Djevelens strategi – og Guds ord

Djevelen trives kanskje best når han får være usynlig. Han er imidlertid helt målbevisst i sin strategi. Målet er å få mennesker bort fra frelsen i Jesus.

For å nå dette målet bruker han mange ulike strategier, ifølge Guds ord. Noen ganger går han rundt som en brølende løve. Synden og dens følger er helt åpenlyst, og folk opplever å bli besatt. Andre ganger opptrer han som en lysets engel. Da er han vanskeligst å avsløre. Uansett strategi, er djevelens mål å få oss bort fra Guds ord. Den svenske forkynneren Carl Olof Rosenius (1816-1868) har skrevet en viktig betraktning om dette. Jeg har funnet den i boka «De Christnes feltliv paa Jorden», utgitt i Risør i 1875. Avsnittet tar utgangspunkt i slangens fristelse av Eva i paradis, der han spør «har Gud virkelig sagt?» (1 Mos 3,1). Sitatene fra boka er noe språklig revidert.

«Hva er hovedsaken i alle djevelens bestrebelser med oss? Hva kommer det an på om vi blir reddet eller tvert imot om vi fanges av denne fiende? Hans angrep gjelder troen på Guds ord. Det er spørsmålet om man bestemt tror hva Gud har sagt, eller om man ved nærmere ettertanke kan finne grunn til å tro noe annet. På denne sak kommer hele stridens utfall til å bero.

Om en gammel kristen som i en lang rekke år hadde kjempet med Satan, med få ord ville uttrykke hva som var hovedsaken til at han sto eller falt i striden, ville han svare: Det kommer an på hvorvidt jeg har kunnet holde fast ved Guds ord, eller om jeg har begynt å tenke fritt etter egen fornuft utenom Ordet. Tenke og sveve hit og dit etter egne eller andres meninger….

Eller hvordan går det til at en kristen som ble forskrekket bare ved den fjerneste tanke på noen synd, en tid etter kan inngå en pakt med den samme synden? Og med uforferdet og sikkert mot, begynne å utøve og forsvare den? Jo, slik har det gått til: Man har i fristelsens tider vendt sitt øye bort fra Guds forbud mot denne synd, og begynt å tenke fritt uten å se på Ordet. Hvordan går det til at mennesker i religionens og samvittighetens navn, for Herrens skyld, foretar de største dårskaper? Og hvordan går det an at de gjør til gode og hellige gjerninger, det som Herren aldri har bedt oss om, ja, enda det som Han har forbudt? Dermed gjør de til synd, slikt som Herren i sitt ord aldri har talt om…

Carl Olof Rosenius ble kalt for Sveriges Luther

Jo, dette skjer fordi man ikke ser etter hva Gud har sagt, men går etter hva man føler eller hva ens indre røst sier. Eller man søker etter hva mennesker sier, og ikke hva Gud sier. Hvordan går det til at en kjempende kristen som er overveldet av sine synder og mangler, aldeles taper tilliten til Guds nåde og vennskap? Han blir fremmed og sky for sin Frelser og bundet av trelldoms ånd, til tross for alt det Guds evangelium sier oss om den evige nåde og frihet fra loven.

Jo, det skjer ved at mennesket vender sitt øye bort fra Guds ord og på seg selv, og begynner å tenke på at det er aldeles umulig at han kan være Guds barn og venn, siden han er og kjenner seg slik og slik. Å, om man kunne rope den sannhet inn i alle Guds barns ører og hjerter: All Satans makt over deg beror på at han kan vende ditt øye bort fra Guds ord. All seier beror på om du kan bli i Guds ord. Guds ord, Guds ord – hva sier det? Se etter hvordan Gud har talt!

På dette skal alt bero! Alt er dårskap og falskt som vil anses for å være åndelig, men som ikke har sin grunn i Guds ord. Alene det er godt og hellig, som Gud har befalt. Alene det er synd som Gud har forbudt. Hva Gud forbyr og kaller synd, det er forbudt og en farlig synd, selv om ditt hjerte tusen ganger sier nei til det, eller om hele verden med alle sine hellige og lærde holdt det for uskyldig. Hva Gud kaller godt, er sannelig også godt og hellig, selv om du og hele verden synes det er vanhellig. Og hva Gud ikke særskilt har nevnt, bør alltid bedømmes etter kjærlighetens lov og brukes eller forsakes alt etter som det gjør deg eller din neste godt eller ondt.

Slik står den grunnregel fast, at hva Gud ikke i bestemte ord har befalt, eller har sin grunn i den alminnelige kjærlighetslov, det er ingen god gjerning. Dette selv om gjerningen har det herligste skinn i dine og andres øyne. Hva Gud ikke i bestemte ord eller den alminnelige kjærlighetslov har forbudt, er ingen synd. Dette selv om du og den hele verden synes så. Alt beror på Guds ord. Holder du ikke det fast, så skal du alltid være et rør som drives hit og dit av alle vinder. Da kan Djevelen føre deg hvor han vil.»