Sentralstyrt eller lokalstyrt?

Misjonssambandet har alltid vært en sentralstyrt organisasjon. Hovedstyret(HS) skal godkjenne alle ansettelser av forkynnere og ledere i kretsene. Overskudd av salg av eiendom er det HS som disponerer, ikke kretsene.

Før de nye medienes tid, var det en stor respekt for de sentrale lederne i misjonen ute blant grasrota. Uttalelsene fra ei eldre misjonskvinne på Helgeland som omsider fikk sitte under Tormod Vågens talerstol er talende. Etter Vågens tale var hun framme å hilste på generalsekretæren og sa følgende: ”Nå kan du la din tjenerinne fare herfra i fred, for mine øyne har sett Vågen”.

Samtidig med denne sentralstyringen hadde kretsene stor selvstendighet. De ulike kretsene hadde sin egne profil på en del områder og fikk drive arbeidet slik de hadde tro for uten mye innblanding fra sentrale ledere. Da var det nok også større enhet i organisasjonen i grunnsyn og synet på arbeidsmåter.

Markert sentralstyring
De siste 25 årene har det blitt en markert endring i forholdet mellom kretser og hovedledelse. Mens den ærbødige respekt for hovedledelsen har avtatt, har sentralstyringen blitt betydelig sterkere. Enheten i grunnsyn og arbeidsmåter har nok også blitt svekket.

Jeg kan nevne noen trekk i denne økte sentralstyringen. Før var kretsene mye mer selvstendig ved kall av ledere og forkynnere. Forkynnerne ble kalt på prøve og reiste et par år før HS, etter innstilling fra kresen, skulle godkjenne den faste ansettelsen. I praksis fungerte dette som sandpåstrøing.

I den nevnte perioden er dette blitt strammet inn betydelig. Nå vil HS være mer inne i prosessen med ansettelser allerede fra før noen blir kalt. Dette gjelder ikke minst ved kall av kretsleder og BU-leder.

Sentral budsjettstyring
Misjonens regnskap er nå et konsernregnskap. Det betyr at alle kretsregnskap og institusjonsregnskap skal inn i samme konsernregnskap. Kretsenes regnskap ble avdelingsregnskap under HS for å forenkle og spare. Det ble klart presisert at dette kun var en teknisk sak, og ikke skulle få konsekvenser for kretsenes selvstendighet.

Konsekvensen av dette vedtaket ble imidlertid annerledes. Det legges ikke lenger fram balanse for kretsmøtene. Kretsmøtene skal ikke lenger godkjenne regnskapet for kretsen, bare ta det til orientering. Ansvaret er dermed skjøvet fra lokale kretser og misjonsvennene der, til sentrale myndigheter og GF.

Dette har også ført til en helt annen budsjettstyring enn før. Kretsenes forbruk blir detaljstyrt fra sentralt hold, i den forstand at kretsene får ei stram kostnadsramme og forholde seg til. Kretsene har små muligheter til selv å styre sine budsjett.

Skoler og barnehager fra krets til HS
En annen dramatisk endring er eierforholdet til skolene. Skolene vokste fram av en glød og nød i det lokale misjonsfolket. Kretsene var eier av sine skoler. Der det var mindre forhold lokalt, gikk flere kretser sammen om en skole.

Av ulike årsaker ble det bestemt at skolene skulle organiseres som aksjeselskap. Det offentlige lovverket tilsier imidlertid at i en konsernmodell skal hovedleddet i organisasjonen eie aksjene. Det ble derfor bestemt at skolenes aksjer skulle eies av HS og at HS skulle delegere GF-myndighet til de tidligere eierkretsene. Dermed ble nok et ”teknisk” vedtak i praksis en sterk sentralisering. Plutselig var det ikke lenger kretsene som eier skolene, men HS.

Det samme skjedde også med kretsenes barnehager. Eiermyndigheten ble overført fra kretsene til et sentralt AS. Dermed er det lokale ansvar og myndighet kraftig svekket.

Og som om ikke det er nok, i løpet av sommeren 2009 slettes kretsenes organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret.

Regionleder HS sin mann
Nå foreslås linjen kjørt fullt ut. I HS sitt forelegg til nye regioner foreslås det at regionlederen ikke lenger skal ansettes av det lokale regionstyret, men av HS. Regionlederen skal ikke lenger ha regionstyret som sin nærmeste overordnede, men leder for NLM Norge på hovedkontoret.

Dermed er den gamle kretssekretæren ikke lenger kretsens mann overfor HS, men HS sin mann overfor kretsen. På den ene siden foreslår HS at regionlederen skal stå til ansvar for regionsstyret, samtidig skal det være ”heimesekretæren” som er hans nærmeste overordnede. Det blir ikke enkelt å forholde seg til hvis det blir interessekonflikt mellom regionstyret og HS.

Mange av disse vedtakene er begrunnet i pålegg fra offentlige myndigheter. Vi har ikke vært våkne nok og sett konsekvensene av det vi har gjort. Jeg har ikke noe å klandre andre medarbeidere for. Jeg har selv vært kretsleder det meste av denne perioden og har ikke sett konsekvensene fullt ut av det jeg har vært med å anbefale.

Tid for kursendring
Blir dette siste forslaget vedtatt på årets GF, er det meste av ansvar og myndighet flyttet fra krets til hovedledelse. Det vil være svært uheldig for misjonsarbeidet lokalt og dermed også sentralt.

Jeg vil derfor sterkt anbefale at GF ikke vedtar den foreslåtte endring, men beholder regionsstyrenes ansettelsesmyndighet for regionleder og at det fortsatt er regionstyret med dets formann som er regionleders nærmeste overordnede.

La det vedtaket heller være en start på en tilbakeføring av myndighet fra sentralleddet til regionene.

Forslag til vedtak på GF:
GF vedtar at det fortsatt skal være regionsstyret som ansetter regionleder og at regionstyret har personalansvaret for regionlederen. HS skal som nå, godkjenne ansettelsen.