søndag 24. juni 2012

Viktig generalforsamling


Årets generalforsamling på Lillehammer blir svært viktig. Viktigste sak blir valg av nye medlemmer til hovedstyret.

Hovedstyrevalg
Det er denne gang fire medlemmer som skal velges. Av de fire som går ut av HS, er det kun en som stiller til gjenvalg. I tillegg er nåværende 1.varamann kandidat. De tre som ikke er på valg er Terje Eggebø, Region Sørvest, Thor Fremmegård, Region Nord og Roald Guldbransen, Region Øst.

Det viktigste å legge vekt på ved valg av HS-medlem, er at vedkommende har et åndelig syn i samsvar med Guds ord og vår luthersk roseninanske arv. Å være medlem av HS er en hyrdefunksjon som krever åndelig erfaring og tyngde. Når dette er på plass, kan også andre kriterier vurderes, som yrkesmessig bakgrunn, geografi med mer.

Ut fra presentasjonen i Utsyn, litt googling på internett og personlig kjennskap til kandidatene, er min klare anbefaling å stemme på følgende: Lars Gaute Jøssang, Reidar Bøe, Arild Melberg og Malvin Torsvik.

Arild Melberg (aftenbladet.no)
Mobilisering
Gjennom blant annet Utsyn, er det blitt kjent at det foregår en mobilisering av utsendinger fra Salem i Bergen. Dette overrasker ikke, vi har sett det før. Men det bør vekke misjonsfolket til å ta ansvar og møte opp som utsending på GF. Skal du av gårde på GF, men er ikke utsending, vil jeg anbefale å ta kontakt med andre for å finne en forening du kan representere.

Strategi for arbeidet i Norge og egen BU-organisasjon
Andre viktige saker som skal behandles på GF er strategimelding for arbeide i Norge. Dette er en melding fra HS til GF som gir visse signaler for veien videre i misjonens heimearbeid. Her er det viktig og komme med positive og konstruktive innspill, slik at meldingen kan få en klarest mulig profil.

Videre foreslår HS at barne- og ungdomsarbeidet på landbasis skilles ut som en egen organisasjon. Forslaget fremmes fordi vi ved nåværende organisering går glipp av mange millioner i offentlig støtte til vårt barne- og ungdomsarbeid.

Denne saken er vanskelig, men jeg er ikke overbevist om at det er rett vei å gå. Vi må ikke la det offentlige styre vår måte å organisere oss på. Barne- og ungdomsarbeidet er en naturlig del av NLMs arbeid og bør ikke være en egen organisasjon slik det nå legges opp til.

La oss være i forbønn for GF på Lillehammer. Be om at Guds vilje må få skje!


torsdag 21. juni 2012

Det som godt er


Alfred og Ella Knivedalen

Det er mye godt i denne verden, men kong David hadde erfart det som virkelig er godt. Det vitner han om i Salme 103.

Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Salme 103,5

Når jeg var kretssekretær i Drammen krets, ble jeg kjent med en gammel forkynner som bodde i Solbergelva utenfor Drammen. Alfred Knivedalen var blitt frelst i voksen alder. Etter at han var blitt frelst, kjente han på et kall til å vitne om Jesus. Han begynte derfor på Fjellhaug bibelskole.

Her fikk har kall fra NLM om å begynne som forkynner i Helgeland krets. Han svart ja til kallet og begynte som forkynner i 1948, 41 år gammel. Han var på Helgeland i åtte år. Da fikk han overflytting til heimkretsen Drammen, hvor han virket til han ble pensjonist.

Alfred hadde som oftest et vitnesbyrd om Jesus, som han delte i forening og på møter. Han hadde glimt i øye, så vitnesbyrdet var ofte ispedd litt uskyldig humor.

På 91 års dagen hans var jeg på talerbesøk i foreningen han tilhørte, Varlo og Røren NLM i Hokksund. Da var det verset fra Salme 103 som var blitt godt for han. Han hadde sett en sannhet i Guds ord som gjorde han godt. Ja, 91-åringen ”ble ung igjen likesom ørnen.”

