Guds ord står fast

Peter hadde opplevde store tegn og under sammen med Jesus. På forklarelsens berg møtte han Moses og Elia, og hørte også Guds røst fra himmelen. Likevel sier han at «desto faster har vi det profetiske ord.» (2 Pet 1,19)

Evangeliet er Guds kraft til frelse, og gitt oss gjennom Bibelen. Den som er frelst, er sendebud i Kristi sted, og er med og ber folk forlike seg med Gud. Metoden for dette har Gud selv gitt oss: «For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.» (1Kor 1:21)

Vi lever i ei tid der mange har svekket tro på Guds ord og forkynnelsen av evangeliet. Noen reiser land og strand rundt for å finne nye måter for å utbre Guds rike. Andre blir veldig fasinert av syner. Du som er innom sosiale medier og kristne aviser, har sikkert lagt merke til den sterke oppmerksomheten det er om et syn som ei kvinne i Valdres hadde fått, og som ble formidlet videre til Emanuel Minos. Det er interessant å lese hva denne kvinnen fikk se inn i framtiden, men tenk om oppmerksomheten hadde vært like stor om Guds ord. Synske evner er ikke ufeilbarlige, men det er Guds ord!

Det er både alvorlig og trist når det blir stilt spørsmålstegn ved Guds ords troverdighet, ja til og med at deler av Ordet blir fornektet. Bibelkritikken startet allerede i paradis. Djevelen kom til Eva og sa: «Har Gud virkelig sagt?» Det førte til menneskehetens største katastrofe, syndefallet og opprøret mot Gud.

I ungdommen møtte jeg bibelkritikk i en «mild utgave», da jeg studerte kristendom. Jeg kunne nevnt flere eksempler fra den tiden, men tar bare med ett: I 1 Mos 12 står det om at Abraham og Sara var i Egypt. Siden Sara var så vakker, var Abraham redd for at egypterne ville slå han i hjel for å få tak i Sara. Hun skulle derfor si at hun var Abrahams søster. En liknende hendelse omtales i 1 Mos 20 og om Isak og Rebekka i 1 Mos 26. Det som da ble undervist, var at dette egentlig var én hendelse som tradisjonen hadde gjort til tre. Altså, en historisk feil i bibelen.

Denne bibelkritikken har fulgt oss mennesker gjennom alle tider, og har øket i styrke i landet vårt de siste tiårene. Guds ord sier at det er to utganger på livet, frelse og fortapelse. Mange fornekter fortapelsens realitet i vår tid. Bibelen sier: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36)

Guds ord sier at ei kvinne skal slippe å være hyrde og eldste. «Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» (1Tim 2:12) Det er ikke mange som bøyer seg for dette ordet! I dag står denne kampen midt i våre bedehus. Vi ser det også i etiske spørsmål. Guds ord sier at seksuelt samliv hører til i et offentlig inngått ekteskap mellom en mann og ei kvinne. I dag forkynnes det fra mange hold at det er fritt fram, bare du er glad i den du har samliv med.

Guds ord er et troverdig ord. Ikke en tøddel av ordet skal forgå, fra første ord i første Mosebok til siste ord i Åpenbaringen. Dette Ordet er gitt oss av Gud, ført i pennene av profeter og apostler som var inspirert av DHÅ til å skrive. Skrivemåten er personlig, men innholdet er gitt av Gud. I 2 Tim 3,15-16 leser vi: «Helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,» (2Tim 3:15f) Hele skriften. Vi kan stole på Guds ord.

Mange hevder at Guds Ord ikke er så lett å forstå. Det er mange ulike tolkninger. 2 Pet 1,20-21 gir en god rettledning i slike spørsmål: «For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.»

Vi kan illustrere det med spørsmålet om det er rett ut fra Bibelen å gifte seg på ny for en som er skilt. Det er et følelsesmessig vanskelig spørsmål. Mange bibelvers taler om dette, bl.a. Mark 10,11-12, Luk 16,18; Rom 7,3; 1 Kor 7,11. Alle disse bibelord sier utvetydig at den som er skilt ikke skal gifte seg på ny så lenge ektefelle lever. En tekst (Mat 19,9) kan muligens synes å åpne for gjengifte når den ene ektefellen har vært utro. Da må dette verset sees i lys av de mange klare. Det finnes ingen åpning for gjengifte i Guds ord, så lenge ektefellen lever. Når det er sagt, må jeg få si så sterkt jeg kan: Jesu blod renser for all synd. Det er mange som har dette tett inn på livet. Jesus sier til disse som han sier til alle: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28)

Luther har gitt en sunn veiledning om hvordan vi forholder oss til vanskelige tekster i Guds ord: «Møter du ord i Bibelen du ikke kan forstå, ting som kan synes som motsetninger og lignende, da bøyer vi oss for at Guds tanker er høyere enn våre tanker og lar de ordene ligge og konsentrere oss om andre og mer klare ord. Vi bøyer oss for Ordet, vi setter oss ikke over det!»

Jeg har mange ganger tenkt og sagt: Tenk om vi ikke kunne stole på Guds ord. Tenk om det var opp til oss å finne ut av hva som er Guds ord og hva som er menneskeord. Tenk om det var slik at noe av det som står er sant og noe er eventyr. Hvordan kunne vi da få hvile i løftene? Hvordan kunne vi da vite at den som har Sønnen har livet? Hvordan kunne vi da stole på at Jesu hans Sønns blod renser for all synd? Det er godt å vite at: «Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.» (Sal119,160) Ordet står fast til evig tid, «inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»