Andreas Nebdal – første emissær i Stavanger krets

Da Stavanger krets av NLM ble stiftet i år 1900, valgte kretsstyret å ansette en blid sørlending som den første og eneste emissæren i kretsen. Hans navn var Sesias Andreas Nebdal.

Til vanlig kalte han seg for Andreas, og skrev seg ofte kun for A. Nebdal. Hvem var denne karen, som fikk det krevende kallet å være første forkynner for den da lille og kontroversielle misjonsorganisasjonen Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund?

Haugianervekkelse på Kvås

Garden Åmlia i Kvås, like nord for Lyngdal, var hovedsete for haugianerne i Kvås og bygdene rundt. I 1835 fikk Lyngdal besøk av den kjente haugianerpredikanten Elling Eielsen fra Voss. Han hadde tatt båt til Troms i 1832 og startet derfra på en flere år lang preiketur gjennom Norge. I 1835 kom han altså til Lyngdal-traktene og det brøt ut vekkelse.

En av dem som ble frelst i denne vekkelsen var den 20 år gamle odelsgutten fra Nebdal i Kvås, Ole Olsen Nebdal. Ole hadde mye kontakt med Lyngdalspresten Gabriel Kielland etter omvendelsen. Kielland var brødrevenn og hjalp Ole til et mer frigjort kristensyn enn det mer loviske haugianske. Ole overtok etter hvert heimegarden på Nebdal, og denne heimen ble en markert kristen heim i bygda. Ole ble gift med ei jente fra Bakke i Sira, som het Anne Tolene Thorsdatter Sandsmark. Anne var seks år yngre enn Ole.

Mange omreisende bibelbud og predikanter var innom heimen på Nebdal. Under folketellingen i 1875 bodde predikant Reinert Pedersen i heimen. En annen som var godt kjent i heimen til Anne og Ole Nebdal var Tormod Rettedal. Både Rettedal og Reinert Pedersen var også godt kjent med folket på Hebneshalvøya i Ryfylke. I 1879 var Rettedal på preiketur i Kjølvik, hvor han tok inn hos ungkaren Holger Kjølvik, som nylig hadde passert 30 år.

-Det er ikke meining i at du skal gå enslig, sa Rettedal til vennen Holger Kjølvik. Jeg kjenner ei jente i Lyngdal som vil passe godt for deg, fortsatte han. Dermed dro han fram et bilde av Sisilia Ånonsdatter fra Kvås. Sisilia var blitt frelst i unge år, og var en varm kristen. Hun var datter til søster til Ole Olsen Nebdal. Holger takket for hjelpa, og i 1880 ble de gift og ble sentrale misjonsfolk i Ryfylke.

Cesilia og Holger Kjølvik

Oppvekst på Nebdal

Anne og Ole Nebdal fikk åtte barn, hvorav en jente døde som nyfødt, og to gutter døde i unge år. Den yngste i søskenflokken fikk navnet Sesias Andreas. Han ble født 16. desember 1863 og døpt 2. juledag samme år. I kirkeboka er navnet Sesias innført som Cecias. Dåpen skjedde i Kvås kirke, og her ble han også konfirmert 6. oktober 1878. Av presten fikk han da attesten «meget god».

Andreas vokste som nevnt opp i en kristen heim. Han ville være en kristen også i ungdomstiden, men kjempet med troen og falt fra Gud. En kort periode var han fritenker. Han var da flyttet ut av heimen og nærmere sentrum av Lyngdal, på Austad. Her var det et rikt kristenliv, som påvirket fritenkeren fra Nebdal.

I 1885 forsterket kampen seg i Nebdals indre. Kampen ble så tøff, at Andreas vurderte seriøst å ta sitt eget liv. Han gikk ned til stranden og tenkte å binde en stein rundt foten, for så å kaste seg på sjøen. Før han kom så langt, hørte han en stemme bak seg som sa: «Det er en Gud!» Han snudde seg for å se hvem det var, men så kun en busk og noen blomster. Da var det som disse blomstene talte til han: «Er det rimelig at vi har skapt oss selv?» Der og da ble Nebdal overbevist om at det finnes en Gud. Han bøyde kne og ba: «Herre du som har skap alt, lær meg å kjenne deg.»

