Vårens møteuke på Sola var 19.-23. februar. Misjonsfolket på bedehusene Ljosheim og Salem har slått sammen arbeidet, men har møter på begge bedehusene.
Det er forkynner Kolbjørn Bø som er leder for Sola misjonsforsamling. Han og familien driver et gårdsbruk på Kolnes, mellom Sola flyplass og Tananger. I nabobygda Sømme ligger bedehuset Salem. Siden flokkene på dette bedehuset og på Ljosheim bedehus i Sola sentrum er små, ble de enige om å samarbeide om møtevirksomheten.
Under møteuka var de to første møtene på Ljosheim, mens møtene i helga var på Salem. Kolbjørn Bø var møteleder på alle samlingene. På onsdag og torsdag var det mellom 15-25 som kom til samlingene. Predikanten bodde heime på Jørpeland, men ble etter møtet på torsdag invitert til kveldsmat hos en gammel kollega, Einar Sunde, og kona Mari.
Møtene i helga var på Salem kl.19.00 fredag og lørdag og kl.11.00 på søndag. Fredag kveld var predikanten og ett par ektepar til på kveldsmat hos Marianne og Kolbjørn Bø. På lørdag ble det gitt mulighet til vitnesbyrd, og noen i forsamlingen delte et Guds ord. Også på disse møtene var vi rundt 20-25 som møtte opp. Siste møtet var som nevnt søndag formiddag og da var det også kaffe etter møtet.
Det er bedehus i seks ulike bygder i Sola kommune. Disse er i tillegg til de to nevnte, på Dysjaland, Rege, Røyneberg og Tananger. I 1903 ble Sirdalspresten Bernt A. Lindeland utnevnt til sokneprest i Håland, som da omfattet Madla og Sola. Lindeland var en prest utenom det vanlige. Han var vekkelsesforkynner med tilknytning til Indremisjonsforbundet. Han var prest i Håland fram til 1912, og i denne perioden ble det gjennomgripende vekkelser i de fleste av disse bygdene. Og som en frukt av vekkelsene, ble det bygget bedehus.
Lindeland var som mange av datidens vekkelsespredikanter, radikal i forkynnelsen og ofte også i uttrykksmåte. Det fortelles at det en gang kom en mann fra Sola til Lindeland og ba om attest for å begynne som predikant. Lindeland svarte at han skulle få følgende attest: «Denne mann har store tanker om seg selv og er helt uduelig til tjenesten». Han ble ikke predikant, men gikk i seg selv.
Jeg vil ta med et kort glimt fra de ulike bedehusenes først historie, hentet fra «Kristenliv i Rogaland» (Jakob Straume) og «Bedehusene i Rogaland (Johannes Kleppa og Alf Henry Rasmussen):
Vonheim Røyneberg
På Røyneberg ble vekkelseskristendommen rundt år 1900 regnet for alt for løs og lett av de gammeltroende. I 1909 fikk imidlertid Kinamisjonens emissær Bjørn Aasbø tale der. Folk ble vakt, men før vekkelsen fikk ta tak, ble bedehuset stengt fordi det skulle males. Aasbø kom igjen i 1919, og da ble flere frelst i en vekkelse. Etter denne vekkelsen ble det stiftet et misjonslag for NLM på Røyneberg med 15 medlemmer. Det ble også startet et barnelag. Sofia (Aasbø) og Arne Røyneberg var ledere for NLM. Vonheim bedehus ble bygget i 1904. Av senere vekkelser kan nevnes en stor vekkelse i 1934 ved Gustav Bygnes (NMS) fra Karmøy.
Ljosheim Sola
Misjonssambandet fikk sitt misjonslag i Sola sentrum i 1916. Det var Per Klingsheim, hans sønner Johan og Torger Klingsheim, Kristine og Rasmus Vigdel, Marie Klingsheim, Rasmus Hellestø, Karen Myklebust og Marte Håland som var de første medlemmene. Ljosheim bedehus ble bygget i 1924, men ble revet av tyskerne i starten av 2.verdenskrig. Nytt Ljosheim ble bygget midt i sentrum av Sola i 1948. På 1980-tallet ble hovedveien i Sola sentrum lagt om, noe som førte til at det ble upraktisk med bedehus kloss i veien. Et tredje Ljosheim ble derfor bygget litt utenfor sentrumskjernen og sto ferdig i 1990.
Salem Sømme
Salem bedehus var en frukt av Lindeland-vekkelsene. Lindeland kalte sammen kristenfolket i området i 1907 og oppfordret dem til å bygge bedehus. Vedtak ble fattet og bedehuset ble innviet 1. januar 1908. Ingvald Slethei var en sentral leder på bedehuset før krigen. Bedehuset sto like inntil veien til Tananger, og mot slutten av 1970-tallet ble det klart at huset ville måtte vike plass for utvidelse av veien. Kommunen og Vegvesenet bidro derfor med betydelige midler for å bygge et nytt bedehus, og dette ble innviet 12. april 1981.
Emmaus Rege
Lindeland sto i en stor vekkelse på Rege i 1904. Denne vekkelsen resulterte i at Rege bedehus ble bygget samme året. I 1917 var det en ny stor vekkelse, denne gang ved Sven Foldøen og hans medhjelpere Reidar og Nils Berge, K. Norem og Ivar Idsal. I 1931 kom en tredje stor vekkelse på Rege. Da var det Olaus Østebø og Tore Tungland som var forkynnere. John Ulland opplevde også vekkelse da han hadde møter på Emmaus i 1935. Bedehuset fikk et tjenlig påbygg i 1987.
Dysjaland
I 1917 var det en større vekkelse på Dysjaland ved Knut Kallestein (NLM). Han bodde hos Ola Byberg. Sønnen til Ola, Vincent Byberg, ble frelst i denne vekkelsen. Det samme gjorde Karl Byberg, som senere ble predikant og kretssekretær i Troms og Finnmark krets av NLM. Denne vekkelsen snudde opp ned på hele bygda. En ny vekkelse kom i 1931 ved Olaus Østebø og Tore Tungland, og i 1938 og 1942 ved Kristoffer Oftedal. Bedehuset kom først i 1933, og det ble bygget på i 1963 og i 1977. Det ble også bygget et uthus (1965) og et eget guttelagshus (1971).
Betania Tananger
Det første bedehuset på
Tananger kom i 1904. Dette var i forbindelse med vekkelse ved Lindeland. Møtene
ved Lindland ble imidlertid holdt på kapellet, noe som ble mislikt av «de
høykirkelige». De ville ikke tillate disse møtene. Da svarte Lindeland myndig:
«Ja, da flytter vi bare over til bedehuset. Det kommer sjelden vekkelse fra den
offisielle prekestol. Vekkelsen kom fra døperen Johannes. Men han sto ute i
ørkenen, og var ikke kledd som en narr (prestekjole)». Bedehuset ble etter
hvert for lite og for upraktisk, så misjonsfolket bygget derfor et nytt
bedehus, Betania, i 1977. Det var vekkelser i Tananger i 1935 ved Torger
Klingsheim og i 1943 ved Mikael Landro (ImF).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar