I dag hører vi flere som forkynner at alle blir frelst til slutt. Gud er kjærlig og god, så alle får være med til himmelen. Andre igjen sier at å bli frelst er såre enkelt. Bare bestem deg, så er du frelst.
I Lukas evangelium kapittel 13 taler Jesus om dette. Han fikk spørsmål om det er få som blir frelst. Han svarer med å gi et lite glimt fra den siste dagen. Der møter vi en fortvilet flokk som roper foran en stengt himmeldør: «Herre lukk opp for oss». «Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre» (v.26) Vi gikk jo til nattverd, Jesus. Og vi var jo faste på samlingene der ditt ord ble forkynt. I Mat 7,21-22 er det noen andre som kommer til den stengte himmeldøren. De vist til at de hadde profetert, drevet ut onde ånder og gjort kraftige gjerninger i Jesu navn. Vi må da få slippe inn i himmelen, vi som har en slik åndelig CV å vise til!
Menigheten i Efesus hadde også mye å vise til. I Åpenbaringsboka kapittel 2 fortelles det at de hadde rett lære, kunne skille mellom godt og ondt og at de ikke kunne tåle vrang lære. Men Jesus som kjenner hjertene, så at de hadde forlatt den første kjærlighet. De hadde forlatt Jesus.
Å bli frelst er å innse at jeg er helt fortapt i meg selv. Jeg har ingenting å vise til som holder mål i Guds øyne. Alt mitt er smittet av synd. Derfor er frelsen Jesu verk alene. Han har sonet mine synder, han har levd et fullkomment liv i mitt sted. På den store dagen, er det Jesus som er inngangsbilletten. «Den som har Sønnen har livet».
Gå bort
Så er det en forferdelig ende de får, de som forkaster Jesus og hans frelsesverk. «Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.» (Luk 13:28) Det er ingen som taler så mye om fortapelsens gru, som Jesus.
I Mat 25 skildrer Jesus den siste dommen. Menneskene blir delt i to. De som ikke her på jord har fått sin sak i orden med Jesus, får høre: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evig ild, som er beredt for djevelen og englene hans.» Dette er noe som er veldig vondt og vanskelig å lese om og å tale om. Men det er Guds ord, talt av Jesus, han som er Sannheten. Må vi som ber, ikke bli trette av å rope og be om vekkelse og frelse.
Kom hit
Men takk og lov, det er også en flokk som med Paulus har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. De får høre noen herlige ord: «Kom hit.. arv det riket som er beredt for dere». Apostelen Johannes fikk se dette i et syn. Han så en stor hvit flokk i himmelen. Folk fra alle stammer og tungemål som priset Herren. Hvordan var det der? Han skriver i Åp 7,14-17:
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
Det er nesten umulig å forstille seg hvor fantastisk det blir hjemme i himmelen. Men vi vet at Jesus blir sentrum. Aldri skal vi bli syke, aldri skal vi ha mulighet til å gjøre synd, aldri skal vi være ensomme, aldri krig, nei, aldri i evighet noe vondt. En evighet under Jesu velsignelse og omsorg. Wexels skrev så fint om dette i en salme fra 1841 (SB 894): «Tenk når en gang med utildekket øye Jeg ham skal se som her jeg trodde på! Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye, Når jeg med takk skal for hans ansikt stå. Tenk når en gang jeg uten synd skal leve Hver tanke ren, hver gjerning uten brist. Når aldri jeg behøver mer å beve For muligheten av en syndig lyst.»
Ren i Lammets blod
I synet fikk Johannes høre hvorfor den store hvite flokk var nådd til himmelen. De hadde vasket sin kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Det er Jesus som er veien til himmelen. Peter sa det slik i en tale i Ap.gj. 4: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
Apostelen Paulus sier det slik i brevet til Kolosserne: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:13f)
Frelsen er et Guds under. Du blir født på ny ved at syndene dine blir tilgitt. For Jesus utslette skyldbrevet ditt, da han naglet det til korset. Skyldbrevet ble ikke arkivert, for å kunne tas fram senere ved behov. Nei, det ble utslettet av Jesus på korset. Da åpnet han veien til himmelen med sitt blod. «Hver en syndeflekk, blodet vaskar vekk» står det i en sang. Frelsen er ikke en haug med lover og bud du skal gjøre, og like mye du ikke skal gjøre. Nei, frelsen er noe Jesus har gjort og som du får av bare nåde. «Det alt er ferdig eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt.»
Blir alle frelst til
slutt? Nei, sier Guds ord. Men i dag er det mulig å bli frelst. Må du ikke
utsette å ta imot, til det er for sent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar