Syndebærer eller friluftspappa?

Jeg var nylig på bibelkurs på Tonstadli. Det var noen veldig gode dager der syndebæreren Jesus ble malt for våre øyne. Siste dagen dukket det opp en artikkel fra Vårt Land på Facebook, med et helt annet budskap.

Talere på Tonstadli var Ola Tulluan, som gikk gjennom Galaterbrevet. Frihetsbrevet som så sterkt understreker at frelsen er av nåde alene. Eivind Flå hadde tema om de ulike høytidene i GT og deres oppfyllelse i NT. Her fikk vi skildret både påskens og pinsens budskap, med en pekefinger fram mot den stor høytid heime i himmelen. Magne Birkedal brukte sine fem bibeltimer til å gjennomgå Salme 103. En fantastisk salme som forteller om Herrens store velgjerninger. Kveldssamlingene var ved Per Tveten, som tok fram ulike tekster fra forskjellige steder i Israel. Vekkelsestonen var klar, på evangeliets grunn.

I den siste timen til Ola Tulluan tok han en kort tur innom åndssituasjonen i vår tid. Jeg tar med ett par sitat fra Tulluan: «Jeg tenker med gru på situasjonen i vårt eget land. En ting er ugudelige lover som vårt kjære Storting vedtar… enda verre er det at den ene etter den andre av kristne ledere støtter statens offisielle politikk eller stilltiende aksepterer den. Mange lar seg påvirke og forandrer mening. «Nå har jeg fått et nytt syn på saken», var det en som sa. For ikke å snakke om den norske kirkes lederskap. Arme oss, har jeg lyst til å si. Det er vel noe av det som er mest ille. Det er ingen som har slikt nedslagsfelt i vårt folk som den norske kirke. Og så svikter de. Arme oss.

Paulus kommenterer dette slik: «Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.» (Gal 6:12)... Jeg synes det er alvorlig. Galaterne hadde opphøyet seg over Guds ords autoritet. Det er en ringeakt mot Guds ord, slik at det sammenlignes med spott. All åndelig utglidning begynner med å overse Guds ord, omtolke det og gjøre det spiselig. Der dørene åpnes for falske lærdommer, der er det ikke lenger Guds ånd som råder, men kjødets vilje. Herren sier at da høster man fordervelse, når høsttiden kommer.

Paulus advarte mot dette også overfor de ledende i Efesus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.» (Apg 20:29-31)

Som et ekko av det Tulluan forkynte på Guds ords grunn, kom altså en artikkel fra Vårt Land. Åste Dokka hadde en betraktning over søndagens tekst (12.01.245), der døperen Johannes forkynner om Jesus: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd.» (Joh 1,29) Åste Dokka er utdannet teolog og har tidligere arbeidet som prest i Den norske kirke. Nå er hun forlagsredaktør i Vårt Land forlag og kommentator i avisen Vårt Land.

Åste Dokka sin betraktning (dårlig kvalitet på kopien)

Hun skriver blant annet: «Å straffes for andres urett – det er så langt fra nåde som man kommer… Disse premissene er det vanskelig å akseptere i dag. Kan vi tenke annerledes om det Jesus gjør for menneskeheten. Kan vi tenke at Jesus er en som ror videre når vi blir for slitne i armene. En som bærer sekken for oss…. Ja, han bærer. Men jeg ser ikke et offerlam som straffes, men en sterk friluftspappa som kan veien og bærer både sekken og oss når det trenges.»

Jeg sier med Tulluan, arme oss. Her forkynnes et annet evangelium. Og det alvorlige er at vi som kristenfolk påvirkes av det vi leser og hører. Derfor må vi ikke bort tolke Guds ord, men bøye oss for det som står skrevet. Petter Olsen i Sambåndet, som pekte på Dokka sin artikkel, svarte med å vise hva Guds ord sier: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom 5:6-8)

Dette var også budskap på bibelkurset på Tonstadli. Her fikk vi forkynt tydelig og klart at lovens vei til frelse er en avvei. Blander vi inn bare en liten flis av egen kraft eller gjerninger, er vi fortapt. Det er ikke stoff i oss til slikt. «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!» (Gal 4:4-6) «Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri. Guds vredes skål du tømte ut, så dyrekjøpt er jeg, din brud!» (SB 278 v.3)