søndag 10. mai 2009

Tjenestedeling mellom menn og kvinner



Ulike syn i NLMFå spørsmål har vært så mye debattert på NLMs generalforsamlinger som spørsmålet om kvinnens tjeneste. Debatten har først og fremst gått på om kvinnen kan ha stemmerett på GF eller ikke. På 1990-tallet ble denne debatten mer dyptgående. For da viste det seg at det i tillegg til ulike syn på hva GF er, var det også kommet inn et nytt bibelsyn hos oss. Et bibelsyn som ikke uten videre aksepterer bibelens tale om tjenestedeling mellom menn og kvinner.

Bibelsyn
I alle slike spørsmål er det avgjørende at vi bøyer oss for Guds ord. Hele Bibelen fra første til siste vers er Guds ord til oss. Vi diskuterer ikke med Guds ord, vi bøyer oss for det. Bibelen er klar i all spørsmål. Er det noe vi ikke forstår, er det ikke Guds ord som er uklart. Da er det vår forstand som ikke strekker til. Sier Guds ord noe om en sak på flere steder, skal vi la de klare ord tolke de uklare(2 Pet 1,20-21)

Det allmenne prestedømmeI GT var det en egen prestestand. Denne ble fullendt i den store Presten, Jesus Kristus. I menigheten etter at Jesus har fullført frelsesverket, er alle Guds folk prester(2 Pet 2,9). Dette gjelder kvinner som menn. Vi er satt i Guds menighet til å tjene med den nådegave som vi har fått. Og alle kristne har fått minst ei nådegave. Det finnes mange ulike nådegaver nevnt i Bibelen. Se for eksempel 1 Kor 12,28ff og Rom 12,6ff.

LikeverdEn annen bibelsk sannhet som er viktig i denne sammenheng er at Guds ord lærer oss at det er ingen gradsforskjell mellom menn og kvinne i Guds rike. Nei, her står vi alle på like fot. ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus.” (Gal 3,28) I Guds rike er det fullt likeverd mellom kjønnene.

Ulike tjenester
I tillegg til dette taler Guds ord om ulike tjenester i menigheten. Disse skal fylles ut fra nådegave, tillit og utrustning. Bibelen nevner mange tjenester. Noen av dem er nok ulike benevnelser på den samme funksjon. Slike tjenester som Bibelen nevner, er hyrde, eldste, evangelist, profet, diakon, lærer m.m. Noen av disse tjenester sier Guds ord at kvinnen skal slippe. Det pålegges mannen å utføre disse. Det er en deling av oppgaver, ikke en gradering av verd.

Hva kvinnen skal slippeDe to viktigste tekstene om dette er 1 Kor 14,34ff og 1 Tim 2,11ff. I Korintierbrevet står det: ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnen tie i menighets-samlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. …det jeg skriver til dere, er Herrens bud.” Her ser vi at dette er noe som gjelder alle Guds menigheter og at det er et Herrens bud!

I 1 Timoteusbrevet står det: ”En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.” Her ser vi det tales om læreansvar og en ”hodefunksjon”, og at dette er en ordning Gud har satt fra skapelsen av. Se også Ef 5,22ff.. Denne hodefunksjonen er spesifikt omtalt i Ef 5,22ff. Her er det tale om ekteskapet, der kvinnen skal underordne seg mannen i alle ting.

Hvordan skal dette forstås?
Opp gjennom all tider har dette blitt forstått av de feste bibeltro forkynnere og lærere, at det er en spesiell tjeneste i menigheten som Gud pålegger mannen. Denne tjenesten er å ha ansvaret for læren og å være hyrde for Guds menighet. Det har vært og er ulikt syn på hvilke konkrete tjenester i vår tid dette gjelder, men selve prinsippet er helt klart i Guds ord.

Konsekvenser for NLMMenighetsordningen på Bibelens tid er ikke lik den vi har i vår tid. Guds ord er det samme og gjelder like mye for oss som for menigheten på NTs tid. Men hvordan forstår NLM dette inn i vår organisasjon?

A. Generalforsamlingen var NLMs høyeste organ i alle saker inntil 1997. Den avgjorde også lærespørsmål. Derfor var den sammensatt kun av menn.

B. Rådsmøtet. I 1997 ble GF åpnet for kvinner. Men da ble øverste myndighet i lærespørsmål overført til Rådsmøtet. Dette møtet består av menn, i hovedsak valgt av de ulike kretsene.

C. Hovedstyret. Dette styret er det øverste organ i misjonen vår mellom generalforsamlingene. De har et klart hyrde- og læreansvar og består derfor av menn.

D. Kretsformann og nestformann i kretsstyret. Kretsstyrene er øverste styrer i kretsene. De har ikke i sammen grad læreansvar som hovedstyret. NLM har derfor valgt at formann og nestformann i kretsstyrene skal ha et særlig hyrde- og læreansvar i kretsene og skal derfor være menn. Kvinner kan være ordinære medlemmer av kretsstyret.

E. Ulike stillinger. Flere av stillingene som ansatte i NLM har, innebærer et særlig lære- og hyrdeansvar. Ansatte i følgende stillinger skal derfor være menn: De øverste lederne ved hovedkontoret, rektorene ved bibelskolene, feltlederne på misjonsmarkene, kretsledere og forsamlingsledere.

F. Eldsteråd. Noen få forsamlinger har opprettet egne eldsteråd. Disse består av menn.

G. Forvalter av sakramentene. Denne oppgaven blir også tillagt menn, ut fra at det ligger en hyrdefunksjon til denne oppgaven

Dette er de viktigste stillinger og tillitsverv som NLM sier skal være tillagt menn. Alle andre stillinger og tillitsverv er derfor i prinsippet åpent for både kvinner og menn.

Kvinnelig forkynner?
Hva så med forkynnertjensten? Kan en kvinne være forkynner? På dette spørsmålet har det aldri vært stor uenighet i NLM. Det har vært noen få kvinnelige forkynner helt fra de første årene. Kvinnelige misjonærer har også reist og forkynt Guds ord og fortalt fra misjonsmarkene. I noen få forsamlinger har det imidlertid vært forbeholdt menn å tale på ordinære søndags formiddagsmøter. Dette møtet har da blitt regnet som hovedsamlingen i menigheten, der læren står i sentrum.

Både Bibeltrogna venner i Sverige og Luthersk Missionsforening i Danmark har tillagt forkynnerne en hyrde og lærefunksjon. Det betyr at kvinner ikke kan være forkynner i disse organisasjonene.

Hvordan kan vi i NLM tenke slik vi gjør, når det står at kvinnen skal tie i forsamlingen? Det gjør vi fordi vi prøver å se Guds ord i sammenheng, slik vi lærer bl.a. i 2 Pet 2,20. I avsnittene som taler om at kvinnen skal tie i forsamlingen, er det snakk om lære- og hyrdeansvaret. Det står flere steder i Guds ord at kvinner var aktivt med i veiledning og forkynnelse. Vi taler med andre ord om ulike forkynnernådegaver som lærer, profet og evangelist.

Øivind Andersen(avdød Fjellhaug-lærer) sier om profetisk tale: ”Med profetisk tale menes en åndsfylt Kristus-forkynnelse på basis av det profetisk-apostoliske ord”. Dette har han belegg for i 1 Kor 14,3: ”Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.” I 1 Kor 11,5 står det hvordan kvinnen skal te seg når hun taler profetisk. Det betyr altså at kvinnen kan tale profetisk, men hun skal ikke ha ansvaret for læren.

Vi kan også merke oss at det var kvinner som fikk ansvar for å forkynne at Jesus var stått opp av graven. I Ap.gj 18,26 står det om Priskilla. Sammen med sin mann tok hun seg av Apollos og ”la Guds vei nøyere ut for ham.”

Kvinnelige presterHvordan kan vi være strekt imot kvinnelige prester, og samtidig åpne for kvinnelige forkynnere? Å være prest i Den norske kirke er per instruks å være hyrde for menigheten. Dette er i strid med Guds ord. En kvinnelig forkynner, som har nådegave til profetisk tale eller evangelist, er ikke en hyrde eller lærer for menigheten. Bibelen taler altså om ulike tjenester og nådegaver.

Derfor kan en kvinnelig forkynner med frimodighet vitne ut fra Guds ord. Den kvinnelige presten derimot har gått inn i en tjeneste som i følge Guds ord har blitt pålagt mannen. Derfor har hun en tjeneste i strid med Guds ord.

Ytterligere konkretisering
Det er alltid vanskelig å skulle konkretisere Guds ord inn i vår menighetstenkning når det gjelder tjenestedeling mellom menn og kvinner. At Guds ord taler om en slik tjenestedeling er helt klart. Å si noe annet vil være å fornekte Guds ord.

I avsnittet ”konsekvenser for NLM” har jeg nevnt de stillinger og tjenester som vi i NLM har vedtatt skal være for menn. Det betyr ikke at lista er fullstendig. Under vil jeg nevne noen tanker jeg har gjort meg angående ulike stillinger og tillitsverv i misjonen. Vi må absolutt kunne leve med at vi ser ulikt på enkelte konkretiseringer av tjenestedelingen, men det er ikke til å leve med at Guds ord forektes på dette området.

A. Kretsstyret. I Stavanger krets har de vedtatt at hele kretsstyret skal bestå av menn. Dette fordi de mener at kretsstyrt har et ansvar som kommer inn under hyrde og lærefunksjonen. Dette gjelder ikke minst med tanke på ansettelser av forkynnere. Jeg deler Stavanger krets sitt syn. Dette også ut fra Bibelens tale om mannen som kvinnens ”hode”. Kretsstyret er kretsens øverste organ. Det leder og er ansvarlig for arbeidet i kretsen.

B. Bibelskolelærer. Det har i mange år vært ansatt noen få kvinnelige bibelskolelærere i NLM. Disse har i liten grad hatt ansvar for ren bibelundervisning og troslære. Jeg kan ikke forstå annet enn at bibel- og troslæreundervisningen må ligge til mannen. Det gjelder i høyeste grad lærespørsmål.

C. Forkynnere med ansvar for bibelundervisning for voksne bør også være menn. Da tenker jeg på den klart læremessige forkynnelse. Dette gjelder også bibeltimeholdere på store arrangement og profilerende samlinger. Her er det imidlertid vanskelig og skille mellom de ulike nådegaver, så vi må trø varsomt.

D. Avdelingsledere. I misjonen er det mange stillinger som innebærer lederansvar og som ikke er nevnte over. Dette gjelder bl.a. ledere på misjonsfelt, misjonssekretærer og andre avdelingsledere ved hovedkontoret og rektorer ved videregående skoler. Både ut fra ”hode-tenkningen” og at disse stillingene nødvendigvis vil innebære en vesentlig grad av hyrdefunksjon, bør kvinner være fritatt slike stillinger.

E. Foreningsformenn i foreninger med offentlig møtevirksomhet. Det har vært vanlig i foreninger med mange medlemmer, at en av de ”eldste” blir valgt til formann. Men det har ikke vært lagt en eldstefunksjon til selve formannsvervet. Derfor har det noen steder vært kvinnelige foreningsformann. En er ”eldste” i kraft av nådegave og tillit, ikke i kraft av verv. Det er imidlertid helt naturlig i forsamlingene er at det velges en mannlig formann som har tillit som åndelig leder.

F. Søndags formiddagsmøter. Jeg kan ikke se at det er forskjell på forkynnelse søndag formiddag, i forhold til forkynnelse søndag kveld eller fredag kveld. Skille i syn her går altså ikke på klokkeslettet og dag for møtet, men på synet på hva et søndags formiddagsmøte skal være. Så langt jeg kan se har vi ikke i vår bedehussammenheng tillagt dette møtet annen vekt enn andre møter, slik de gjør bl.a. i Den Norske Kirke. Der er gudstjenesten søndag formiddag hovedsamlingen med vekt på lære og sakramentforvaltning.

Jeg kan altså ikke se at det er galt at ei kvinne er taler på et søndags formiddagsmøte. Dette ut fra at jeg ser på søndag formiddagsmøte på samme måte som møter til andre tidspunkt. Men dersom forsamlingen bestemmer at søndags formiddagsmøte skal være tilnærmet det Guds ord nevner som ”menighetssamling”, skal det være menn som er forkynnere.

I dette spørsmålet bør vi ta lokale hensyn. Vi må ikke stelle oss slik at noen av medlemmene må holde seg heime fra møter av samvittighetsgrunner.

Sunn romslighetI synet på flere av disse tillitsverv og stillinger jeg har omtalt i avsnittet over er det ulike meninger i organisasjonen vår. Det mener jeg det må være rom for. Vi skal forsvare vår overbevisning ut fra Guds ord. Men vi må kunne se noe ulikt på enkeltspørsmål og samtidig stå sammen som brødre og søstrer i tjenesten i misjonen.

Avvis vranglærereI våre dager brer vranglæren om seg i det norske folk. Kvinnelige prester, homofil praksis, livets to utganger, samboerskap er bare noen stikkord der Guds ord fornektes i dag. Vi må avvise vranglæren og vranglærerne i menighet og forsamling. Bibelen advarer oss mot å ta i mot dem og å gå og høre på dem!

4 kommentarer:

Tom Jones sa...

VELDIG bra skrevet og til mye hjelp for meg da jeg skulle forklare kjæresten min hvorfor hun ikke kunne være prest.
Tenker jeg skal ta en titt på resten av bloggen din og se om jeg kan lære noe mer.
Stå på med det bra arbeidet!

Anonym sa...

Hei!

Veldig oppklarende tekst. Takk.
Så til de deler jeg trenger avklaring på hvis du har anledning: Er det jeg som ikke ser noe du ser? Eller leser jeg feil/misforstår deg. Hvordan kan en kvinne forkynne for en menighet? Og hvordan kan en f.eks definere seg bort i fra at et søndagsmøte er et menighetsmøte (med menigheten selvfølgelig, hvem ellers?)?

Sitat fra din tekst, men med mine kommentarer i ().
------
Vi kan også merke oss at det var kvinner som fikk ansvar for å forkynne at Jesus var stått opp av graven. (Dette er da ikke forkynnelse for menigheten, det er ren videreformidlig av et budskap fra øyenvitner uten videre bearbeiding av budskapet)I Ap.gj 18,26 står det om Priskilla. Sammen med sin mann (med sin mann, altså ikke uten sin mann) tok hun seg av Apollos og ”la Guds vei nøyere ut for ham.”
-----

Jeg er ikke overbevist om at gjengs praksis i NLM med bruk av kvinnelige forkynnere er i samsvar med Guds ord. Og jeg mener at man skal være forsiktig med å detaljdefinere en nisje hvor det tillates, trass i Guds ords tydelige bud. Det virker nesten som om man definerer med det forhåndsbestemte mål for øyet at "jo kvinner skal kunne undervise menigheten".
Det eneste "motargumentet" mot min argumentasjon er at profetinner er nevt et par ganger i positiv sammenheng. Men forkynnelse er vel forbeholdt mannen (der hvor det finnes menn som er skikket)?

mvh
Fredrik S.

Ove Sandvik sa...

