Mors siste vitnesbyrd

Mor, Eli Sandvik, 24.12.2020, med gave fra kvinneforeningen.

Det var både vemodig og fint å følge mor i innspurten av livet. Noen små vitnesbyrd, gav tydelig beskjed om at hun hadde himmelen som mål.

Det er snart ett år siden mor fikk flytte heim til Jesus. Den dagen denne artikkelen publiseres, ville hun ha fylt 90 år (22.02.22). Mor fikk diagnosen demens for noen år siden. Denne sykdommen tok stadig mer av hennes hukommelse. Den første tiden hadde hun ikke noen problem med å huske navn på både mann, barn, barnebarn og andre i slekta. Oldebarna derimot kom til etter at hun var passert 80, så dem hadde hun ikke fått festet godt nok i minnet til å huske. For etter at hun ble syk, forsvant korttidsminnet nokså fort.

Underveis i sykdomsforløpet forsvant de fleste navn, men heldigvis kjente hun igjen oss aller nærmeste når vi kommer på besøk. Smitterestriksjonene satte begrensninger på antall besøkende, noe som nok har vært nødvendig, men ikke bra med tanke på hukommelsen.

Flere ganger mens jeg var på besøk, spilte jeg noen kjente sanger fra Sangboken fra bedehuset. Da sang hun med, av det lille hun hadde igjen av stemme. Ofte sang vi sangen «Salige visshet, Jesus er min», men den sangen vi oftest sang, med hjelp av Sveinung Hølmebakk, var Trygve Bjerkrheims sang «Takk at du tok mine byrder». Trygve Bjerkrheim var søskenbarn til mors mor. Sangen er slik:

Takk at du tok mine byrder,

Eit høgfjell av skuld og av skam.

Du bar det på skuldrene dine,

Du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder,

Betalte mi skyhøge skuld.

Med blod frå ditt fullkomne hjarta,

Og ikkje med sylv eller gull.

 

So vil ved korset eg standa,

Med undring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

Med Jesus til æveleg tid.

Ofte når sangen var ferdig, kom mor med en stille bemerkning: «Det var fint. Tenk jeg skal leve med Jesus til evig tid!»

Det siste bilde av mor mens hun enda kunne sitte oppreist.

Bildet tatt 11.04.2021

En annen sang vi ofte spilte, var Sunnmøre mannskor og Randulf Saunes sin versjon av «Himmelske Fader herleg utan like». Her var det nok mest Saunes sin stemmeprakt som imponerte. «Det røse i meg», sa hun ofte når hun hørte den. I dag ville vi kanskje heller sagt at vi «får frysninger» av det vi hører.

En dag i desember 2020 da jeg var på besøk, leste hun en sang for meg. Det er en sang vi ofte brukte å synge på bedehuset:

Meg til frelse jeg intet vet Uten deg, Guds Lam.

Ene i din rettferdighet, Skjules all min skam.

 

Når jeg en gang skal gå herfra Over dødens flod

La da lyset fra Golgata Stråle meg imot.

Da hun leste de siste linjene, kom tårene.

Luftetur 13. juni 2020

Andre påskedag 2021 avsluttet vi sangstunden med å lytte til at Arve Moen Bergset sang «Kven kan seia ut den glede»:

Kven kan seia ut den glede

Å få vera Kristi brud?

Gå med krans og kvite klede

Heim til himmelen til Gud?

Før eg låg i synd og våde,

Tung var all min gang og veg.

Då kom Jesus med sin nåde,

Å kor glad han gjorde meg!

Ja den dagen - å for sæle!

Aldri meir eg gløymer den,

Då eg høyrde hyrdingmæle,

Då eg vart ein Jesu ven!

Kven kan seia ut den fagnad

Å få høyra Jesus til!

Jesus er mitt liv, min lagnad,

Hans eg evig vera vil!

 

Når den var ferdig, kom det momentant og stille fra mor: «Det vil jeg også», som en respons på «Hans eg evig vera vil!»

Siste sangstund hvor mor sang med, var mandag 12. april 2021, fire dager før hun døde. Da var mor blitt veldig dårlig. Hun sov mye på grunn av medisinering, og var sengeliggende. Det var svigerinne Astrid og meg som sang sammen med mor. Vi sang på ny «Salige visshet» og «Takk at du tok mine byrder». Mor sang med, og husket det meste av sangene. Dagen etter hadde vi på nytt sangstund rundt mors seng, men da hadde hun sovnet, og våknet ikke før hun fikk flytte til himmelen fredag 16. april ca.kl.23.00.

Mor og far, Eli og Oskar Sandvik

Eg skal ikkje døy, eg skal leva, Med Jesus til æveleg tid.