Hva er limet i misjonen?

Fra Bolivia

En påstand blir ikke mer rett fordi den ofte gjentas. Enkelte har evnen til å formulere ting som slagord, gjerne satt litt på spissen. Slike formuleringer kan være nyttige til sitt bruk, men kan også skygge for sannheten.

Er misjon limet?
En påstand som ofte blir gjentatt i organisasjonen min, NLM er følgende: ”Ytremisjonskallet er limet i organisasjonen vår!”. Vi kan være uenige om det meste, hevdes det, men kallet til å nå de unådde folkeslag med evangeliet binder oss sammen.

Hvis denne påstanden er rett, er det helt unødvendig med flere misjonsorganisasjoner i Norge. Da kan jeg like godt være med i Normisjon, Misjonsselskapet eller Pinsevennene. Disse organisasjonene har også et kall til å drive ytremisjon. Hvis ytremisjon er limet i NLM, hvorfor ikke da slå oss sammen med de andre organisasjonene?

Hvis denne påstanden er sann, vil det være uten betydning hva vi lærer, om vi er født på ny eller ikke, hvordan vi driver misjonsarbeidet osv. Bare vi er enige om å drive ytremisjon, er alt annet underordnet.

Jesu frelsesverk er limet
Det som er limet i en hver kristen organisasjon, er frelsen i Jesus Kristus. Den som er født på ny er blitt et Guds barn. Vi er grener på treet, og treet er Jesus. Han er legemet, vi er lemmene. Jesu verk for oss på Golgata, som vi fikk del i da vi ble frelst, er det som binder Guds folk sammen.

Den som ikke er født på ny, er ikke et Guds barn. Han kan stå som medlem i organisasjonen, men har ikke navnet sitt i livets bok. Står du ikke i Guds bok, mangler de ”velsigna band som bind, Guds folk i saman her.” Dette limet, nemlig den nye fødsel, går på tvers av organisasjonsgrenser og kirkesamfunn.

Synden splitter
Som gjenfødte kristne bærer vi på den gamle syndige natur. Det innebærer at vi ser ulikt på deler av Guds ord. Vi er i ulik grad preget av verden og djevelens angrep på Guds ord. Vi vurderer ulikt bibelens vektlegging av forkynnelsen og forkynnelsens innhold. Vi ser ulikt på hva vi får i dåpen og nattverden. Vi vurderer forskjellig hvilke virkemidler vi kan bruke i Guds forsamling. Noe av dette umuliggjør et samarbeid, andre ting gjør et samarbeid vanskelig, mens noe uenighet er uproblematisk.

Fordi vi ser ulikt på mange ting, er det dannet forskjellige arbeidsfellesskap blant Guds barn. Frelste syndere som ser likt på de viktigste spørsmål, har gått sammen for å nå ut med Guds ord i Norge og til misjonsmarken. Disse ulike arbeidslag har sine særpreg som er med og binder misjonfolket sammen.

Ytremisjon binder sammen
I NLM som arbeidslag har alltid misjonskallet vært med å binde sammen. Alle gjenfødte kristne har fått et misjonskall i fødselsgave. Lever du i et rett forhold til Jesus, vil hans kjærlighet drive deg til å gå ut med evangeliet til jordens ender. Dette kallet står vi sammen om og binder oss sammen.

Likevel blir det galt å si at det er selve limet som binder oss sammen i vår organisasjon. For ytremisjonskallet står sterkt også i andre organisasjoner. Ytremisjonskallet er derimot et av flere viktige punkt som er med å knytte misjonsfolket sammen i vår organisasjon.

Bibelsynet
Dette kallet har alltid vært tuftet på bibelens grunn. Derfor har bibelsynet vært med å samle. NLM bekjenner at hele Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Den er vi forpliktet på. De som ikke har kunnet dele denne troskap mot Skriften har enten forlatt oss, eller mer og mindre stilletiende akseptert at dette er organisasjonens syn.

Dette kom klart fram bl.a. i den såkalte Fjellhaugsaken på 1990-tallet. Her ble det slått fast at NLM lærer, som Guds ord lærer, en tjenestedeling mellom mann og kvinne. Ingen ansatt kan i forkynnelse, sjelesorg eller veiledning lære noe annet. Har han et annet syn på denne saken, må han enten finne et annet arbeidslag, eller være lojal med organisasjonens syn.

Forkynnelsen
Den luthersk-rosenianske vekkelsesforkynnelse er en annen ting som binder oss sammen. Guds ord sier at ingen kan bli frelst uten at Ordet blir forkynt. Forkynnelsens innhold er lov og evangelium, synd og nåde. Ulike forkynnernådegaver taler på dette grunnlag til vekkelse, frigjørelse, tukt og trøst. Som organisasjon har vi historisk ikke gitt rom for, for eksempel karismatisk preget forkynnelse.

Da den karismatiske bevegelse begynte å få innpass i bedehus-Norge på 1970/80 tallet, gav misjonens ledelse klar veiledning om at dette ikke ønskes i vår organisasjon. Egil Grandhagen var sentral i ledelsen i NLM på den tid. Han skrev bl.a.:

”Den karismatiske bevegelse skaper bare ytterligere uklarhet i norsk kirkeliv, hvor sikten er dårlig nok fra før......Vi ønsker nemlig IKKE at folk skal komme inn i våre foreninger og forsamlinger og forsøke å innføre en teologi som vi kjenner oss fremmed overfor og som vi ikke helt og fullt får til å harmonere med Bibelen. Det må være det som på godt norsk kalles infiltrasjon.”

Kirkesynet
Når det gjelder kirkesynet, har det aldri vært tvil om at hovedstrømmen er det radikale lekmannssynet, bygget på bibelens nådegavehushold. Alle Guds barn er prester og har si/sine nådegave. Et embete i den forstand som vi finner i Den norske kirke, finnes det ikke grunnlag for i Skriften. Derimot taler skriften om hyrder og lærere. Disse har sin tjeneste i kraft av si nådegave, ikke i kraft av utdannelse og et tildelt embete.

På begynnelsen av 1900-tallet ble NLMs kirkesyn presisert. I den såkalte ordinasjonssaken slo organisasjonen fast at vi ikke ønsker kirkelig vigsling av våre misjonærer. En slik ”ordinasjon” ligger ikke til noe embete. Derfor vil organisasjonens egne ledere stå for innvielsen av misjonærene. Dette førte til at mange av utsendingene våre trakk seg fra organisasjonen og fant sin tjeneste og tilhold i andre organisasjoner.

Vårt kall
Når noen av disse tyngdepunkt i organisasjonen forskyves, rystes vi i våre grunnvoller. Åpner NLM for bibelkritikk eller forstummer den luthersk-rosenianske vekkelsesforkynnelse i Norge eller på misjonsmarken, da faller grunnlaget for organisasjonen og det vil i praksis være en ny organisasjon.

Vi står i gjeld til de unådde. Det er tragisk at det etter to tusen år enda er milliarder av mennesker som er unådd av evangeliet. Det er vårt store kall som misjonsorganisasjon. Men dette kall kan ikke settes opp i mot bibelsyn og forkynnelse. Dette henger nøye sammen, og skaper vårt spesielle kall og særpreg.