse
-Forbered møtet i bønn. Be om Den Hellige Ånds nærvær over møtet. Be for forkynneren og andre som skal delta, at de må få et budskap å gå med. Be om at Gud må drive sitt folk til møtet og kalle inn uomvendte. Be også om lydhørhet og ledelse for deg som møteleder.
-Ta gjerne kontakt med taleren på forhånd for å kontrollere at alt er OK med tidspunkt, om taleren trenger spesielle hjelpemidler, behov for overnatting m.m.
-Gjør møtene godt kjent. Hemmelige møter er en uting i Guds forsamling i et fritt samfunn. Plakat, internett, annonse i avis og nærradio og sms er noen måter å spre informasjon om møtet på.
-Sett gjerne opp en plan for møtet med sanger du ønsker skal synges, men vær åpen for å endre på det som er planlagt og å finne nye sanger i tråd med forkynnelsen. Be om ledelse.
Før møtestart
-Sørg for at huset er oppvarmet, eventuell snø fjernet fra inngangspartiet, parkeringsplass måket.
-Møte opp i god tid før møtet begynner, det vil si 20-30 minutt. Møtedeltakerne må komme til åpen dør.
-Sørg for at lokalet er ryddig før folket kommer, at sangbøker er på plass og at høytaleranlegg er slått på. Be også eventuell teknikker komme i god tid før møtestart for å sørge for at alt utstyr er klart før møtet begynner.
-Stå gjerne i døra og ønsk folket velkommen. Sørg for at nye føler seg inkludert og velkommen.
Åpningsord
-Det er ikke møteleder som skal forkynne Guds ord. Åpningshilsenen skal være kort. Et enkelt vitnesbyrd om noe som er blitt godt for deg, eller noen få setninger for å understreke bibelordet. Har du ikke fått noe ord, kan du lese et lite bibelavsnitt uten kommentarer. Noen ganger kan det være naturlig å starte møtet med bønn uten noe bibelord. Lange åpningsord kan stenge både for forkynneren og for tilhørerne.
-Spør gjerne noen andre misjonsvenner om å ha åpningsord.
-Be ei kort bønn for møtet. Åpningen er ikke tid for vidtfavnende forbønn.
-Møteleder bør normalt snakke minst mulig mellom innslagene.
Fellessangen
-Fellessangen er en viktig del av møtet. Den skal være både til vekkelse, oppbyggelse og bønn.
-Bruk Sangboka. Her er det sanger som er prøvd og innholdet funnet å holde mål. Er det projektor i forsamlingen kan også andre sanger brukes, men språket må være forståelig for alle og innholdet sentralt.
-I offentlig møtevirksomhet bør ikke sanger med fremmed språk brukes. Unntak kan være som misjonsinnslag, sanger fra misjonsmarken. De fleste barn og voksne har problemer med å få med seg innholdet hvis sangen er på et fremmed språk.
-Spør gjerne taleren om han har sanger han ønsker før og/eller etter talen.
-Fellessangene som brukes etter talen bør så langt som mulig gå i tråd med innholdet i forkynnelsen. Det er derfor en stor fordel om møtelederen er godt kjent i Sangboka og kan finne sanger underveis.
-Noen steder brukes lange allsangssekvenser i starten av møtet. Dette vil jeg advare i mot.
Sanginnslag
-Få gjerne med solister eller sanggrupper. Sangkreftene er med å utfylle forkynnelse og vitnesbyrd.
-Vær nøye med hvem som spørres. De som synger må ha et budskap og vitnesbyrd gjennom sangen. De skal ikke underholde.
Underholdning
-Når vi samles i Guds forsamling, er det ikke for å få god underholdning, men for å få et møte med Jesus i de helliges samfunn.
-Et glimt i øye og en god replikk kan være med å løse opp, men må ikke overdrives.
-Dans og drama er med å fortrenge og skygge for forkynnelsen og bør ikke brukes.
-Applaus etter sanginnslag el.l. vitner om at det er framføringen som er i fokus, ikke innholdet.
Forkynnelse
-Luther sa at alt kunne utelukkes i gudstjenesten, bortsett fra forkynnelsen. Forkynnelsen av Guds ord er det sentrale i møtet. Forkynneren må få god tid til utleggelsen av Guds Ord.
Bønne- og vitnemøte
-På de fleste møter bør det gis anledning til korte vitnesbyrd, bønn og forbønnsbegjær.
-Det er ikke unaturlig at møteleder konfererer med forkynneren om ordet skal gis fritt, ikke minst i møteserier.
-Er det åpent, kan vi gjerne bruke god tid til bønn og vitnesbyrd. Er det stengt, må det ikke hales ut. Mas om å ta ordet eller kjeft for at folket tier bør ikke forekomme.
Misjonsoffer
-Misjonsofferet er en del av gudstjenesten. Det bør derfor gis mulighet til å gi en gave til misjonen på alle møter.
-Kollekten må telles på møtet og kvitteringen underskives av to personer.
Avslutning
-Ha klart alle bekjentgjørelser på forhånd. Gjør disse så korte og klare som mulig.
-Møtene må ikke hales ut unødig.
-Innby gjerne til samtale og sjelesorg i forståelse med forkynneren.
Etter møtet
-Se etter at møtelokalet er presentabelt etter møtet og at varmen er skrudd ned.
-Be om at budskapet som er sådd må bære frukt.
For mange år siden skrev daværende heimesekretær Steinar Hunnestad noen lignende råd i Utsyn. Jeg var da ung og fikk god hjelp av de rådene. Så understreker jeg igjen at dette er råd til ettertanke, ikke ei form alle skal inn i. Det viktigste er at det blir samling om Guds ord, ikke at møteledelsen er helt "etter boka".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar