torsdag 17. desember 2015

Ingen er som Gud

Han tar bort misgjerning! Han går overtredelse forbi! Han holder ikke for evig fast på vrede! Han har lyst til miskunn! Han skal igjen forbarme seg over oss! Han skal trå våre misgjerninger under føtter! Han skal kaste alle våre synder i havets dyp!

Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i fordums dager. (Mika 7:18-20)

Hvem er en Gud som du?
Profeten Mika lovsynger Gud i dette avsnittet. «Hvem er en Gud som du» sier han. Israelsfolket var omgitt av hedninger på alle kanter. Det var de i Egypt. Det var de under vandringen i ørkenen og etter at de hadde fått sitt lovede land. Disse hedningene var en konstant fare for deres gudsliv, for israelsfolket ble fristet til å dyrke andre guder enn den ene sanne Gud.
   
Ingen av de avguder som hedningene dyrket var guder. For det finnes bare en Gud. Avgudene er menneskeskapte og kan bare føre mennesker inn i trelldom. Det hadde israelsfolket rik erfaring med, og derfor kan profeten Mika nærmest juble ut disse ordene: Hvem er en Gud som du! Hele Israels historie vitner om det. Kong David satte ord på det i mange av sine salmer. Vi tar med et eksempel:

Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. (Sal 103:8-10)
   
Og likevel, Israelsfolket valgt gang på gang og heller tilbe avgudene. Det førte dem i ulykke og nød. Og vi ser det samme i dag. Vårt folk forlater Jesus og tilber avguder med mange forskjellige navn. Det kan være sosialisme, kapitalisme, mammon dyrking, nyhedenskap og antikristelige bevegelser. Syndenaturen forblinder. Mennesket bedras. Det er en stor smerte.
   
Men når en synder blir frelst og får Den helliga ånds lys over livet, kan en ikke annet enn si med Mika: Hvem er en Gud som du! «Jesus det eneste, helligste reneste, navn som på menneskelepper er tatt.»

Tar bort misgjerning
Hvorfor er ingen som Jesus? Hør Mikas vitnesbyrd om Jesus: Han tar bort misgjerning!  Han går overtredelse forbi! Han holder ikke for evig fast på vrede! Han har lyst til miskunn! Han skal igjen forbarme seg over oss! Han skal trå våre misgjerninger under føtter! Han skal kaste alle våre synder i havets dyp! Det er neste overveldende.
   
Jeg hadde ei veldig god tid åndelig sett i militæret. Jeg hadde vinteren før kommet gjennom til bevisst liv med Jesus. Dette var levende for meg også mens jeg var i militære. Jeg husker mens jeg var på kurs på Håkonsvern i Bergen, at løftene åpnet seg for meg. Jeg måtte finne fram et ark og skrev ned løfte på løfte, velsignelse på velsignelse. Lista ble lang!
   
Jeg kom på dette når jeg leste denne herlige lista Mika minner oss om. Tenk Jesus tar bort misgjerning. Tenk på alle synder og mislykkede gjerninger du har gjort. Jesus tok dem bort, da han naglet dem til korset. Jesus er hellig Gud som ikke kan tåle synd. Gud er vred mot all synd. Men så sier altså ordet at Jesus ikke holder fast på sin vrede til evig tid. Hvorfor? Fordi Gud lot sin vrede over dine synder ramme Jesus.


Jesus kastet alle våre synder i havets dyp, fortsetter profeten. De er borte. De er glemt. De er ikke som ubåten på Fedje som ble senket på havets dyp full av kvikksølv og som nå etter mange år begynner å bli en fare for oss. Nei, det er et bilde på at syndene er utslettet, slik det står i Kolosserbrevet: Han utslettet skyldbrevet, mot oss…

Har lyst til miskunnhet
Så er det så herlig det som står om Jesus: Han har lyst til miskunnhet. Andre steder står det at han lengter etter å være nådig mot deg! I Jeremia står det om Jesus: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Jesus elsket oss fra evighet av, med en kjærlighet vi ikke kan fatte.

Noen spotter Gud med å spørre hvordan vi kan tro på en Gud som kaster noen i fortapelsen. Det er å snu saken helt på hode. Vi mennesker valgte selv å gå bort fra Han som elsker oss med en evig kjærlighet. Vi valgte selv fortapelsen framfor himmelen. Når fallet er skjedd, står ikke Jesus å gnir seg i hendene og gleder seg over å kaste syndere i fortapelsen. Det er så langt fra sannheten som det går an. Nei, det skar han i hans hjerte. Hans evige kjærlighet og lyst til miskunn drev han til korset, drev han selv inn under Guds vrede:

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)

Jeg er så glad og takknemlig for å tilhøre en frelser som har lyst til og lengte etter å være nådig.

Løftene holder
Den herlige frelse som Mika vitner om, er noe Jesus med ed har lovet allerede fra Adams tid. Derfor står løftene fast. «Den som har Sønnen har livet.» «Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus



(Andakt på nattverdmøte på Moi 13. mars 2014)







Ingen kommentarer: