Ny-kalvinisme

Arne Helge Teigen

 

Det er mange åndsstrømninger i tiden. Tilhengere av en gammel retning som har vært lite utbredt i Norge, har nå dannet en ny menighet på Jæren.

Denne retningen blir kalt for «ny-kalvinisme». Lærer ved Fjellhaug skoler, Arne Helge Teigen, har gitt en orientering om denne bevegelsen i ei lita bok på 100 sider kalt «Ny-kalvinisme en orientering». Jeg vil ut fra Teigens bok og hans artikkelserie på nlm.no om emnet, gi en kort orientering om ny-kalvinismens viktigste lærepunkt.

Ny-kalvinismen har fått en ny utbredelse, ikke minst gjennom dyktige teologer og deres taler som blir spredd i stort antall på internett. Historisk har bevegelsen røtter tilbake til Luthers samtidige fransk-sveitsiske kirkereformator Johannes Calvin. I nyere tid er det i sørstatsbaptistenes konservative teologiske fløy, at Calvins lære har stått sterkt. Denne teologien blir ofte kalt for «fem-punkt kalvinisme». Noen sentrale lærere er Tim Keller, John Pipier, Wayne Grudem og Paul Washer.

Teigen understreker at det er store forskjeller innen ny-kalvinismen, med ulike vektlegging av de forskjellige lærepunkt. Men «bevegelsens ledere og tilhengere (vil) stort sett identifisere seg med denne genuine formen for kalvinisme» (fem-punkt kalvinisme). Videre skriver Teigen: «De som slutter seg til bevegelsen, legger ikke skjul på at de definerer seg som konservative kalvinske kristne. De tiltrekkes av ny-kalvinismens konservative bibelsyn, og dens vilje til å la etikk og liv underordnes Bibelens lære.»

Hva er særtrekk ved denne bevegelsen? Jeg vil under gi en helt kort beskrivelse av «de fem punkt» i kalvinismen, ut fra det Teigen skriver:

Ubetinget utvelgelse

Gud har bestemt hvem av menneskene som skal bli frelst og hvem som skal gå fortapt. Denne bestemmelsen har Gud tatt fra evighet av. De som er utvalgt blir frelst fordi Gud vil det. De som forkastes går fortapt fordi Gud vil det.

Begrenset soning

Jesus led en stedfortredende død som kun er gyldig for de som er forutbestemt til frelse, ikke for de som er forutbestemt til å gå fortapt. Jesu frelsesverk på korset gjelder altså kun for de som er utvalgt til frelse.

Totalt syndeforderv

Mennesket er totalt gjennomtrengt av synden. Ingen er i stand til å gjøre det gode. Ingen er ut fra egne forutsetninger i stand til å søke Gud. Åndelig talt er alle mennesker døde, som følge av syndefallet. Arvesynden innebærer altså at menneskenaturen ble gjennomtrengt av synden. Arveskylden innebærer at mennesket ble skyldig som følge av Adams fall, og at alle mennesker derfor er under Guds dom.

Uimotståelig nåde

De som er forutbestemt til frelse blir gjenstand for Guds nåde og derfor omvendt til Gud. For disse er det umulig å motstå nåden. De blir omvendt med nødvendighet, fordi Gud har forutbestemt dem til å bli frelst. De som er forutbestemt til å gå fortapt kan ikke annet enn gå fortapt, og på dem har innbydelsen til omvendelse ingen frelsende effekt.

En gang frelst – alltid frelst

De troende kan ikke falle fra Gud og hans frelse. Dette fordi Gud har forutbestemt noen til å bli frelst, og fordi den gjenfødte naturen er uforgjengelig og derfor ikke kan gå til grunne. Er du frelst og har fått et nytt liv, kan ikke dette nye livet dø. Dersom et menneske er forutbestemt til å bli frelst, vil det i livets og troens kamp med sikkerhet bli bevart fra frafall. Den troende makter ikke selv i egen kraft å bli stående i nåden, det skjer fordi Gud gjennomfører det han har bestemt med det utvalgte mennesket.

Teigen kommer med denne vurderingen av ny-kalvinismen i kortform:

«Det er ikke tvil om at den formidler mye god bibelsk veiledning. Dersom man går bevegelsens teologi nærmere etter i sømmene, vil man likevel oppdage flere ting som virker fremmedartet og vanskelig å godta. De som slutter seg til bevegelsen kan for eksempel komme til å ta gjendåp. Grunnen til dette er at sørstatsbaptistene har et baptistisk dåpssyn, og derfor praktiserer voksendåp. Man finner også snart ut at ny-kalvinistene har en meget streng lære om utvelgelsen (dobbel predestinasjon). De lærer at Gud har forutbestemt noen til frelse, og andre til å gå fortapt. I forlengelse av dette lærer de såkalt begrenset forsoning (limited atonement). Jesus døde bare for de som er utvalgt til frelse, ikke for dem som er bestemt til å gå fortapt.»

For en grundig forklaring på disse punktene, henviser jeg til Teigens bok, som kan bestilles hos Teigen: ateigen@fjellhaug.no