Av nåde ved tro

For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Ef 2,8

Denne frelse, denne nåde blir aldri gitt deg uten i Jesus. Utenfor Jesus og hans nåde får vi bare det vi fortjener. Nåde er det motsatte av det vi fortjener.

I Salme 103,10 sier Gud det slik: ”Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.”

Synes du dette er enkelt å hvile i? Jeg synes det er vanskelig. Jeg kjenner meg så igjen i det Lina Sandel vitner om i sangen på nr. 251v5:

Men kor den arme sjela då enno dårar seg, Som trur at ho kan verta nåden verdig, Som først vil døyda synda og sidan tru på deg Eingong når hennar betring rett vert ferdig, Som først vil verta heilag og ven og rein og god, Og sterk i tru og kjærleik og von og tålsamt mod - Og sidan verta barn i faderhuset!

Slik er det så ofte med meg dessverre. Noen ganger er det hovmodet som tyter fram! Jeg er bibeltro. Jeg har den rette lære. Jeg er aktiv i Guds rike, ja til og med ansatt…

Andre ganger og oftere kommer uroen: Jeg er ikke ren, god, sterk i tro eller brennende nok for å få andre med på himmelveien. Jeg er ikke en ivrig og glad bibelleser. Jeg har ikke et inderlig og rikt bønneliv.

Det er så lett å grave i meg selv for å finne noe som gjør meg nåden verdig. Samtidig erdet ufattelig vanskelig å ta i mot og leve i nåden, og at den er ufortjent. Men hvor fantastisk stort det da er å få vende blikket mot Jesus. Lina Sandel vitner i samme sang (251 v3+6):

Er nådegåva gjeven, då er det ikkje eg Som henne skal med strev og møda finna. Ser du, min Gud, i Sonen med hugnad no på meg, Så skal eg då som barn ditt rike vinna. Og når du alt er nådig, så kjem mitt strev for seint, Eg som i trældomskavet har streva hardt og meint At du til slutt då skulle bli meg nådig.

Nei, før enn verdsens grunnvoll ved skapninga vart lagd, Du unnte meg i Kristus barnekåret. Å, eg som gjekk så lenge av tvil og vanmod plagd Og har på tunge trældomsåket bore! No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.

Jeg er så glad i uttrykket i v.8: Frelsen er en Guds gave! At jeg er frelst av nåde ved tro, er en Guds gave. Da er det ikke snakk om fortjeneste. Da hviler det ikke på gjerninger. Det er Guds gave til en synder som deg!

Har du fått tatt imot denne gave kan du synge med Rosenius i sangen på nr. 283 v7:

Nå er det vel der oven, Jeg intet enser her.  Se, oppfylt er nå loven, og gaven given er!  Den tid vi var uvenner, Vår Gud forsonet blev, Om enn jeg intet kjenner, Jeg tror Guds gavebrev.