onsdag 25. juli 2018

Hva skal vi tenke om «masse-nattverd»?


Foto: Tobias Salmelid
På enkelte stormøter med flere tusen i salen har det blitt arrangert nattverd. Hva skal vi tenke om en slik praksis?

Jeg går sjelden i gudstjeneste i Den norske kirke. Hvis jeg går, deltar jeg ikke ved nattverden. Det er to hovedårsaker til det. For det første har jeg min nattverdforsamling på bedehuset og for det andre og viktigste, innbydelsen er ofte helt feil i DnK. Alle ønskes velkommen bare en er døpt.

Nattverden er for Guds folk, det vil si de som er frelst. Den som ikke tror på Jesus, eter seg til doms om han går til nattverd. Nattverden er et minnemåltid hvor vi minnes Jesu frelsende verk for oss på korset. Ved dette måltidet får vi syndenes forlatelse. Nattverden er også et samfunnsmåltid, der båndene mellom Guds folk styrkes. Så er det også et måltid som skal minne om det himmelske måltid, som venter Guds folk.

Nattverden hører derfor naturlig hjemme i den lokale forsamling og forening, der den enkelte samles i de helliges samfunn. Her samles en rundt nattverdbordet, eller når forsamlingen er større, side ved side i benkeradene. Da blir vi ikke servert av en pastor, men får forkynne for hverandre, «dette er Jesu legeme og dette er Jesu blod». Her blir det også satt av god tid til bønn, forbønn, vitnesbyrd og takk til Jesus.

Hva skal vi så tenke om å ha nattverdmøter i forsamlinger på hundrer eller tusener? Jeg slutter meg til Tore Tunglands veiledning i Fast Grunn nummer 2/1983:

«Nattverdmøtene bør ikke legges til stormøter. Nattverden skal praktiseres i venneflokken. Og helst ikke søndag formiddag. Vi må kunne spandere en kveld til dette viktige møtet. Da kan vi få bedre tid til bønn, takk og lovprisning. Det sømmer seg å lovprise Herren på et slikt møte. Han gav seg selv i døden for oss. Vi er klar over at noen steder, som i de større byene, kan det være den beste tiden søndag formiddag. Det må da gjøres etter beste skjønn.»

Videre sier Tungland om innbydelsen: «Noe av det viktigste er hvordan lederen innbyr til nattverd. Vi har tidligere understreket at nattverden er for Jesu venner og bare for dem. Men det er ofte en kristen kjenner seg uverdig. Da må vi huske på at Jesus er synderes venn, og at nattverden er for alle dem som har bruk for Jesus».


Det er lett å innføre ny form for forvaltning av nattverden, uten at det er nøye gjennomtenkt. Det kan høres flott ut at mange tusen mottok nattverden samtidig. Spørsmålet er om vi ikke da er kommet langt bort fra en av nattverdens viktige funksjoner, å være samfunnsmåltid.

Vi må alltid ha i mente at i en flokk på bedehuset, er det noen som ikke er kommet gjennom til liv i Gud. På et stormøte er det nesten sikkert at det er noen som ikke har sin sak i orden med Jesus. Skal vi ha nattverd på en slik samling, er det en forutsetning at innbydelsen er tindrende klar. Både hvem nattverden er for, og konsekvensene for den som tar imot uten å være frelst. Vi må ikke invitere folk til å ete seg til doms, ved å være uklar i innbydelsen.

Dette innlegget er ikke tenkt som en kritikk av noen eller noe som har vært. Det er tenkt som et innspill til ettertanke, slik at vi kan hjelpe hverandre til en rett forvaltning av det fantastiske nådemiddel Gud har gitt sitt folk i nattverden. For meg personlig blir det vanskelig å delta i en masse-nattverd. Jeg synes vi ved en slik praksis er kommet for langt på siden av det jeg forstår er rett forvalting av nattverden. Kanskje jeg trenger justering?









5 kommentarer:

Pilegrimsvandrer sa...

Dette var spennende tanker. Ikke ofte jeg leser om dette. Det ble en tankevekker for meg og. Selv har jeg også forstått at det er de som ønsker å være Jesu venn som skal dele nattverden, de som ønsker å være sammen med Han og alle søsken i troen. Symbolikken i Dnk med en halv ring synes jeg og er fin. Der kan vi symbolsk dele nattverd med med de som har gått foran oss, og er hjemme hos Herren. Det som ofte er problematisk er at vi ikke vet noe om hjerte forholdet til mennesker. Hvem er troende og hvem er ikke. Det vet bare Gud. Så vi har vel ingen myndighet å avvise bordet. Vet om noen som aldri går til nattverd fordi de ikke selv mener seg verdig, slik du skriver. En invitasjon kan slå ut begge veier. Så jeg mener folk må kjenne på dette selv. Ved at nattverden foregår blant venner og ikke i store forsamlinger unngår vi slike problemer. Takk for viktige tanker.

Anonym sa...

Det er alltid verdt å gjennomtenke praksis. Det kan være mange gode grunner til å være forsiktig med nattverd utenfor det lille fellesskapet. På den andre siden har også Ivar Vegge noen interessante tanker om at vi kanskje også kan ha misforstått disse ordene om å drikke seg til doms https://www.foross.no/aktuelt/hindre-dem-ikke-eller-er-det-greit-a-gi-barn-adgang-til-nattverdbordet/

salmelid-blogg sa...

Eg er stort sett enig, og synes stormøtenattverd ikkje passer, heller ikkje mellom Guds folk på GF. Men når det er sagt vil eg legge til at GF-nattverden i år blei fullført på ein fin måte

Einar sa...

Takk for innlegget Ove.
Ludvig Hope gikk nattverdløs i mange år fordi han ikke kunne delta i den nattverdpraksis som ble utført i kirken.
Nå er vi i bedehusland på vei til den samme praksis.
Einar

Ove Sandvik sa...

Takk for innspill. Til pilgrimsvandrer: heldigvis kjenner ikke vi hjerteforholdet til andre. Nettopp derfor er det så viktig at vi klargjør hvem nattverden er for. Ang. Bortvisning fra nattverdbordet. Jeg mener vi har belegg i Guds ord for at en som lever i åpenbar synd og holder fast ved det etter å ha blitt veiledet av menighetens eldste, kan vises bort fra nattverdbordet. Til anonym. Jeg har lest og hørt Ivar Vegge. Han har mye spennende å komme med som er verd å lytte til. Men er ikke sikker på at alle hans konklusjoner er de rette. Uansett, forstår jeg Guds ord slik at nattverden er for Guds folk og ikke for de som ikke er frelst.