Om kvelden gikk han på møtet og hørte en gammel mann tale om hvordan Guds ånd førte folk til Jesus, og om frelsen i Jesus som var fri, for syndere som tok imot Ham. Etter møtet gikk Nebdal til predikanten og spurte om det var sant det han hadde sagt i kveld. Predikanten svarte ja, og Nebdal fortsatte å spørre: Kan jeg tro det slik som jeg er nå, at Kristus døde for meg og har betalt min skyld? Ja, det kan du trygt, svarte predikanten. Da var det som et dekke ble tatt fra Nebdals øye, og han ble løst og fri.

Andreas Nebdal

Familieliv på Vanse og Lista

Ikke lenge etter at han ble radikalt omvendt, fant han henne som han ville dele livet med. Hun het Karoline Amalie Korneliusssen, og var fra Hundingsland i Austad, Lyngdal. Hun brukte bare Amalie i dagligtale. Amalie og Andreas fikk fire barn: Olaf Anselm (f.1888), Rebekka Edwarda (f.1891), Otto Trygve (f.1893) og Signe Alfhild (f.1900).

Familien ble boende på Hundingsland fram til 1894. Da flyttet de til garden Skjoldnes på Vanse, hvor Andreas bygde nytt hus. I 1907 gjorde familien oppbrudd nok en gang, og kjøpte et gardsbruk på Eikevåg på Lista. Her ble familien boende fram til 1918. Da kjøpte familien et stort hus i Bukta ved Farsund for kr.3400,-. I tillegg til si egen jord, leide han også flere jorder av naboer.

Andreas var mye på farten, så mye av gardsdriften falt på kona og barna i de periodene han var på preiketurer. På sine eldre dager var han noe involvert i styre og stell i bygda. Han var blant annet varaordfører i Lister kommune og medlem av forstanderskapet i Lyngdal Sparebank.

Fra Agder 08.02.1980

Bibelbud og forkynner

Det tok ikke lang tid etter omvendelsen, før Andreas Nebdal begynte å vitne om sin frelser. Han reiste i perioder som bibelbud for Lutherstiftelsen. Det betydde at han reiste rundt og solgte bøker, og samtidig forkynte Guds ord. Sener ble han bokselger også for Jakob Traasdahl i Bergen og Laurits Nilsen i Mandal. I Mandal fikk han tett kontakt med en gryende misjonsvekkelse. Ungdommene Laurits Johnsen og Henrik Seyffart hadde begge misjonærkall og var blant de første Kinamisjonærene som reiste til Kina for det nystartede Kinamisjonsselskapet i 1891. Kontakten med misjonsvennene i Mandal gjorde at han gikk inn i Kinamisjonen i 1891.

Han opplevde å få være redskap til mange store vekkelser. Da familien flyttet til Lista, brøt det ut en stor vekkelse der, som resultat av Nebdals forkynnelse. Andreas sin mor kom fra Sandsmark på Sira, og han var ofte innom der for å forkynne Guds ord. Også her opplevde han flere vekkelser. I 1897 var han også hos søskenbarnet sitt i Kjølvik og forkynte Guds ord i bygdene i daværende Jelsa kommune.

Andreas Nebdal var varsom i ord og gjerning. Det ble sagt om han at han aldri sa noe vondt om ting han trodde var fra Gud. Han hadde et vekkende budskap i forkynnelsen. Han kom ofte ruslende langs veien med kalosjer, veske og paraply. Det var en fest å få han i hus, for han hadde stor sans for humor.

F.v G. Skuland, S.Tobiassen, G. Birkeland, A. Nebdal, K.Kristensen. 

