Hva er det du driver på med?

 Illustrasjonsfoto.

 

En dag i høst når jeg prøvde å forberede meg til å forkynne Guds ord, kom dette spørsmålet til meg: Hva er det du holder på med?

Jeg kan forstå den som ikke er frelst, som lurer på nettopp dette. Hvorfor i all verden reise rundt å fortelle andre om det samme som de har hørt om hundrevis av ganger før? Er det ikke meningsløst med all denne preikingen?

For meg som driver på med nettopp dette, er heller ikke tanken fremmed. Nytter det å reise rundt på den måten jeg gjør? Jeg ser lite og ingen frukter av virksomheten. Er det ikke like godt å gi opp og finne på noe annet å gjøre?

Noe Gud fant for godt

Når denne anfektelse og tvil kommer sigende, er det bare en vei å gå. Til Guds ord. I Ordet får jeg et herlig svar. «For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.» 1 Kor 1,21. Og videre: «For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og hedninger en dårskap.»

Når Gud fra evighet besluttet å frelse oss mennesker ved Jesu verk på Golgata, kunne han ha funnet på mange «fornuftige» måter å få frelsen ut til alle mennesker. Til alle tider har vi mennesker vært misfornøyd med den måten Gud selv bestemte at evangeliet skulle formidles på. Guds vei er en dårskap og et anstøt. På dårlig norsk, «toskaskap».

Denne motstand mot Guds vei, er et resultat av syndefallet. Det er en del av Gudsopprøret i mennesket. Vi tror vi vet best selv. Derfor har det blitt frigjørende for meg i min tjeneste: Det var Gud selv som fant det for godt å frelse folk ved forkynnelsen av evangeliet. Det er også ved forkynnelsen at troen får næring.

Vi skal preke

I sin siste tale sa Ole Hallesby følgende til noen misjonærer (1961): «Det er nemlig Guds mening fra begynnelsen av at vi skal preke. Han påla ikke sine venner å stå og lese opp kapittel etter kapittel fra Bibelen. Det kunne vi nesten ha tenkt. Han har villet at du som skulle tale Guds ord, du skulle suge inn alt, alt som kunne rommes av Guds ord i ditt lille hjerte. Og så skal du gi det ut, med små, jevne, dagligdagse menneskelige ord. Og så har Han lovet at Han vil ta dette og velsigne det og legge all sin guddommelige kraft inn i noe så skrøpelig som det vi sier.»

Det er derfor sanne åndelige ledere alltid peker mot forkynnelsen av Guds ord når det tales om hvordan folk skal bli frelst. Som her tidligere generalsekretær i Misjonssambandet (Kinamisjonen) Tormod Vågen: «Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar.»

 

På ditt ord, Herre

Jeg er takknemlig for at også jeg skal få være med å forkynne Jesus. Menneskelig sett mangler jeg det meste av forutsetninger for en slik tjeneste. Men min oppgave er ikke å frelse folk, det står til Jesus alene ved Den Hellige Ånd.

Jeg skal få fortelle om det jeg har sett og hørt: «Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes53,5

Og så skal jeg få være med å innby: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Jes 1,18

Så vil jeg gjerne be om forbønn, sammen med Paulus: «Be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmeligheter.» Ef 6,19