Tore Tungland (foto Dagen)
«På bedehuset var det òg vekkingsforkynninga fekk sin
plass, framom andre stader. Me er redde for at skulle livet på bedehuset døy,
ville òg vekkingsforkynninga tagna.»
Tore Tungland var en markert leder i Norsk Luthersk
Misjonssamband i flere tiår. Han ble født på Tungland på Jørpeland 16. februar
1912 og var sønn av Rasmus Larsen Tungland og Malene Toresdatter Fjelde.
Allerede som 19 åring startet han som forkynner i Stavanger krets. Senere var
han forkynner, ungdomssekretær og kretssekretær. Han var også formann i NLMs
hovedstyre i seks år. Tore var gift med Marta Rasmusdatter Voll, også hun fra
Tungland, og de fikk fire barn. Tore Tungland døde i 1997.
Martha og Tore Tungland (foto Dagen)
I denne artikkelen vil jeg ta med noen sitat fra ulike
artikler Tore Tungland har skrevet om lekmannsarbeidet på bedehuset.
«Og det me veit, vissast av alt, er at sann
vekking er det berre Gud som kan senda. Og i Ordet viser han oss at dei
reidskapene han brukar til å vekka «verda» med, er Guds ord og Den Heilage
Ande.»
«Bedehuset har
alltid sett lengre enn til si eiga bygd. Dei tenkjer på landet. På fiskaren. På
sjøfolk. Og på Israel. Men aller mest arbeid la dei ned for misjonen ute.»
«Åndsbåren
forkynnelse er det rette kjennemerke på sann radikaltiet. Bare den forkynnelse
er radikal som går tilbake til roten og forkynner slik Guds Ord taler.»
«Radikalisme er
ikkje dei store ord og den kraftige tale, men en forkynnelse med åndskraft.
Ordet stikker i hjertet der Guds ord blir forkynt med åndskraft.»
«Bedehusets
framtid beror ikkje i første rekke på strukturforandringer, men på den enkelte
troendes personlige gudsliv og vitnesbyrd i hverdagen.»
«Den personlige
opplevelsen av Guds åpenbarte ord har stått sentralt på bedehuset. De troende
vitner: Dette ord erfarer jeg, ikkje bare leser, tror på og holder for sant,
men erfarer at Ordet har frigjort meg frå syndens trykk på samvittigheten.»
«Blir eg først
glad i Guds ord og Jesus blir stor for meg, kommer også den sanne kjærligheten
til søsknene i flokken på bedehuset. Denne varmen viser seg i omsorg for
hverandre. De som er nye hjelpes fram og de unge får støtte på veien.»
«Dersom vi igjen
begynner å samles for å be, tror eg nøden for eget gudsliv og forventningen til
Guds ord vil skapes på nytt»
Tore Tungland sammen med broren Josef (t.v.) og Alf Sandvik
«De åndelige
ledere skal ikkje velges, for de «flyter opp» av seg sjølv. Der det er godt på
bedehuset har de også sine åndelige ledere som folk spør etter og søker råd
hos. Vi må vokte oss for å få et eget presteskap på bedehuset, men heller legge
vekt på at nådegavefellesskapet skal fungere. Da vil bedehuset fortsatt ha en
framtid i vårt folk.»
«Det frie
lekmannsarbeidet vert grunna på tre hovedpilarar. Forkynninga av Ordet. –
Bruken av dei fri nådegåvene. – Kallet til teneste.»
«I kampen og
iveren etter å nå alle, er det lett å
slå av på krava. Ein vil aktivisera alle, og alle skal trivast. Difor må me
leggja vinn på at det alltid er slik i vårt foreningsliv at me fritt har høve
til å vitna om Jesus, og at det er dei heilages samfunn som får hovudplassen.»
«I iveren etter
vekking kan me koma i fare for å freista produsera vekking sjølv, og vera med å
skapa noko som ikkje er skapt ved Ordet og ved Guds ånd.»
«Misjonssambandet
må erkjenna offentleg at me treng forkynnarar, og at arbeidet går til grunne
menneskeleg rekna om me ikkje har forkynnarar. Me må få fram at det er
livsnødvendig for misjonen at me får forkynnarar.»
2 kommentarer:
Her er det hyrderøysta ,og erfaring som talar. Sjølv såg han dei enkle små og tok seg av dei. Personalomsorg var han i praksis for enkeltpersonar og flokkar.
Takk for gode ord om Tore, Gudleik.
Legg inn en kommentar