Bak P S Eikrem, O. Syrstad, O. Sæth, Thv. Ladstein

Første forkynner i Kinamisjonen Stavanger krets

Kinamisjonen ble stiftet i 1891, men det gikk noen år før det ble dannet egne kretser for organisasjonen. I Rogaland ble Andreas Nebdal bedt om å reise rundt for å arbeide for danning av Stavanger krets våren 1900. En komite som arbeidet for denne saken, utstyrte han med en attest underskrevet av B. Høiland Gustav G. Gundersen og Ingvald M. Bowitz:

«Hermed bevidnes at emissær A. Nebdal er utsendt fra Stavanger bestyrelse for Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund for å virke i distriktene omkring Stavanger, og kan anbefale ham som en kjær broder i Herren, at virke for saken ved oppbyggelse og broderlig omgang.» Kretsen ble stiftet sommeren 1900, og Andreas Nebdal ble ansatt som den første og eneste ansatte forkynner.

Den første reiseruta hans var Tungenes, Fjørenes, Jæren, Gjesdal og Høyland. Sener ble det turer i hele Rogaland. Han opplevde mange vekkelser i disse årene, blant annet i Avaldsnes, Bore, Time og Randaberg. I 1901 ble det en stor vekkelse på Klepp. Her var det spesielt mange ungdommer som ble frelst. Han fikk også startet forening for Kinamisjonen. Vekkelsen vakte sterk motstand, ikke minst fra presten på Klepp og fra rektor ved Klepp folkehøgskule.

Siden Nebdal var eneste ansatte forkynner i Kinamisjonen i perioden 1900-1903, ble organisasjonen ofte forbundet med ham. De som ble frelst ved vekkelsene han sto i, ble kalt for «de nebdalske», et navn som ofte også ble brukt på Kinamisjonsfolket generelt de første åra.

Andreas hadde også møter hos søskenbarnet på Kjølvik og på Jelsa. Ryktene om disse møtene nådde også Årdal og Hjelmeland, og Nebdal ble bedt om å komme dit og ha møter. Høsten 1901 ble det vekkelse både i Årdal, på Randøy og i Askvik. Han fikk også ei misjonskvinne i Årdal til å starte barnelag. I Hjelmeland sto haugianerne sterkt, så han tenkte å reise forbi den bygda i frykt for strid. Etter sterke oppfordringer valgte han likevel å reise dit i desember 1901.

I Hjelmeland var det en ung prest, Mikael Hertzberg, som var sterk motstander av Kinamisjonen. Han møtte opp på møtet og etter at møtet var avsluttet, tok han ordet. Det ble en krass ordstrid mellom presten og Nebdal. Presten beskyldte Kinamisjonen for å være uluthersk i lære og kirkesyn. Midt i ordskiftet reiste flere av tilhørerne seg og gikk fra samlingen. Etter møtet skrev Hertzberg til Brandtzæg: «Jeg henstiller til Dem, som formand for Kinamissionsforbundet, at Nebdal eller andre emissærer i Forbundet ikke atter kommer til Hjelmeland (hovedsogn og Årdal anneks, Fister derimot undtaget). Dersom denne min henveændelse ingen frugt bringer, er jeg bange for at jeg kommer til at påklage forholdet offentlig i dagsavisene, hvilket jeg herved vil søge undgået». Presten hadde nok ikke fotfolket med seg, for ikke lenge etter ble det startet flere foreninger for Kinamisjonen i både Hjelmeland og Årdal.

Første møte med Andreas Nebdal annonsert i Aftenbladet

19.05.1900

Nye forkynnere

I 1903 var det kommet heim fra Amerika en nyfrelst ungdom med glød for å vinne ryfylkebuen med evangeliet. Ungdommen het Sven Foldøen, og reiste som forkynner uten å være tilknyttet noen organisasjon. Foldøen hadde slekt på Ombo, som fikk han til å tale på samlinger der. Det brøt ut vekkelse på øya. Litt lenger inne i fjorden, på Jelsa, sto Andreas Nebdal i vekkelse. Han fikk høre om denne friske ungdommen som sto i vekkelse på Ombo, og da møtene på Ombo ble avsluttet, fikk han Sven til å være med seg på Jelsa. For disse møtene fikk Sven kr.10,- i godtgjørelse. Etter dette ba Nebdal kretsstyret i Kinamisjonen innstendig om å kalle også Foldøen til forkynner i organisasjonen. Han ble hørt, og Foldøen skulle bli selve «Ryfylkebispen», og fikk være redskap til veldig mange og store vekkelser.

På Sørlandet hadde Nebdal blitt kjent med en annen ungdom som åpenbart hadde ei markert forkynnernådegave. Det var Johannes Daasvand fra Åseral. Han oppfordret misjonsvennene i Agder til å ansette Daasvand, men de ment han var for ung. Nebdal tok derfor Daasvand med seg til Rogaland, og her ble han ansatt som forkynner i 1906.

Andreas Nebdal

Langt liv som forkynner

Selv om Nebdal fikk oppleve mange og store vekkelser, var det også tunge tider innimellom. En gang han var på Sira og talte, var alt tungt og stengt for han. Han avbrøt derfor møtene og begynte å gå heimover mot Lista. Underveis møtte han ei myndig misjonskvinne fra Kvinesdal som han kjente godt. Hun het fru. Bie. Hun spurte Nebdal hvor han skulle reise. Han svarte at han ville reise heim, for han var trett og så ingen frukt av virksomheten. -Du tror vel du er ydmyk nå? svarte fru Bie. Ja, svarte Nebdal. Nei, nå er du nok ikke ydmyk, men du er for stolt til å reise omkring med det lille du har, svarte fru Bie. Dette vakte Nebdal og han reiste tilbake til Sira. Vel tilbake på Sira, brøt vekkelsen ut.

I Grimstad bodde den utflytta Hidra-buen Marie Tønnesen. Hun hadde hatt slag og var kommet på gamleheimen. Hun hadde imidlertid fått det for seg at hun skulle heim til Hidra en gang til før hun døde. Hun fikk ei venninne til å følge seg. I Kirkehamn tok hun inn hos herr og fru Nilsen. En dag de satt i stua, kom plutselig Nebdal inn. Da sa Marie: «Ja so, var det deg Far sende. Eg har bede han om å senda ein so me kunne få eit godt møte, men eg visste ikkje kven han ville senda. No må du Ida springa og seia ifrå at det blir møte på bedehuset i kveld.» Nebdal hadde gått på båten i Flekkefjord og tenkte seg heim til Farsund. Men båten gikk kun til Hidra den dagen. Han visste det, men hadde ikke sanset seg. Dermed kom han ikke lenger enn til Hidra, og denne gang som gamle Marie Tønnesen sitt bønnesvar.

Huset Andreas Nebdal kjøpte i 1918

Etter 1910 reiste Andreas Nebdal også mye som forkynner i andre deler av landet. Også her ble det ofte vekkelser. Han var blant annet i Fen, Hella, Sønderled og Ulefoss i Telemark. Under folketellingen i 1910 var han i Valestrand i Hordaland. Her bodde han hos misjonsmannen Ole Olsen Lindaas.

I 1936 overlot Andreas garden i Farsund til sønnen Anslem. De andre barna var bosatt i Oslo, Sauda og på Åkra på Karmøy. Andreas døde hos datteren på Åkra, 13. oktober 1949 og ble begravet i Farsund 21. desember. Han ble 86 år gammel.

Fra Aftenbladet 17.10.1949

Kilder

Josef Tungland: Ryfylkebispen Svend Foldøen

Karsten Ådna: Kristenliv i Telemark

Inge Særheim: Kleppkyrkja 1846-1996

Arne Prøis: Vekkelsens budbærere

Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland

Odd Salen: Lyngdal sparebank 100 år

Norges Matrikkel: Lister og Mandal

Kåre Rudjord: Listaboka Gard og folk

Oscar Handeland: Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund gjennom 50 år

Oscar Handeland Vårløysing

Oscar Handeland: Kristenliv på Agder

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Reinert Ersdal: Bakke kyrkje. Krosskyrja 200 år

Trygve Vasvik: I Livets tjenest

Trygve Brandal: Hjelmeland Bygdesoge 1800-1990

Lars Gaute Jøssang: Aks i vekst

Oddleif Lian: Kvås  Gard og folk

Olaf Golf: Elling Eielsen

Lars Aase: Meister til å lokka fram smilen og låtten. Agder 08.02.1980

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet.no

Dagen.no

Loshavnsidene.net

Geni.com