Såkornet er Guds ord

Guds ord sammenligner seg selv med såkornet. Det er spiredyktig og gir stor avling.

Denne artikkelen er en tale jeg holdt over tekstene for såmannssøndagen 28.01.2024

Hovedtekst Mark 4:26-34

Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.

Jeg er hverken bonde eller gartner, men såpass har jeg fått med meg, at såkornet som blir sådd i jorden, vokser til en plante helt av seg selv. Det må kanskje vannes litt og få litt gjødsel, men selve veksten ligge i frøets DNA. Det blir slik av seg selv. Mange vil i dag si at dette er et resultat av millioner av års utvikling, men vi vet noe annet. Det er Gud skaper som har skapt frøet slik at det kan spire og vokse seg stort.

Såkornet et flott bilde på Guds ord. Jesus talte mye til disiplene i lignelser, og når de kom for seg selv, «utla han for dem alt sammen». Guds ords spirekraft blir understreket mange steder i Bibelen. Gud har ordnet det slik i sitt rike, at det er Den hellige ånd ved Guds ord som er virksom til frelse og åndelig vekst. Vi som Guds barn, er bare sendebud som får så ut Guds ord, men det er Gud selv som gir vekst.

Dette er en stor trøst for meg som forkynner, og for alt arbeid i Guds rike. Vi er kalt til å så ut Guds ord ved alle vanne, men det er Åndens oppgave å overbevise hjertene om synd og nåde. Når en synder blir frelst, blir noe helt spesielt lagt ned i hjertet. I 2 Kor 5,19-20 sies det så sterkt: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!»

Vi legger først merke til at det var Gud som forlikte verden med seg selv i Kristus. Vi mennesker var satt utenom dette, for vi hadde ikke evner eller mulighet til å forlike oss selv med Den hellige Gud. Det måtte en mellommann til, en forsoner.  Videre står det at Gud la ned et budskap i den frelste synder, nemlig Ordet om forlikelsen. Det er dette budskapet som Gud selv har lagt i hjerte til Guds barn, som vi skal forkynne for andre. Det er hele tiden Gud som er den som handler. Han har gitt oss såkornet, ordet om forlikelsen, og han virker selv ved Den hellige ånd gjennom dette såkornet, slik at det bærer frukt.

Avsnittet i 2 Kor 5 sier også herlig og tydelig hva dette budskapet om forlikelsen er: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor 5:21)

Sennepsfrøet er Guds rike

Den andre lignelsen i teksten, er om Guds rike som lignes med et sennepsfrø. Sennepsfrøet er mindre enn mange andre frø når det blir sådd, men når det spirer blir det større enn andre hagevekster. «Guds menighet er jordens største under», står det i en sang. Tenk da Jesus for opp til himmelen, var det kun noen håndfull kristne. Nå like før Jesus kommer igjen, er det en skare så stor som ingen kan telle. Såkornet har båret rikelig med frukt.

Tenk på hva som skjedde i Kina. Da norske og andre misjonærer begynte å så ut Guds ord, var det kun noen få som tok imot. Det kom noen vekkelser enkelte steder, men da misjonærene ble jaget ut av Kina, var ikke kristen-flokkene særlig store. Så gikk det noen tiår, og bambusteppet ble delvis åpnet. Da fikk vi høre om store vekkelser og millioner av kristne, til tross for enorme forfølgelser.

Eller tenk på Etiopia. Da Mekane Yesus kirken ble stiftet i 1959, var det 25.000 medlemmer. Etter en landsomfattende vekkelse, er medlemstallet nå ca. 12.millioner. Det lille sennepsfrøet har vokst til et stort tre.