Hallo Fredrik

Takk for tilbakemelding på blogginnlegget mitt fra 2009. Når jeg skriver såpass detaljert som jeg gjør, er det med en stor porsjon ydmykhet fordi dette er krevende tekster å anvende inn i vår tid og vår måte å organisere oss på. At noe kommer til andre konklusjoner enn meg i anvendelsen av teksten, har jeg stor respekt for. Men jeg mener det går et avgjørende skille med dem som avviser selve prinsippet om tjenestedeling. Da må en fornekte deler av Guds ord.

Hvis vi bare hadde lest tekstene i 1 Kor 14,34ff og 1 Tim 2,11ff, er det knapt noen som ville kommet på å åpne talerstolen for kvinner. Men Bibelen selv sier at vi må lese hele Guds ord i sammenheng. Den sier noe om et allment prestedømme (1 Pet 2,9), den sier noe om at alle Guds barn har sine nådegaver (Rom 12,6ff) og den taler om ulike forkynnernådegaver: «Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,» (Ef 4:11)

Så langt jeg kan forstå sammenhengen i disse og andre tekster er det hyrde og lærer som er forbeholdt menn. Evangelist og profet kan også være kvinner. Derfor forstår jeg Ordet slik at det er åpenhet for kvinner med nådegave til profetisk tjeneste (1 Kor 14,3) og evangelist. Men dermed forstår jeg også tekstene slik at ren læreforkynnelse er forbeholdt menn med nådegave til det. Jeg mener derfor at kvinner ikke kan være lærer i bibelfag/teologi bl.a. Men å finne klare grenser er vanskelig.

Jeg ser at eksemplene jeg nevnte med kvinnene ved graven og Priskilla ikke er tungtveiende, men at de er uten vekt, synes jeg er å gå for langt. Jeg kan ikke finne noe bibelsk belegg for at møte søndag formiddag skal være av en annen karakter enn søndag kveld eller torsdag kveld. Lærer Guds ord at ei kvinne kan være evangelist og profetinne, må hun kunne tale likeså vel på søndag formiddag som onsdag kveld. Forstår en Guds ord dit hen at kun menn skal forkynne, er jo saken om dag og klokkeslett uaktuell.

Dette ble ingen grundig respons, men noen linjer om min forståelse av dette. Kanskje ikke mye nytt i forholde til blogg-innlegget.

Vennlig hilsen Ove

Anonym sa...

Hei igjen!

Tusen takk for svar.
Jeg har de siste dagene lest gjennom Josvas bok og kom til Dommerne. Og der var det noe som rokket ved min forståelse av en kvinnes mulige posisjon i Guds rike på jord: Debora var jo faktisk en kvinnelig dommer valgt av Gud og hun styrte Guds folk som Israels øverste leder på jord i flere år og skiftet rett mellom dem.

Digresjon: Må presisere at jeg hele tiden er på søken etter sannheten og ikke etter bekreftelse på mine nåværende meninger. Tvert om så "prøver" jeg mine meninger og ser om de holder seg (mot Guds ord).

Tilbake til saken: Jeg googlet litt og kom over denne grundige redegjørelsen om temaet kvinnelige ledere i menigheten: http://www.norkirken.com/artikler/kvinner.html
Denne artikkelen supplerer med informasjon om grunntekstens greske ord, og info om menighetene som det er skrevet til og sammenhengen menighetene står i, i tillegg står det litt om sammenhengen selve versene står i, i selve brevene fra Paulus. Dette rokker ved min opprinnelige forståelse av "problemstillingen" og jeg heller nå på kort tid faktisk litt mot den forståelsen som artikkelen fra norkirken presenterer.

Jeg har alltid prøvd å forstå Guds ord, men der hvor jeg ikke forstår fullt ut, har jeg for meg selv tenkt at det er best å ta det "som det er/bokstavelig". Men i dette tilfellet lurer jeg på om jeg har misforstått/tatt ut av sammenhengen hva Paulus mener.

Hvis du får lest artikkelen fra Norkirken, må du gjerne kommentere den her. Hvis ikke så forstår jeg det. Nok en gang: Takk for svaret du kom med.

Gud velsigne deg

mvh
Fredrik S.