Det er noe som kan fornye Guds barn så de blir som unge igjen, og det er ”det som godt er”. Hva er godt? Jo, det er evangeliet. Jesus metter mi sjel med det som godt er. Han gav sitt liv på korset til soning for alle min synder. Han levde et fullkomment liv i mitt sted. Det er ikke noe som kan ”mette sjelen” mer enn når dette går opp for en fortapt synder.

David hadde også gjort erfaring med dette. Derfor minner han seg selv om Jesu velgjerninger mot han:

Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer… Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Sal 103,3+10-12

Har Jesus fått mette di sjel med det som godt er?

onsdag 20. juni 2012

Samarbeid med vranglærere?

Under finner du sitat fra bl.a. Aksel Valen-Sendstad

Under følger veiledning om hvordan kristne skal forholde seg til vranglærere, klippet fra ulike artikler.

Arne Helge Teigen
I vår tid er det særlig aktuelt å advare mot etisk vranglære, for eksempel mot prester og andre som lærer i strid med Bibelens lære om homofilt samliv. Der hvor man står overfor en slik lære må man besinne seg på Bibelens ord. En skal ikke gå og høre på slike prester eller forkynnere, en skal heller ikke innby dem til å tale Guds ord i den troende forsamling. En skal heller ikke sende sine barn til konfirmasjonsundervisning der en slik lære formidles.
NLMs hovedstyre 2000
Som en frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke vil vi nytte friheten til å si nei til å bruke forkynnere og ledere som ikke deler vårt grunnsyn. (Uttalelse ang homofilisaken)

NLMs hovedstyre i heftet "Vår holdning til Bibelen"
Forpliktelsen på Skriften medfører at vi også som en kristen organisasjon må si et myndig nei til dem som lærer i strid med den - enten de opptrer innen våre egne rekker eller utenfor.

NLMs hovedstyre i boka ”Veien fram”
Læretukt og vakt om den rette lære er en viktig del av organisasjonens ansikt utad. Derfor kan ingen betros lederansvar og forkynneroppdrag i NLM dersom de ikke står klart på Skriftens og bekjennelsens grunn.
Jon Kvalbein
Derfor er det mer enn noensinne nødvendig at det bibeltro kristenfolk forkynner og lærer klart det som Bibelen sier og at man innenfor det frie lekmannsarbeid passer på å bare velge talere og ledere som fullt ut står på Bibelens grunn.
Egil Grandhagen
-Samspill mellom retninger er livsfarlig for kirken.
-Må Gud gi oss et myndig kristenfolk som våger å si nei til samarbeid med enhver som lærer i strid med Skriften og bare velge arbeidere og tillitsmenn som uten forbehold kjenner seg forpliktet på en hel Bibel.

Aksel Valen-Sendstad
Bekjennelsens ord står aldri uten handling, synlig og hørbar handling. Det sier Guds ord. Den handling som er rett og samsvarer med bekjennelsens innhold og alvor er et klart og samlet nei både i ord og handling til vranglæreren og de som farer med ullent og villedende prat.




fredag 15. juni 2012

Dra heller på en annen bibelcamping!

Illustrasjonsfoto fra bibelcamping på Skoguhs, Senja

I Misjonssambandet arrangerer vi mange flotte bibelcampinger hver sommer. Slik også i år. Fangekasa bibelcamping har meldt seg selv ut av ”det gode selskap” ved å invitere en bibelstridig forkynner. Det vil derfor være naturlig for misjonsvennene å velge en annen bibelcamping i år.

I 1986 gav daværende generalsekretær Egil Grandhagen et råd til folk som tenkte å reise på det karismatiske stevnet Oase: ”Dra heller på et annet stevne." (Dagen 09.07.86)

Fangekasa har i sommer invitert en av grunnleggerne av Oase, Jens Petter Jøregensen, som taler. Enda verre er det at de  også har invitert den hyperliberale frigjøringsteologen Atle Sommerfeldt(AS). I en slik situasjon er Grandhagens råd angående Oase, enda mer aktuelt når det gjelder Fangekasa. Dra heller på en annen bibelcamping i år!

