Kall og kallskrise

Profeten Jeremia levde ca. 600 år før Kristus. Han var profet i omkring 50 år. Jeremia blir ofte kalt lidelsens profet.

Gjennom sitt lange liv i tjenesten for Gud opplevde han at Israelsfolket, hans eget folk, ikke tok imot budskapet han forkynte. Tvert imot. De gjorde det motsatt av Guds befaling. Og som om ikke det var nok, forfulgte, fengslet og mishandlet de Guds profeten.

Jeremia hadde likevel en utrolig omsorg for sitt folk. Han gjorde seg til ett med dem. Det smertet han veldig at folket ikke ville høre. Når Jeremia forkynte: "Så sier Herren. Hør ham!", svarte folket: ”Vi vil ikke høre Herrens ord.” Konsekvensen av at folket vendte Gud ryggen, ble Judarikets undergang og at folket ble bortført til Babel.

Kall

Det er gripende å lese om Jeremias kall og hans kallskriser. Det er mange med meg som kjenner seg igjen i, og har fått hjelp av det som står. Han var svært ung fikk kallet. Han var prestesønn, og kjente nok derfor godt til Gud og Guds ledelse av folket sitt.

I Jer 1,4-9 leser vi om når han fikk kallet: ”Herrens ord kom til meg, og det lød så: Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.”

Gud har et kall og en tjeneste til sitt folk. Han har en plan med ditt liv fra før du ble født. Det er utrolig rikt, "tenk jeg som er ringest av ringe, den minste han kjenner på jord, tenk jeg skal hans hilsen frambære.."

Jeremia hadde klar unnskyldningen. Jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er alt for ung. Moses unnskyldte seg med at han ikke kunne tale, selv om han var mektig i ord (ap.gj 7,22). Det er naturlig for Guds barn å kjenne på en maktesløshet overfor Guds kall. Samtidig er kjødet vårt ekspert på å finne unnskyldninger til ikke å gå når Jesus kaller.

Da jeg var tenåring og skulle flytte heimefra, fikk jeg en hilsen fra far min. En hilsen gitt i omsorg og til oppmuntring:

”La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.” 1 Tim 4,12-14.

Forsøm ikke nådegaven i deg! Det er aktuelt for en ungdom, men like mye for den som er voksen og eldre med. Si ikke du er for gammel! Tempoet vil variere, oppgavene vil veksle, men det er ingen pensjonsalder i Guds rike. Jesus sier til alle sine: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.” (Matt 4,19) Jeg vil gjøre, sier Jesus. Og i 2 Kor 9,8 sier han det veldig klart og sterkt: ”Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.”

Er du lydig mot Guds kall, eller er du som Marta travelt opptatt med de mange ting? Jesus har lovet å legge gjerninger foran som du skal få vandre i. Men er du villig? Paulus vitnet for kong Agrippa at han ikke var ulydig mot det himmelske syn. Må du også svare ja når Jesus kaller deg til barnelagsleder, leirleder, styremedlem i foreningen du hører til i osv. Velsignelsen i livet, er å være der Jesus vil ha deg.

Kallskrise

Jeremia opplevde mange tunge stunder i tjenesten. Folket gjorde det motsatt det han forkynte dem fra Gud. De forfulgte han og kastet han i en brønn med gjørme. Han var et menneske som du og jeg.

Derfor ser vi at han også opplevde kriser i tjenesten. En gang var krisen så stor at han ville gi opp kallet og tjenesten: ”Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. (Jer20,9)

Mange har tenkt som Jeremia at nå vil jeg ikke mer! Men så gikk det med dem som med profeten, kallets brann ble for sterk. Det er enda verre å være ulydig mot Guds kall. For der Gud vil ha deg, der er den åndelige velsignelsen i ditt liv.

Så vil Herren fornye sitt kall og igjen gi deg både frelsesfryd og tjenerglede. En fornyet Jeremia vitnet: ”Men Herren er med meg som en veldig kjempe…Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd. (Jer 20,11 og 13) Da blir det Kristi kjærlighet som driver.

Miskunn

Kun den som har fått miskunn og lever i syndenes forlatelse, får et kall til tjeneste i Guds rike.  Der ligger også all frimodighet. ”Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.”  (2 Kor 4,1)