Rik nok

Går vi så til leseteksten fra Rom 10,13-17, får vi høre mer om både såkornet og veien til frelse. Vi leser fra Rom 10,12-13: «Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

I perioden 1991-96 var jeg kretssekretær i Drammen krets av NLM. Den kretsen var hele Buskerud fylke og ett par av de nordligste kommunene i Vestfold. I mai 1993 var det kretsmøte på Geilo. Jeg trivdes godt i Hallingdal. Det var ikke store kristenflokker, men det var godt å forkynne Guds ord i disse bygdene.

En av forkynnerne på dette kretsmøtet var Asbjørn Nordgård. Han hadde denne teksten fra Rom 10 som preiketekst. Jeg er dessverre lite flink til å huske taler som jeg hører. Men denne talen til Nordgård gikk rett til hjertet mitt. Det ble velsignet godt å få høre på nytt at Jesus er rik nok. Han er rik nok for alle som påkaller han. Da er han rik nok også for meg. For det er slik med meg at ser jeg på mitt liv, passer overskriften «ikke nok» mye bedre en «rik nok».

Hvert annet år må bilen inn på en EU-kontroll. Da skal bilens mange funksjoner sjekkes. Hvis jeg hadde satt opp en slik sjekkliste over mitt liv, ville det ikke gått bra. Budet sier jeg skal elske Gud over alle ting. Gud har sagt at vi møter han i hans ord og i bønn. Da skulle det være det største i livet mitt å lese i Ordet, høre forkynnelse og å be. Dessverre er det ofte slik at jeg må ta meg sammen for å få mine stunder med Ordet og bønnen. Og når jeg har disse stunder, flyr ofte tankene helt andre steder. Ikke nok. Jeg kunne fortsatt med nøden for de ufrelste, elske meg selv høyere enn min neste, anger over synd – ja, samme hvilket punkt jeg prøver meg på, blir resultatet: Ikke nok!

Derfor er det så fantastisk stort at det finnes en som er rik nok, for alle, alle som påkaller han. Det er evangeliet med få ord. Jesus har sonet for dine synder. Ikke ei eneste var glemt. Derfor er han rik nok til å tilgi deg dine synder. Jesu han Sønns blod renser for all synd. Jesus levde 33 år her på jord, fra foster til voksen mann. Hadde vi prøvd hans liv i en Guds «EU-kontroll» så hadde det ikke blitt en eneste anmerkning. Hans liv var til Guds velbehag. Hans liv var fullkomment etter loven. Og det store er at Hans liv blir ditt, når du kommer til han. Derfor blir du himmelen verdig i Jesus. For Jesus er rik nok for alle som påkaller ham.

David fikk høre det: «Som med et skjold dekker du ham med nåde». Johannes fikk høre det: «Vi så hans herlighet, en herlighet som en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Paulus fikk høre det: «Min nåde er nok for deg». Jo, Jesus er rik nok også for meg og deg.

Hver den som påkaller skal bli frelst

Så leste vi videre at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Jeg liker å lese kirke- og misjonshistorie. Ikke minst synes jeg det er rikt å høre om hvordan folk ble frelst. En av disse var en original raller fra Jørpeland, Robert Karlsen. Han levde et veldig tøft liv som ungdom. Det var mye fyll og slåssing, og han var stadig i konflikt med politiet. Han vokste opp i Oslo, men som rallar hadde han småjobber rundt hele landet. Han kom også til Jørpeland, og her fant han kona si.

En periode var han på anleggsarbeid på Idsal, ei øy utfor Jørpeland. Da var livet hans så mørkt at han to ganger samme natt prøvde å ta sitt eget liv. Men tanken på kona og barna stanset han i siste øyeblikk. En av arbeidskameratene var en frafallen kristen, og han sa til Robert at Robert var kalt av Gud. Vel heime var Robert på vei til en kammerat for å drikke. Underveis traff han en annen kompis som sa at det var møter på Frelsesarmeen, og inviterte Robert med der.