Og til de andre talerne på Fangekasa som er nå er kommet i ei klemme, vil jeg oppfordre til å trekke seg fra arrangementet. Det er i tråd med NLMs syn som ble uttrykt i Calmeyergatelinjen, intet frivillig samarbeid med liberale teologer.

Det er nesten uvirkelig at arrangørene av Fangekasa handler som de gjør. NLMs hovedstyre sier at AS ikke skulle vært invitert. Regionledelsen er imot. Likevel står de på sitt. Det er sterkt illojalt og vitner om manglende ydmykhet og sviktende åndelig dømmekraft. Ledelsen ved bibelcampingen må skiftes ut. De har ikke vist seg tilliten verdig.

Hovedstyret i NLM har nylig fattet et vedtak i saken. Her sier de bl.a. at det burde ikke skjedd at AS ble invitert som taler. De understreker at NLM ut fra Skriften ikke vil slippe vranglærende talere til på sin talerstol. De ønsker fortsatt å følge Calmeyergatelinjen. HS vil videre aktivt arbeide for at en slik situasjon ikke skal gjentas. Dette er svært klar tale.

Men etter en slik klar tale, blir det uforståelig at HS i forlengelsen kan si at ”det er til å leve med” at AS taler på et NLM arrangement, siden det ble flyttet fra Fangekasa til kirken. Å slippe AS til på et NLM arrangement er i strid med Guds ords veiledning og Calmeyergatelinjen. Det er ikke ”til å leve med”. Vi må forvente klarere tale fra en misjonsorganisasjon som sier den vil være radikalt bibeltro.

Derfor går oppfordringen igjen til misjonsfolket om å ta ansvar. Legg veien utenom Fangekasa og reis heller på en annen av våre bibelcampinger denne sommeren.

onsdag 13. juni 2012

Morfars liv ble forandret

Mormor og morfar, Inga og Thomas Fjelde.

I 1932 skjedde det en radikal endring i mormor og morfars liv. Det året ble de omvendt til Gud. De gikk over fra å være på vei mot fortapelse, til å begynne på himmelveien. Og dette fikk store konsekvenser for livet deres.

Morfar, Thomas Emil Fjelde, ble født på Fjelde på Jørpeland i 1893. Han var nummer fire i en søskenflokk på sju. Da morfar var 16 år, flyttet han sammen med foreldre og noen av søskena til Stavanger.

Morfars foreldre var kristne, men morfar forlot Jesus i sin ungdom. På en dansefest på et ungdomshus på Madla traff han Inga Efteland fra Bjerkreim. Hun var tjenstepike på en gard på Madla. De giftet seg i 1920 og flyttet samme år til Tungland på Jørpeland. Mormor og morfar hadde da ferdig et hus, som de hadde bygget sammen med morfars foreldre.

Morfar var fisker, men begynte på Stålverket i 1921, året etter at han flyttet til Jørpeland. Arbeidsplassen var pusseriet. I 1954 fram til sin død i 1959, arbeidet han på sentrallageret.

Mormor og morfar ble kristne i 1932, samme år som mi mor ble født. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Han husker bl.a. at før morfar ble frelst, stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, forteller onkel Tore.

Morfar var glad i å stelle med sauer

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var dette helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk, skulle radioen skrues ned! Dansemusikken var han ferdig med!  Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: ”Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne.” Både mormor og morfar var aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband, etter at de ble frelst. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom ”stortalere” til kretsen fra hovedkontoret i Oslo og fra Fjellhaug. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: ”Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv. For eksempel Peder Thorsen!”

Å bli frelst er å få et nytt liv. Det er å gå fra mørke til lys. En slik overgang får også konsekvenser for livet. En får en ny åndelig heim. Det blir naturlig å oppsøke samlinger der Guds ord forkynnes. Det får også konsekvenser for det ytre livet. Det var morfar et tydelig eksempel på. Han var slettest ikke syndfri, men hadde fått et møte med Jesus, han som er ”trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1 Joh 1,9