søndag 7. juni 2015

Hva gir sann åndelig inspirasjon?


 
Vi ønsker alle å blir inspirert og fornyet. Spørsmålet er hva som virker slik inspirasjon? Guds ord har noe å si oss også om det.

I avisen Dagen var det for noen dager siden en forhåndsomtale av et stormøte et sted i landet. Lederen for arrangementet ønsket at stormøtet skulle «inspirere bedehusfolket til vidare arbeid på sine heimstader». For å inspirere bedehusfolket vil samlingen blir fylt med «trylling og «roots country»».

Jeg har ikke sett fullstendig program for dette arrangementet, men forhåndsomtalen er dessverre nokså tidstypisk. Det er i vår tid en stor tro på at fornyelse og inspirasjon for bedehusfolket kommer ved alle mulige slags fikse ideer. Aller helst en flott konsert. Kan en skilte med en kjendis-musiker, vil en ha stor sjanse for å inspirere, kan det se ut som at mange tenker.

Jeg er redd en slik tankegang er mer preget av verden enn av Guds ord. Predikanten Adolf Bjerkreim peker på en annen vei, som er mer i tråd med Guds ord: «Tak meg min Jesus åleine med deg, bort i frå verda sin larm.» og videre «Difor, min Jesus, du vara meg må, så innved korset eg alltid må stå, lat meg få sjå på ditt storfelde verk, då vert i striden eg sterk!» (SB 547)

Hva er det som inspirerer og fornyer en gjenfødt kristen? Vi ser det i Bibelen gang på gang:

«Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» (Kol 3:1)

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» (Heb 12:1f)

«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak 1:25)

Asaf vitner i Salme 73 om at han holdt på å falle fra Gud. Men så fikk han et fornyet møte med Jesus. Hvor? I helligdommen! Der Guds ord blir forkynt. Der Kristus blir malt for øynene på han. Da så han hvordan det går med den ugudelig tilslutt og vitnesbyrdet ble fornyet: «Jeg blir alltid hos deg.»

 
Guds ord sier at troen kommer første gang, og kommer på ny ved forkynnelsen av Guds ord. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17) Paulus var fortvilet over at «jøder krever tegn og grekere søker visdom» men han har fått en annen vei fra Gud: «men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1Kor 1:22f)

I dag er jeg redd han ville sagt omtrent slik: Nordmenn søker konserter og underholdning, tegn, under og godhet, «men vi forkynner Kristus korsfestet». I vår iver etter å forkynne og gjøre de mange gode ting, drukner lett det viktigste, budskapet om synd og nåde. Hvis ikke mennesket får se at det er fortapt, har det ikke bruk for Frelseren. Hvis synderen ikke får høre det frigjørende evangelium, blir han en trell av gode gjerninger eller rette meninger.

Jesu disipler kom glade tilbake etter å ha vært utsendt av Jesus. De sa: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen! (Luk 10:17-20)

Dette er en nød for meg som forkynner. Det er en nød for mitt arbeidslag. Søker jeg og vi inspirasjon og fornyelse der Guds ord sier den er å finne?




Ingen kommentarer: