Vi trenger ikke noe kirkesamfunn

Rådsmøtet i NLM vedtok mot fem stemmer, å anbefale at det opprettes et NLM-kirkeregister. Personlig var jeg en av de fem som gikk imot dette, men jeg uttalte at jeg kunne stemme subsidiært for forslaget som fikk flertall. Det kan jeg ikke lenger.

Jeg meldte meg ut av Den Norske Kirke(DNK) for over ett år siden. Jeg deler DNKs bekjennelsesgrunn, men de kirkelige samlinger i gudstjenesten har aldri vært min åndelige heim. Den har vært og er på bedehuset. Jeg har aldri sett på DNK som noen sann bibelsk kirke, kun statens religonsvesen. Derfor er ikke medlemskap i DNK noen samvittighetssak for meg.

Årsaken til at jeg har vært medlem i DnK inntil for ett år siden, er at statskirka har vært med på å prege samfunnet vårt på en god måte, ikke minst i skole og lovverk. De kristne grunnverdier har stått sentralt i landet vårt gjennom århundrer. Her har statskirka betydd mye.Nå uthules dette fullstendig, dessverre. Fosterdrapsloven har vi hatt siden 70-tallet. Nå fjernes kristendommen fra skolen, ekteskapets særstilling er fjernet til fordel for en kjønnsnøytral lov.

Det er sårt å oppleve at biskoper og kirkemøtet løper sammen med politikerne i denne avkristning. Det har alltid vært vranglære i statskirka, sammen med den sunne lære. Nå har imidlertid kirkens øverste organ vedtatt å akseptere synden, gjennom sitt homofilivedtak.Samlet sett ser jeg derfor ikke noen hensikt i å bli stående som medlem i DNK. Jeg har derfor valgt å melde meg ut.

Men, jeg er fortsatt med i Guds kirke. Den er samlingen av Guds folk, der Ordet forkynnes rett og sakramentene forvaltes rett.Min tilhørighet er som før, i Misjonssambandets forsamling og forening. Jeg vil derfor ikke melde meg inn noe annet kirkesamfunn. Heller ikke et eventuelt NLM-kirkeregister. Kirken er en åndelig størrelse. Det er ikke nødvendig å stå tilsluttet noe registrert kirkesamfunn. Det eneste register som teller, er å få stå i livets bok.

Dette er en personlig beslutning. Jeg vil ikke verken anbefale eller fraråde andre til å gjøre det samme som meg. Mange lokale forhold spiller inn. I en slik sak må hver enkelt misjonsvenn føle stor frihet til å handle ut fra sin egen overbevisning.Men situasjonen i folket vårt og i statskirka gjør det om mulig enda mer nødvendig å bygge opp et sterkt og selvstendig lekmannsarbeid som er helt uavhengig av embete og stat.

Det er to grunner til at jeg har kommet til at jeg ikke kan støtte opprettelsen av et kirkeregister i NLM. For det første er det stor usikkerhet om hva et slikt register vil innebære av forpliktelser, administrasjon og økonomi. Er det kun en database, har jeg ingen problemer. Men er det så enkelt?

Den andre grunnen er en dårlig erfaring med et uskyldig forsamlingsvedtak på en tidligere GF. Vedtaket da var at NLM i tillegg til å bestå av forninger og misjonslag, også består av forsamlinger. For mange var dette et selvfølgelig tillegg. Det har alltid vært forsamlinger i NLM. I ettertid har vi sett at mange har lagt mer enn en formalitet i dette vedtaket.

Jeg frykter for at noe lignende vil skje med et vedtak om kirkesamfunnsregister. Det kan lett bli tolket som et første skritt mot at NLM blir et eget kirkesamfunn. Det vil igjen føre til en enda sterkere frikirketenkning enn vi opplever i dag. Dette vil være et brudd med det som er vårt kall som misjonsorganisasjon og lekmannsbevegelse.

Hvis det likevel blir flertall for et slik kirkeregister, må det være et rent NLM-register. Jeg har ikke tro på ei felleskirke med andre organisasjoner. Vi får stå sammen med dem på våre felles bedehus, men la oss arbeide i hver vår båt.

NLMs kall er vekkelse og misjon. For å være tro mot dette kallet trenger vi å styrkes som en bibeltro forkynner-, lekmanns- og nådegavebevegelse. Vi trenger ikke økt fokus på kirkestruktur.

Vi må nå ut med det frigjørende evangeliet for syndere, både i Norge og til jordens ender. Til en slik strategi er vi hjelpeløse. Vi er fullstendig avhengig av Jesus og hans nåde.