Martha Tou var en av de første misjonærene som reiste ut til misjonsmarka fra Strand kommune. Hun fikk sju år i Kina.
I 1925 skrev Martha et brev fra Kina til misjonsfolket i Norge. Dette ble publisert i Misjonstidende som er misjonsbladet til Det Norske Misjonsselskap (NMS). Her skildrer hun opplevelser fra en reise hun hadde hatt, og det hele står i bladets nummer 10 for året. Jeg tar med et lite glimt fra det hun skrev (litt språklig revidert):
«Det er nå noen uker siden jeg reiste hjemmefra Yiyang. Tidlig om morgenen, ved 4-tiden, dro jeg av sted med en liten dampbåt nedover elven til Yuenkiang og videre over Tungtingsjøen til Tsaowei, en liten by. Var da først der en ukes tid. Deretter var det en dagsreise med robåt på Tungtingsjøen og innover en elv til en annen liten by, Janglochow.
I grunne er det ikke en hel dags reise. Men vi ble oppholdt på veien med å frakte soldater. De ropte vår båt an og truet med sine gevær, dersom de ikke ble tatt om bord. De ville nemlig innover til samme by. Ja, jeg skjønte at det var best å gi etter og ga ordre til båtmannen om å ta dem med. Dette forsinket oss mye, i tillegg hadde vi bare en båtmann og så var det motvind. Soldatene var hyggelige folk og deres kaptein som også var med, var enda så høflig at han neste dag avla besøk på misjonsstasjonen og takket på nytt for vennligheten ved å ta dem med.»
Oppvekst på Tau
Hvem var så denne Martha Tou? Vi starter med foreldrene hennes. Thore Kristoffersen Tau var odelsgutt på bruk 1 på Tau. Dette bruket ligger i sentrum av Tau. Han ble gift med Marta Gurina Tomasdatter Vastveit i 1878 og de bodde de første årene heime på garden på Tau. I 1883 flyttet de til Marta sin heimplass, Vastveit i Bjørheimsbygd, men flyttet tilbake til Tau og overtok heimegarden i 1885. Thore sin far var da død. I tillegg til å være bonde, drev Thore også med fiske og hadde blant annet ei egen not. Han var også snekker i perioder. Thore fikk skjøte på garden først i 1916.
Marta og Thore fikk sitt første barn i 1881. Det var en gutt som het Christopher, men han fikk kun leve i 10 måneder. I 1883 kom neste mann, og som skikken var fikk også han navnet Kristoffer. Han utvandret til Amerika som ungdom, og døder der i 1913, 30 år gammel. Nummer tre var Martha som er hovedpersonen i denne artikkelen. Nummer fire var også en gutt. Han fikk navnet Thomas og gjorde som broren Kristoffer, emigrerte til Amerika.
Serine var nummer fem i rekken. Også hun var noen år i Amerika, men kom heim igjen i 1919 når søsteren Martha dro til Kina. Serine bosatte seg noen år i Sauda fra 1920, men kom tilbake til Tau og overtok heimegarden i 1935. Hun og Martha skulle etter hvert få tette bånd. Den yngste i søskenflokken fikk navnet Inga og hun ble født i 1894. Inga utdannet seg til sykepleier i Trondheim og ble gift i 1929 med Nikolai Meltveit. Inga og Nikolai fikk to sønner, Dagfinn og Thore Meltveit.
Marta Tou ble født på Tau 24. mai 1885 og ble døpt i Strand kirke 28. juni samme år med faddere fra både Tau, Vastveit, Kvam og Ugeli. Hun ble konfirmert i samme kirke 1. oktober 1899 med topp karakter, «meget godt». Etter konfirmasjonen tok hun middelskole og deretter Treiders handelsskole i Oslo. Hva som videre skjedde i Martha sitt liv det neste tiåret har jeg ikke oversikt over.
Men høsten 1917 hadde hun søkt på og kommet inn på Misjonskurs for kvinner på Misjonshøgskolen i Stavanger. Martha var da titulert som kontordame fra Stavanger. Våren 1918 gikk hun på Indremisjonens bibelskole i Staffelsgate i Oslo. Hun tok også et samarittkurs. Våren 1919 var Martha i England for å lære språk, og i mai samme år var hun tilbake i Stavanger.
