En brann av kjærlighet til Israel

Mye stygt blir sagt og skrevet om Israel i dag. Mye av uforstand, men også dette kan ha sin opprinnelse i antisemittiske fordommer, uten at de som sier slikt er klar over det.

Dette skrev Carl Fr. Wisløff i en lederartikkel i tidsskriftet Fast Grunn nr.5 1978. Jeg slutter meg til det Wisløff skrev da, og som er minst like aktuelt i dag. Jeg vil derfor gjengi lederartikkelen i sin helhet:

"Mange av de jødene som etter krigen kom til Norge fra konsentrasjonsleirene er nå blitt arbeidsuføre på grunn av angst de opplever i forbindelse med antisemittiske holdninger. Det er professor Leo Eitinger som uttaler dette (VL 29.8 1978). Han skulle vite hva han snakker om. Han er selv jøde, og satt selv i konsentrasjonsleir under krigen. Han er professor i psykiatri ved universitetet i Oslo.

En leser denne uttalelse med dyp bekymring. Så er det altså i gang igjen. En har fryktet det lenge. Da krigen sluttet, fikk verden vite hva det nazistiske vanvidd hadde ført til for jødenes vedkommende. Seks millioner døde i konsentrasjonsleirer.

Det var begynt med antisemittiske slagord, jødefiendtlige følelser hadde smittet folkesjelen – og så var resultatet blitt gassovnene i Auschwitz. Onde tanker, farlige og onde ord – smittsomme tanker fordi menneskene gjerne vil ha noen å skylde på – dette hadde ført til katastrofen og den ubeskrivelige grusomhet.

Vi trodde det ikke skulle gjenta seg. Vi ville ikke ha mer av dette. – Men hva skjer? Antisemittismens uhyggelige spøkelse dukker opp igjen. Rasefordommer – like uhyggelige som de saklig sett er grunnløse – gir seg grelle utslag også i vårt land.

Og staten Israel, som ble opprettet ved beslutning i FNs generalforsamling, er truet på sin eksistens av fiendtlige naboer. Nær sagt alle gir Israel alene skylden for den spente situasjonen i Midtøsten. Til og med Israels egne venner legger press på dette lille landet for at det skal betale prisen for en fredsordning – en ordning som truer landets sikkerhet og gjør dets forsvar umulig. Hvem legger moralsk press på de rike araberlandene? Hvor finnes den moralske verdensopinion som krever at disse land skal gjøre noe effektivt for å løse de hjemløses problem? Nei, prisen skal Israel betale alene.

Carl Fr. Wisløff

En kan ikke annet enn undres på hvordan det ville sett ut i Europa i dag, om alle flyktninger fra 1945 og til nå var blitt holdt i en lignende isolasjon. Det gikk ikke slik. Med store offer er flyktninger blitt integrert og skaffet en ny eksistens – i Tyskland, i Finland og andre steder. Men ikke i Midtøsten. Jo forresten, Israel har gjort adskillig, det må alle innrømme. Der er bare ikke nok, sier man. Israel skal være villig til å true sin egen eksistens. EN kan høre slike tanker endog hos slike som kaller seg Israels venner.

Kristne mennesker føler ansvar for Israel. Må gjøre det. Av flere grunner. Den kristne kirkes skyldkonto overfor Israel gjennom tidene er et grufullt kapitel. Det må vi aldri glemme.

Og mere – som bibeltroende kristne vet vi at Gud ennå har en framtid for sitt gamle utvalgte folk. Om det skriver Herrens apostel i Romerbrevets ellevte kapitel. Den som vil lese det som er sagt, lese det uten fargede briller, skulle vanskelig komme fra at Gud har noe i vente for sitt utvalgte folk.

Etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld, sier Bibelen (Rom 11,28). Så vil kristne mennesker også elske Israel. Ikke så at vi skylder å godta alt som staten Israel gjør. Men slik at vi gir dette folk og land den rette plass i våre tanker.

Holocost museet

Mye stygt blir sagt og skrevet om Israel i dag. Mye av uforstand, men også dette kan ha sin opprinnelse i antisemittiske fordommer, uten at de som sier slikt er klar over det. Vi må ikke finne oss i å høre på slikt. Vi må si dem imot. Vi må tenne en motild mot den onde brann som ulmer mange steder. En brann av kjærlighet – og forbønn. Her kan alle være med. Be Gud bøye de mektiges hjerter. Be ham at han snart lar dagen komme da løftene blir oppfylt."