På Frelsesarmeen lød innbydelsen, «kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» Kallet ble så sterkt at Robert bøyde kne ved botsbenken. Men han kom ikke gjennom til frihet. Først etter tre uker, ble han løst ved ordet fra Jes 43,25: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke mere i hu.» Etter det ble livet hans totalt forandret, og han ble senere en frimodig evangelist.

Så kunne vi fortalt mange slike historier, vi har vel hver vår, vi som er født på nytt. Jeg selv er vokset opp i en kristen heim og har vært en kristen hele livet, men fariseeren i meg holdt i ungdommen på å ville kvele Guds-livet. Men Gud er god, og vakte meg opp som 19 åring. Det er så fantastisk med Guds ord. Det er spiredyktig. Og Herren er rik nok til frelse for hver den som kaller på Ham. Det skulle gi stor frimodighet med å så ut Guds ord, på bedehuset i familien, på arbeidsplassen og ellers der Gud legger anledningen til rette for oss.

Troen kommer – av hørelsen – av Kristi ord

Så fortsetter teksten med fire hvordan: «Hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på?» «Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?» «Hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?» «Hvordan kan de forkynne uten at de blir utsendt.»

Guds ord understreker gang på gang at frelsen formidles gjennom forkynnelsen av Guds ord. I Korinterbrevet sies det at jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus. Hvorfor: Jo, fordi Gud fant det «for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.»

Vår tekst sier det også med myndighet: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» I åndelig tunge perioder, med få som blir frelst, ligger fristelsen veldig nær til å finne på andre metoder for at folk skal bli frelst. Gjerne også til å endre på forkynnelsens innhold. Men da må vi legge oss på hjertet hva Gud selv sier: Det er forkynnelsen av Kristus som er Guds kraft til frelse. «Hør så skal sjela di leve.»

Jeg hørte om en forkynner som hadde vært på et møte. I ettertid husket han dette møtet fordi det var så stengt og tungt. Det gikk ca. 20 år, og det ble vekkelse i nabobygda. Ei dame som ble frelst i denne vekkelsen, fortalte at hun hadde vært på det «tunge» møtet for 20 år siden, og der var det et Gudsord som traff hennes hjerte, og som hadde fulgt henne i alle år etter. Nå bar det frukt!

Guds ord er utrolig spiredyktig. Det skal gi oss stor frimodighet til å forkynne ordet: «Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen.» (Pred 11:1)

Smerten i tjenesten

Jeg vil også ta med litt fra teksten fra GT. Den er fra profeten Jeremia sin bok 20,7-9. Jeremia var profet i en mannsalder. Han var tro mot det budskapet Gud gav han å forkynne, men israelsfolket ville ikke høre på ham. Situasjonen på Jeremia sin tid var ganske lik vår. Prester og predikanter forkynte «fred, fred og så er det ingen fred».

I kapittel 20 møter vi en mismodig profet: «Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jer 20:9)

Mismotet ligger på lur hos alle Guds barn. Jeremia hadde forkynt Guds ord år ut og år inn, og folket svarte med å forfølge han. Så begynte mismotet å ta overhånd. «Jeg vil ikke tale mer i hans navn». Men da kom han som er rik nok for alle som kaller på han. Jeremia kjente en brann på innsiden. «Jeg kan ikke tie om Jesus». Og Jesus møtte sin mismodige tjener på nytt: «Men Herren er med meg som en veldig kjempe…. Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.» (Jer 20:11a+13)

Høsten er kommet

I lignelsen om såkornet, hørte vi at «høsten er kommet». Vi ser og hører det rundt oss. Verden er i brann. Kriger, jordskjelv, forfølgelse av Guds barn, vrang lære, jødehat og jødeforfølgelse. Det skjer som Guds ord sier det skal skje, når høsten er kommet.

Mange skal da ha navn av å være kristne, men ikke ha liv i Gud. Hvordan er det med deg? Er du klar om Jesus kommer igjen i dag? Jesus innbyr til frelse også i dag: Kom, for alt er ferdig.