Kirken er Guds folk. (Ill.foto)
Er kirken en ytre innretning eller
er kirken Guds folk samlet om Ord og sakrament?
Den kjente presten Dag
Øivind Østereng, som er talsmann for prestegruppa Carissimi, kom med følgende
kraftsalve på verdidebatt.no 12.10.2012.
”Vi må fri oss fra er det kirkesynet der kirken blir
sett på som et stillas, et vennesamfunn, en sammenkomst av troende, frukten av
Ånden og lignende. Det er riktig at kirken er et verk av Den Hellige Ånd, men
Kirken er ikke bare frukten, Hun er samtidig tegn og instrument for den
treenige Guds verk. Det er gjennom Kirken Gud skaper sitt folk, derfor kan man ikke løsrive
Ånden fra kirken som ytre, konkret institusjon. Et spiritualistisk kirkesyn kan
ikke bære apostolisk tro og tradisjon videre. Et spiritualistisk kirkesyn kan
heller ikke bære byrden av et apostolisk oppgjør med heresi (vranglære), ganske
enkelt fordi det mangler en struktur som forplikter fellesskapet. Et
spiritualistisk kirkesyn fører kristen tro, lære og liv ut i ren vilkårlighet
og åndeliggjøring.”
Østereng representere
høykirkeligheten i norsk kristenliv. Mange sier at kirkesynet ikke er så
viktig, vi står jo sammen om det sentrale. Dette sitatet viser at synet på
kirken setter skiller i forsamling.
Jeg har et kirkesyn som
Østereng kaller spiritualistisk. Det har også vært dominerende i organisasjonen
jeg tilhører, NLM. Østereng sier at vi med vårt kirkesyn ikke kan bære
apostolisk tro videre, vi kan ikke bære byrden med oppgjør med vrang lære og vi
fører tro, lære og liv ut i ren vilkårlighet.
Er dette sant, bør
arbeidet på bedehusene legges ned. Men vi kan fortsette med frimodighet. Vi finner
ikke grunnlag for slike påstander i Guds ord. Ut fra bl.a. 1 Pet 2,9-10 ser vi
at alle som er frelst er prester i Guds rike. Vi kaller det for det allmenne
prestedømme. Vi er ikke medlemmer i Guds rike, om vi står tilsluttet et ytre
kirkesamfunn eller organisasjon. Heller ikke om vi en gang er døpt.
Medlemskapet i den ”kirken” avgjøres av mitt hjerteforhold til Jesus. Derfor er
det rett som bl.a. Ludvig Hope formulerte det en gang, kirken er Guds folk.
Betyr ikke ytre
strukturer noe? Jo, Gud er en ordens Gud. Han deler ut sine nådegaver. Han
plasserer noen som eldste i forsamlingene. Det skal sørges for at evangeliet
forkynnes rett og sakramentene forvaltes rett. Men hvordan vi organiserer
dette, er underordnet og ikke noen salighetssak. Det gamle uttrykket om at den
ytre kirke er et stillas, er fremdeles like treffende. Derfor er Guds sanne
menighet ikke ei bestemt kirke eller en organisasjon, men den finnes i alle
kirker og organisasjoner der det er frelste sjeler.
Et slikt kirkesyn
medfører at det ikke er nødvendig med noe ytre kirkesamfunntilhørighet. Kirken
er en åndelig størrelse, ikke en ytre struktur. Jeg er selv utmeldt av
statskirken og har ikke meldt meg inn i noe annet kirkesamfunn. Jeg er som en frelst
synder med i Guds menighet, og har funnet min åndelige heim i Misjonssambandet.
Mitt læresyn er i overensstemmelse med luthersk vedkjenning.
Blir vi for opptatt av
ytre strukturer og kirkeorganisering, kan vi lett miste fokus på det viktigste,
å forkynne Kristus, lov og evangelium. For det er og blir slik at troen kommer
ved forkynnelsen vi hører, ikke ved ytre strukturer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar