tirsdag 21. juli 2009

Lovsang eller trelldom?

Guds ord taler mye om lovsang. Vi møter lovsangen i GT, ikke minst i Salmenes bok. I NT får sangen et klarere innhold.

Det som de i den gamle pakt så fram i mot, ble nå åpenbart. Jesus kom til jord og fullførte frelsesverket. Derfor er nå lovsangens emne og grunntone Jesus og hans frelsesverk. Det vil det også bli i himmelen.

Med den karismatiske vekkelse er det kommet inn en ny og fremmed tankegang om lovsangen. Grunntonen i disse sangene er ofte lovisk. Sentrum i evangeliet er lite framtredende eller fraværende. Jon Kvalbein skrev i en kronikk i Dagen 25.02.2002 etter å ha analysert mye av denne sangtradisjon: ”De karismatiske lovsangene bringer med seg et fremmed kristendomssyn.”

Musikken som følger den karismatiske lovsangen er ofte suggererende med korte setninger og kor som gjentas om og om igjen. Det piskes opp en stemning som ikke er sunn. For uvante ører er det slitsomt å høre på.

Denne lovsangstradisjon har den senere tid fått fotfeste også i bedehussammenheng. Vi har fått lovsangsledere og lovsangsteam. Ikke minste er dette utbredt i ungdomssamlinger. Trygve Skaug er lovsangsleder på UL. Han ble nylig intervjuet i ei avis. Han sier bl.a. at ”lovsangen er en viktig del av arrangement som UL. Lovsang er en fin måte å gi konkret tid til Gud….Gi noe til Ham og la Han få gi noe til deg..”

Jeg deler Kvalbeins uro og anliggende. Denne lovsangsform er lovisk og kan føre sjelene inn i trelldom. Det er tid for å stanse opp og spør om det er dette vi ønsker skal prege våre samlinger. Eller rettere, er det dette som Jesus vil at vi skal forkynne og vitne om i våre samlinger.

Nei, sangen i Guds forsamling skal være forkynnelse og vitnesbyrd med sentrum i Ordet om korset. Det må ikke være en annen vektlegging i sangen enn i forkynnelsen. Lovisk forkynnelse fører folk på avveier, det samme gjør lovisk sang.

I vår luthersk-rosenianske sammenheng har vi en utrolig rik sangskatt. Her fødes også nye sanger med solid innhold. Jeg har fått mye sjelesorg, oppbyggelse og veiledning gjennom sangene vi bl.a. finner i ”Sangboken”. Mange kan også vitne om at disse sangene var redskap til vekkelse.

Det er derfor alvorlig om den loviske lovsangen overtar for den evangelisk frigjørende sang. Jeg er redd for at det at dette skjer også i våre sammenhenger, er et tegn på en urovekkende åndelig uvikling. Sangen avspeiler i stor grad hjerteforholdet.

Vi trenger å våkne opp. Vi trenger å rydde opp i vårt sangutvalg. Må Jesus få stelle med oss slik at Han blir sentrum i våre liv og i våre samlinger slik f.eks Berte Canutta Aarflot vitnet i sin sang fra 1836:

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlens Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud.

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort,
Er meg et trinn til nådens port!

8 kommentarer:

Nyt i Natten. sa...

Hej Ove.

Kan jeg få lov at bruge denne artikel på Nyt i Natten:
http://nyt-i-natten.blogspot.com/

Mvh. Lis Jensen

Ove sa...

Hallo Lis

Du står fritt til å bruke alt det jeg legger ut på bloggen, om du finner det aktuelt.

Hilsen Ove

Anonym sa...

Når jeg leser siste innlegget du har skrevet sitter jeg igjen med et spørsmål: Er du for misjon og det NLM står for? Jeg undres hvordan du kan uttale deg slik om sang og musikk i Norge (eller lovsang som du kaller det) og fortsatt være for at NLM driver ytremisjonsarbeid. Du må jo være helt i mot det også tenker jeg. Eller vet du ikke hva slags sang og musikk som NLM aksepterer lokalt i de ulike misjonsland? Er det annerledes med afrikansk lovsang med tilhørende afrikanske trommer for eksempel? Sanger der både refreng og vers blir repetert ganske mange ganger. Mennesker som kommer sammen for å prise Gud.
Jeg vet at det ikke er så stor forskjell på slike sanger som blir sunget på misjonsmarken og de som mange unge synger i Norge i dag.
Jeg vet at Gud ser til hjertene på hver enkelt av oss. Og jeg mener da virkelig at i stedet for å bruke tid på å "dømme" mennesker og musikkstil, så burde vi være opptatt av å vinne sjeler for Gud!

Henriette sa...

Dette provoserte meg!!! Jeg syns det er dårlig å henge ut lovsangnslederen på UL - hvor mange mennesker er det ikke som kommer til tro på Jesus under hvert UL? Jeg må si meg enig med det forrige innlegget. Mener du at misjonærene som står på misjonsfeltene driver med lovisk virksomhet og fører sjeler på avveie, med hensyn til at ute på misjonsfeltene er man ikke bundet av "rosenianske" tradisjoner og tanken om at det kun er sangbok-sanger som kan synges? Jeg syns en kretsleder, en representant for NLM, bør holde seg for god til å uttale seg på denne måten... Har du virkelig hørt på tekstene i de nyere sangene, eller dømmer du ut fra tradisjon? Jeg vil oppfordre deg til å tørre å være åpen for nye ting. Det er støtende å lese det du skriver som impliserer at metoden jeg, og mange med meg, velger å prise Gud på og får flere med på himmelveien er lovisk og fører folk på avveie!

Nyt i Natten. sa...

Hej igen.

Jeg har lagt indlægget ud her: http://nyt-i-natten-mystik.blogspot.com/2009/07/lovsang-eller-trelldom.html

Der kommer flere artikler om sang og musik.

Mvh. Lis Jensen

Trygve Skaug sa...

Hei, Ove! :)

Ble tipset om bloggen din.
Først og fremst vil jeg si at det er bra du setter lovsang på agendaen. At du ønsker å formidle dine tanker rundt temaet på bloggen din er også veldig positivt.
Jeg har ikke noe ønske for å diskutere emnet lovsang med deg. Jeg har bare behov for å fortelle deg at jeg personlig opplever det som sårende og trist at du setter spørsmåltegn ved om jeg leder folk inn i "trelldom" ved å lede lovsangen på UL. Oppfordrer deg derfor til å unngå å vinkle innlegg "indirekte" på den måten i fremtiden, da personer som er nevnt i sammenhengen kan føle at blogg-innlegget rettes personlig mot dem. Ihvertfall er det slik i mitt tilfelle.

Guds fred, og en fortsatt god sommer ønskes deg og dine! :)

Anonym sa...

Takk

Anonym sa...

Det er dypt å beklage at det fra bloggansvarliges side fremmes et så unyansert og respektløst syn overfor andre medkristne som finner både lovsangen til Gud og dens ulike utrykksformer, også kulturelt, som ekte, oppriktig lovsang, som en gudstjeneste, og ikke minst - som en oppriktig takk til Gud fra et frelst menneske for alt han har gjort for oss; en takk for Golgata og frelsen i Kristus.