Torsdag 29. mai 1919 var det Kristi himmelfartsdag og stor misjonsfest i ærverdige Bethania bedehus på Storhaug i Stavanger. Dette ble en merkedag for NMS, for da tok misjonsfolket avskjed med hele 22 misjonærer som skulle til misjonsmarken. Møteleder var selveste generalsekretær Lars Dahle, mens hovedstyrets formann Johan Lunde hadde en velkomsttale. Dagens festtaler var prost Gjerløw og det ble etter talen lest opp en hel del telegrammer med lykkeønskninger til misjonærene. Neste post på programmet var sang av Askelands kor før det var tid for servering. Etter pausen holdt Lars Dahle tale til misjonærene, før misjonærene kom fram på podiet mens forsamlingen sang «Gå ut til alle folk på jord». Deretter hadde seks av misjonærene en kort hilsen før Knut Aanestad avsluttet festen kl.23.00 med en kort andakt.
Dette var nok en stor oppmuntring for Martha Tou og de ande 21 misjonærene. Utpå sommeren 1919 tok Martha avskjed med sine kjære på Tau, før hun gikk om bord i Amerikabåten. Hun var i Amerika høsten 1919, og satte så kursen mot Kina på nyåret 1920.
Sju år i Kina
Martha ankom Kina i februar 1920 og første oppgave var å lese kinesisk. Hun hadde godt språkøre og lærte seg mange språk i løpet av livet. Etter ett års tid med opplæring i kinesisk var hun klar for å gå inn i misjonsarbeidet. Samtidig med at hun lærte kinesisk drev hun også med engelskundervisning. Alt dette foregikk i Changsha distrikt i provinsen Hunan.
På nyåret 1921 var det stor glede på Yiyang misjonsstasjon som lå åtte mil nordvest for Changsha. På denne stasjonen hadde de lenge ønsket seg et eget arbeid blant kvinnene, og det var dette arbeidet Martha fikk ansvar for. Hennes tittel var bibelkvinne. Martha skulle arbeide sammen med ei kinesisk bibelkvinne for å nå ut med evangeliet i Yiyang og bygdene rundt.
I årsmeldingen for Yiyang misjonsstasjon 1921 forteller stasjonens leder Sigurd Brun at Martha har «i alslags veir fartet rundt og besøkt hjemmene med regelmæssige møter. En synlig frugt av hendes ihærdige arbeide har vi da i øket søkning av kvinder baade til katekumenatet og de andre møter og gudstjenester i kirken. Smaaturer har hun ogsaa tat til de nærmeste bistationer, hvor slike besøk for stedets kvinder er meget velseet og av stor betydning.» (Norsk Missionstidende nr.23-24 1922)
Jeg tar også med det Sigurd Brun skriver om Marthas arbeid for året 1922: «Frk. Tou har i aarets løp besøkt samtlige bistationer i distriktet, de nærmeste endog flere ganger, sammen med en av vore 2 kinesiske bibelkvinder. Disse besøk har tildels samlet en mængde mennesker og imøtesees av menigheternes kvinder med glæde og forventning. Saa har frk. Tou været meget rundt i hjemmene i Yiyang og hat regelmessige husmøter paa omgang, et arbeide som er av stor betydning, ikke mindst for de stakkars kvinder som med sine bundne ben er henvist til at holde sig indenfor hjemmets 4 vegger.» (Norsk Missionstidende nr.19-20 1923)
Først i Missionstidende i 1925 er det stoff skrevet av Martha selv. Dette året hadde hun tre artikler hvor hun forteller fra misjonsarbeidet. Jeg siterte litt fra den først i innledningen av denne artikkelen. I den andre artikkelen starter hun med å si at de har hatt mye snø denne vinteren. «Det har været saa gildt at se sneen – som en norsk kjending paa besøk!» Hun forteller om mange besøk på landsbygda og erkjenner at «jeg for min del liker saa meget bedre den kinesiske landsbefolkningen end bybefolkningen. Det er noget mere solidt og trofast med bønderne.» Hun hadde nettopp vært på en måneds besøkstur i distriktet, «men saavidt kommet hjem igjen begynder rygter om alslags uroligheter: røvere, krig og dermed følgende vanskeligheter og uhygge.»
I det siste brevet i 1925 skiver hun om gamle to kinesiske kvinner som begge døde sommeren 1924. Begge hadde gått i dåpsopplæring og skulle etter planen bli døpt i julen 1924. Men så ble de begge syke og måtte døpes på sykeseng før de døde. Etter dette finner jeg kun en gang at det er bidrag fra Martha i Missonstidende. Da hadde hun sendt et bilde av kristne kvinner som var samlet til tefest på Yiyang misjonsstasjon høsten 1925. Martha reiste heim fra Kina i januar 1927.
Heim til Norge og Tau
I Missionstidende nr. 18 i mai 1927 er det en notis om at «lørdag før paaske kom frk. Martha Tou hjem til Norge.» Neste gang hun er nevnt i misjonsbladet til NMS er i 1975. Da er det tatt inn en kort gratulasjonshilsen til hennes 90 års dag. Martha var 42 år gammel da hun kom tilbake fra Kina og det ble ikke flere perioder i Østen.
Hva som var grunnen til at hun ikke reiste ut igjen vet jeg ikke. Far hennes var i 1927 blitt 79 år gammel og moren 75 år. Den eneste broren som levde var i Amerika, mens søsteren Inga var bondekone på Meltveit. Jeg antar at dette var grunnen til at Martha ble heime. Hun og den ugifte søsteren Serine fikk utskilt ei egen tomt fra heimegarden i 1934. Det samme gjorde broren i Amerika. Da far deres døde i 1935, overtok Serine heimegarden. Mor deres døde i 1944.
Året etter at Martha kom
tilbake til Norge deltok hun på ulike møter med tale og misjonsinformasjon. De
fleste møter ser ut til å ha vært på Sørlandet. Men fra 1929 er det ifølge
Nasjonalbiblioteket slutt på møteannonser med Martha som deltaker. 14.- og 15.
juli 1930 finner jeg ett par artikler i Morgenbladet, der Martha skriver om
kvinnenes situasjon i Kina. Samme artikler sto også i Vestlandske Tidende. Året
etter står en tilsvarende artikkel i avisen Norges Kvinder. Den hadde hun
skrevet sammen med søster Serine. I 1932 skrev hun i samme avis om «Kvinnens
innsats i misjonsarbeidet».
Like etter at Martha kom heim fra Kina, deltok hun på 17. maifesten på Tau. Hun fortalte fra misjonsarbeidet i Kina, mens søsteren Serine fortalte om kristelig ungdomsarbeid New York. De to søstrene på Tau ble ofte kalt Kina-jentene. Serine hadde studert ved universitet i USA og Martha hadde tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom sin misjonærtjeneste. Jan Alsvik forteller fra andre verdenskrig at Martha og Serine møtte noen tyskere på Tau. Disse snakket til damene på tysk. Martha og Serine svarte på flytende tysk og fikk tyskerne til å sperre opp øynene. Da gikk tyskerne over til å snakke engelsk, men fruene gjorde likedan. Tyskerne slo over på fransk, det samme gjorde jentene. Men da ga tyskerne opp.» Serine ble ofte leid inn som oversetter (tolk) ved internasjonale konferanser.
Garden til Martha og Serine lå midt i sentrum på Tau, og det ble etter hvert press på dem for å selge deler av garden til offentlige formål. De myndige damene sto imot så lenge de kunne. I 1946 vedtok imidlertid kommunen å ekspropriere 10 mål som skulle brukes til idrettsplass.
Da søstrene begynte å bli
gamle, ble de enige seg imellom å testamenter garden til deres to eneste nevøer
i Norge, Dagfinn og Thore Meltveit. Martha Tou døde 9. september 1976 og ble
hele 91 år gammel.
Kilder
Arnvid Lillehamer:
Ryfylke folk og natur (1978)
Erling Danbolt: Det
Norske Misjonsselskaps misjonærer 1842-1948 (1948)
Fridtjov Birkeli: Norsk
misjonsleksikon (1967)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar