Det første bedehuset på Fiskå ble tatt i bruk i 1904. I 1960 var det gamle bedehuset solgt, og et nytt sto klart til bruk.
Bedehusets historie er en viktig del av Fiskå sin historie de sist 120 årene. En gammel protokoll for Fiskå bedehus forteller noe av denne historien. Protokollen er fra 1935, men starter med avskrift av et referat fra et drøftingsmøte på Fiskå i 1902, avskrift av kjøpekontrakten (1902) og et brev fra Strand kirketilsyn (1906). Deretter følger to sider med glimt fra de første 20 årene av bedehusets historie, før protokollen avsluttes med alle referat fra styret for bedehuset i perioden 1923-1987.
Men en protokoll for bedehusstyret forteller langt fra alt. Bedehusstyret har ansvar for bygget, mens det er misjonsorganisasjoner og andre brukere som er ansvarlig for å fylle huset med innhold. På Fiskå er spekteret av brukere større enn på andre bedehus i Strand. Her har også Frelsesarmeen, Pinsevennene og Den norsk kirke arrangement. Med slikt bredt spekter av kristen virksomhet er det naturlig med spenninger innad blant brukerne. Dette kommer ikke fram i bedehusets protokoll.
Jeg vil videre i denne artikkelen, formidle noe av historien til bedehusene på Fiskå slik den kommer fram i protokollen. Jeg tar også med noe informasjon fra andre bøker, aviser og tidsskrift, og noen linjer om de mest sentrale personene som er nevnt i protokollen.
Privat initiativ
26. juli 1902 var seks menn samlet i en heim på Fiskå. De var opptatt av Guds rikes sak. Samlinger om Guds ord var på den tiden i ulike heimer i bygda, men nå var det flere som mente at det var tid for å få seg sitt eget lokale. Dette var møtets agenda denne sommerkvelden.
I 1834 ble den første misjonsforeningen stiftet i Strand. Denne ble i 1840 delt i to av praktiske hensyn, Sørbygden og Nordre Strands misjonsforeninger for NMS. I nord var Rasmus Holgersen Fiskå leder i mange år. En gjennomgang av gavelistene til NMS viser at flere personer i Nordre Strand var givere. Vi finner navn som Ommund Voster, Nils Ommundsen Varland, Ole Jakobsen Ravnås, Peder Østrem, Ingeborg Fiskaaen, Levar S. Fiskå, Lars Paulsen Høyland og Gunnar Alsvik.
Det hadde også vært vekkelser på Fiskå på 1800-tallet. Reinert Pedersen var en emissær som fikk god inngang i Nordre-Strand og det var vekkelser i alle fall på 1870-tallet. Han reiste først for Indremisjonen, men senere helst for NLM (Kinamisjonen). Det var også vekkelse ved Morten Olsen som reiste for Misjonsforbundet. Vossingen Gulleik Himle bodde på Fister noen år før han flyttet til Fiskå. Der ble han frelst i en vekkelse ved nevnte Morten Olsen.
På samlingen i juli 1902
var følgende til stede: Torbjørn Bondhus, Torstein Fiskå, E. O. Østrem, Lars
Nordbø, G. A. Himle og R. Nordbø. Hvem var disse? Her er noen korte fakta:
Torbjørn Bondhus: Torbjørn
var fra Øvrehus i Kvinnherad (ved utløpet av tunellen fra Odda). Han ble født i
1867, tok Askov Folkehøgskole i Danmark 1885-87 og lærerskolen i Notodden
1888-89. Etter det var han lærer ved Vaisenhuset i 1890-1899, lærer på Idse1899-1900
og flyttet så til Fiskå som lærer høsten 1900. Han ble gift i 1900 med Anna
Teodora Rasmusdtr. Nåden (f.1878) fra Finnøy. Familien flyttet videre til
Torvastad våren 1904 hvor han var lærer til 1912 og deretter i Haugesund til
han ble pensjonist. Han døde i 1951.
Torstein Rasmussen Fiskå:
Han
var fra Fiskå Ytre bruk 1 og ble gift i 1886 med Inger Talette Holgersdatter
Strand (f.1861) fra Strand. Torstein ble født i 1859 og overtok garden til
morens onkel Holger i 1882. Holger fikk fire barn, men to var dødfødte og to
døde før de var ett år. Torstein var bonde og fisker. Ifølge minneord ved
Holger Barkved var han en ivrig venstremann og høykirkelig. Han hadde åpent hus
for presten når han hadde samlinger på Fiskå før bedehuset kom.
Elias Olsen Østrem:
Hvem E. O. Østrem var er jeg usikker på. Jeg finner ingen som kan passe i slektsboka
Folk i Strand. Jeg finner imidlertid en skomaker i Stavanger med dette navnet. Han
tilhørte kretsen rundt Lars Oftedal, men kom i opposisjon til han sammen med
forsandbuen Thormod Rettedal. Østrem var senere engasjert i Santalmisjonen. Han
var fra Skjold, men bodde i Stavanger og var gift med Tomine Bertine
Ivarsdatter (f.1846) fra Stavanger. Elias ble født i 1852 og døde i 1926. Han
ble gift andre gang med Elisabeth Dorthea Hansen fra Sokndal (f.1894). Kanskje
var han en bekjent av folket på Fiskå som var tilkalt som rådgiver til dette
møtet?
Lars Nordbø: Han
ble født i 1863 på Nordbø på Finnøy og gift 1893 med Anne Maria Andersdtr. Viig
fra Nedstrand (f.1871). De fikk åtte barn. Anna Marie og Lars kom til Fiskå i
1897. Lars drev sagbruk, mølle og handel sammen med brødrene Asseus og Rasmus. Lars
var gjendøpt og meldte seg ut av statskirken 23.12.1900. Han døde 1952.
Gulleik
A. Himle: Ble født i 1854 på Voss. Han var utdannet smed. Han
flyttet først til Fister og deretter videre til Fiskå i 1894. Han ble gift 1884
med Taletta Thomsen Fister (f.1857) og de fikk fem barn hvorav tre døde som
barn og unge. Gulleik var smed og bonde på Fiskå, han var leder av Kinamisjonen
og søndagsskolelærer. Han døde i 1935.
Rasmus Nordbø: Rasmus ble født i 1873 på Nordbø på Finnøy og var bror av Lars som er omtalt over. Rasmus ble gift i 1906 med Anna Marie Himle (f.1885), datter av Gulleik. De fikk 11 barn hvorav 3 døde som små og unge. Rasmus drev sagbruk, mølle og handel sammen med brødrene Asseus og Lars. Rasmus var Kinamisjonsmann. Han døde i 1949.
Det er interessant å legge merke til at av de seks som var samlet i 1902 var det bare en innfødt Fiskåbu (Torstein Fiskå). Fire var kommet til Fiskå i løpet av de siste åtte årene, mens Østrem er usikker. De er mellom 29-50 år gamle. Interessant er det også at disse seks ble enige allerede i løpet av kvelden 26. juli 1902, og gjorde vedtak om å kjøpe et bolighus for å gjøre det om til bedehus. Normalt er det kristenfolket i bygda som blir enige om et slikt tiltak, her var det ei gruppe på seks personer som tok et privat initiativ.
Nytt bedehus tas i bruk i 1904
At vedtak kunne besluttes allerede på første samling, skyldtes at Gulleik Himle hadde et egnet våningshus med tomt som han var villig til å selge. Himle skulle ha kr.550,- for hus og tomt. Pengene skulle skaffes ved at de seks tok opp et lån i Stavanger Sparekasse. I tillegg ble snekkermester Halvor Langeland engasjert for å bygge om huset med en større forsamlingssal, kombinert lillesal og matsal samt galleri. Kjøkken ble innredet i andre etasje. For arbeid og materialer skulle Langeland ha kr.1300,-. Det betydde at de seks stifterne måtte stå ansvarlig for et lån på kr.1800,-.
Stifterne vedtok videre at styret (de seks stifterne) skulle supplere seg selv hvis noen falt fra eller flyttet fra Fiskå. Når husets gjeld var nedbetalt, skulle bedehuset overgis vederlagsfritt til «kretsens kristeliginteresserte». For å få nedbetalt gjelden så fort som mulig, ville komiteen be om bidrag fra folket på Fiskå og de ville ta opp kollekter til bedehuset på enkelte samlinger. Det skulle avholdes årsmøte en gang per år der det skal framlegges årsberetning og regnskap.
Bedehuset sto klart sommeren 1904 og ble strakt tatt i bruk. Det ble arrangert møte hver søndag der de lokale sto for forkynnelse og vitnesbyrd. Tilreisende forkynnere var alltid ønsket varmt velkommen. Den norske kirke vedtok å legge en gudstjeneste i måneden til Fiskå bedehus. Dette ble godkjent av Kirkedepartementet 7. august 1906. For at huset kunne tas i brukt til gudstjenester måtte det imidlertid bygges en nødutgang. I byggeperioden, høsten 1903, brøt det ut vekkelse ved NLMs emissær Andreas Kvinlaug.
I 1909 skjedde noe som skapte bølger på Fiskå. Sven Foldøen kom for å ha møter etter invitasjon fra Lars Nordbø. Foldøen var da rukket å bli både elsket og omdiskutert som vekkelsespredikant for Kinamisjonen. Slik skulle det også gå på Fiskå, men det skulle ta unormalt lang tid før vekkelsen brøt ut. Foldøen hadde møter i tre uker på rad, før Guds ord og Guds Ånd fikk gjennomslag. Det brøt ut en stor vekkelse hvor mange nye ble frelst. Flere av de eldre fra andre misjonsorganisasjoner var derimot skeptiske og mente Foldøens forkynnelse var for lett. «Det blir bare drivhusplanter av de nyvakte», hevde de.
Sven Foldøen ble kalt Ryfylkebispen fordi han fikk stå i store gjennomgripende vekkelser i det meste av Ryfylke. Han var radikal i sin forkynnelse og sitt kirkesyn. Vekkelsene skapte ofte skille i kristenflokkene og slik ble det også på Fiskå. Dette gikk også ut over bedehuset. Året etter Foldøen-vekkelsen ble det en del avisskriverier der styret for bedehuset ble kritisert for uklarhet om hvem som eide bedehuset og dermed pengene som ble samlet inn til huset.
I 1912 hadde noe av denne uroen lagt seg og styret bestemte etter rådslagning med andre kristne, at det skulle settes i gang en ny pengeinnsamling for å få nedbetalt gjelda. Denne innbragte kr.800,-. I tillegg ble det arrangert basarer, fester og kollekter på andre møter, slik at i 1914 var huset gjeldfritt. Styret kunne dermed kalle inn til årsmøte og overrekke bedehuset vederlagsfritt til kretsens kristelig interesserte. Nytt styre ble valgt uten at det fremkommer av protokollen hvem det var.
Etter som årene gikk, ble det klart at bedehuset trengte omfattende vedlikehold. Blant annet måtte taket skiftes, og galleriet måtte rives fordi det var for lavt under taket. Det var også et sterkt ønske om å få innlagt strøm. Vinteren 1922 ble det sammenkalt til et kretsmøte for å drøfte vedlikeholdsplanene og «15-16 av de mest interesserte var tilstede». Det ble vedtatt å utbedre de nevnt ting, i tillegg også panele veggene i møtesalen og å male både utvendig og innvendig. For å dekke utgiftene ble det vedtatt å gå på husene for å be om penger, noe som resulterte i kr.1000,-. Mye av arbeidet ble gjort på dugnad og Brødrene Nordbø lovet fri strøm fra deres kraftverk. Da arbeidet var ferdig i juli 1922 ble de holdt en stor bedehusfest og her ble det gitt kr.200 i kollekt. Dermed var det kun kr.200 igjen av utgiftene for oppussingen. Disse sto som private lån.
Glimt fra perioden 1922-1955
På slutten av den store
bedehusfesten sommeren 1922 ble det endelig valgt nytt styre for bedehuset,
siden «der de sidste år ikke regelmessig var valgt bestyrelse». Det nye styret
fra 1922 var Rasmus R. Nordbø (formann), Torstein Fiskå (nestformann), Johannes
Ramsfjell (sekretær og kasserer), Kristen O. Grødem og Bertel R. Veland. Av de
opprinnelige stifterne fra 1902 var Rasmus Nordbø og Torstein Fiskå også med i
dette styret. De tre andre var:
Johannes Ramsfjell: Han
ble født i 1874 på Ramsfjell i Hjelmeland og gift i 1900 med Anna Teodorsdatter
Hovda (f.1876) fra Fogn. De hadde fem barn. Johannes var lærerutdannet fra
Notodden i 1899, lærer i Skjold 1900-1902 og i Hjelmeland 1902-1904. Familien
flyttet til Voster i 1904 og Johannes ble lærer på Fiskå. De fikk kjøpe bruk 8 på
Voster i 1908 og ble da bønder på si. Johannes døde i 1930.
Kristen (Christen) O.
Grødem: Kristen ble født i 1879 på Grødem. Han ble gift i 1904
med Lisa Pedersdatter Mosnes fra Fister og de fikk fire barn. Kristen var landhandler
på Fiskå fra 1904 og drev også telegrafen. Familien bodde på Fiskå Indre bruk
9. De solgte bruket og flyttet til Hjelmeland, men kom tilbake til Fiskå etter
et par år. Da startet han bedriften Haugar Veveri. Kristen døde 1931.
Bertel Andreas B. Veland: Ble født i 1890 på Veland. Han ble gift i 1948 med Ragna Bertine Valavatn fra Tveiten i Sirdal og de fikk to barn. Han var bonde på Veland bruk 1. Bertel døde i 1988.
I 1923 vedtok styret å forsikre huset. Det ble også bestemt at ved privat pengeinnsamling på bedehuset skulle 10 % gå til huset. Var det kristen virksomhet var prosentsatsen fem. Hvor høy leien skulle være for bedehuset har vært et tema som ofte har vært debattert gjennom bedehusets historie. Året etter ble piperørene erstattet med skorstein. I 1930 ble nytt kaffeservise innkjøpt med Fiskå bedehus påstemplet. Samme året ble det også vedtatt en større oppussing av bedehuset, mens et forslag om påbygg ble nedstemt. I 1930 var det en større vekkelse på Fiskå ved Johannes Kjellesvik og misjonær Oftedal. Kanskje det var med på å vekke behovet for å oppgradere bedehuset.
I 1924 vedtok styret å ansette en pedell. Gamle Rasmus Nordbø påtok seg den jobben for kr.150 per år. I 1927 overlot han jobben til Ola Underbakke. Han ble født i 1873 på Hagåsen på Høyland og gift med Borghild Rasmine Rasmusdatter Fiskå (f.1879). De fikk 11 barn, hvorav tre døde som små. De bodde først på Fiskåsjøen som jordarbeider. Her hadde Ola ulike jobber i kortere perioder. Familien vekslet mellom å bo på Fiskå og Høyland. De fikk kjøpe bruk 5 «Underbakke» på Ytre Fiskå i 1912. Han ble kalt både Ola Hagåsen og Ola Underbakke. Han døde i 1943.
Fra 1931 fikk Strand kommune leie bedehuset en dag i uka til kontor for distriktslegen. De skulle betale kr.4,- per dag. Dette året ble det også kjøpt inn orgel til bedehuset. I januar 1937 var det en kraftig storm på Fiskå og flere panner på bedehustaket måtte erstattes. I perioden 1938-1947 er det ikke notert noe i protokollen. Til årsmøtet i 1948 foreslo styret å bygge nytt bedehus, men det ble nedstemt. Dette året var det også en stor vekkelse på Fiskå ved kaptein Jenny Viken fra Frelsesarmeen. En ny vekkelse kom i 1950 ved emissær Magnussen fra Samemisjonen og i 1957 ved Håkon Wigestrand fra NLM.
I 1924 ba hele styret om
avløsning, og etter den tid satt de fleste styremedlemmene kun en periode på to
år før de ba seg fri. Jeg kan ikke ta med alle styremedlemmene, men nevner fire
som gikk igjen og som også alle var formenn i perioder:
Holger T. Fiskå: Holger
ble født i 1888 på Ytre Fiskå og gift 1934 med Inga Bertine Veland. De var barnløse.
Holger var sønn til Torstein Fiskå som var med i oppstarten i 1902. Han fikk
utskilt bruk 10 av heimegarden i 1934 og drev som bonde. Holger døde i 1974.
Ole R. Fiskå: Han
ble født på Ytre Fiskå i 1893 og gift i 1956 med Sigrid Kittelsen Ytre Fiskå
(f.1913). De hadde ett barn og var bønder på Ytre Fiskå bruk 1. Ole døde i
1959.
Ivar Eie: Ivar
ble født 1887 på Fister, men vokste opp på Indre Fiskå. Han ble gift i 1911 med
Anna Johanna Jakobsdatter Geitaskjer (f.1890) og de fikk fire barn. Ivar var
ordfører i Strand i 1935-41 og 1948-51. Han døde i 1969.
Rassin Høyland: Han het egentlig Rasmus Olsen Høyland og ble født i 1888 på Høyland. Han ble gift i 1912 med Ingeborg Marie Jakobsdatter Geitaskjer (1892-1918) og de fikk tre barn. To av disse døde som ungdommer. Rassin var bonde på bruk 5 på Høyland og døde i 1962.
Nytt bedehus
Ut over etterkrigstiden ble det klart at bedehuset enten måtte bygges på eller at det ble bygget nytt hus. 23. februar 1955 ble det kalt inn til et drøftingsmøte om nytt bedehus og 40 møtte fram. Alle var enige om at det måtte bygges nytt, men ikke om hvordan dette skulle finansieres. Det ble derfor nedsatt en komite med Henrik Eie i spissen, som skulle arbeide videre med saken. Komiteen var klar med sitt forslag våren 1959 og det ble innkalt til kretsmøte 9. mars.
Komiteen foreslo å selge det gamle bedehuset og bygge nytt. I 1955 forelå et prisanslag på kr.55.000, men det var enighet om at dette måtte plusses på med 10 %. Innboet var ikke med i prisen. Tomta var imidlertid litt for liten til det nye bedehuset. Naboen Maria Nordbø tilbød seg å gi bedehuset en teig og i etterkant gjorde den andre naboen, Thomas Himle, det samme. Byggekomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Det gamle bedehuset ble solgt til Ombo for kr.2300,-. Strand Sparebank gav kr.500,- i støtte. Når den nye byggekomiteen hadde fått samlet trådene vedtok de å ta opp et lån på kr.30.000,-.
Ting gikk nå raskt og palmesøndag 10.april 1960 kunne bedehusstyret invitere til stor innvielsesfest. Her møtte det 6-700 mann. Henrik Eie hadde et historisk tilbakeblikk på byggingen, mens presten Ofstad sto for vigslingen av huset. Brukerne stilte sterkt med sine ledere: Østbø (Israelsmisjonen), Runestad (Frikirken), Gilje (R&J Indremisjon), Ulland (NMS), Norland (Alliansemisjonen), Tungland (NLM), Rognøy (Indre Sjø), Kaptein Jenny Bråten (Frelsesarmeen, Stavanger), Ottesen (Frelsesarmeen Jørpeland), Nilsen (Sion Stavanger), Ottesen (Den frie evangeliske forsamling) og Vassvik (Santalmisjonen). Ved en forglemmelse ble ikke Bjørnstad fra Finnmarksmisjonen med. Det var sang av Arthur Orre og Kåre Fjelde og Fiskå musikklag.
Det første årsmøtet for det nye bedehuset var 11. oktober 1960. Da viste regnskapet at bedehuset hadde gjeld på kr.68.000,-. Branntaksten var på kr.185.000,-. Det ble også valgt nytt styre: Sverre Nordbø (fomann), Henrik Eie (nestf.), Per Høyland, Kristine Ingeborg Krogevoll og Magnus Kvame. Sverre Nordbø ble født i 1909 og ble gift med Alma Johanna Grødem (f.1910). De hadde tre barn hvorav ett døde som liten. Familien bodde på Ytre Fiskå. Sverre arbeidet først på Tau Mølle, men var senere bussjåfør for Østerhus Bilruter. Han spilte trekkspill til glede for mange. Sverre døde i 1979.
I 1961 ble det dannet en bedehusforening som skulle ha ansvar for en årlig bedehusbasar. De skulle også sørge for en ekstra innsamling ved husbesøk. I 1962 ble det vedtatt nye lover for bedehuset. Bedehuset er felles for alle i kretsen og alle i kretsen som har allmenn stemmerett har også stemmerett på bedehuset. Det forutsettes at de føler ansvar for at bedehuset brukes i overenstemmelse med lovene. I 1963 ble nytt orgel innkjøpt. I 1982 var det en større vekkelse ved Gerhard Fjelde.
I perioden 1963-1987 er
protokollen forholdsvis tynn. Jeg tar kun med oversikten over dem som var
formenn i denne perioden (1963-1987): Rasmus R Fiskå, Ivar Nordbø, Sverre Nordbø, Harald
Grødem, Johan Krogevold, Gunnar Nordbø, Olaus Kvam, Reinert Grødem, Reidar
Fiskå, Ola Barkved og Kjell Fiskå.
Her var protokollen slutt. Den videre historie etter 1987 for bedehuset på Fiskå får komme ved en annen anledning.
Kilder
Birger Kjetland:
Torvastad bygdebok (1979)
Emil Birkeli: Liv i
vekst. NMS Stavanger krets 1846-1946 (1946)
Fiskå bedehus: Protokoll
1935-1987
Haakon
F. Myckland: Norges bebyggelse (1958)
Holger
Barkved: Soga um Strand (1939)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1956)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Johannes Kleppa m.fl.:
Reise i bedehusland (2003)
Josef Tungland:
«Ryfylkebispen» Sven Foldøen (1978)
Njål Tjeltveit:
Bedehuskulturen (1987)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
