Tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne
forsamling er utvilsomt det mest debatterte tema i Misjonssambandets 122-årige
historie. Nå er det taust.
Tjenestedeling
Bibelen taler om at det er ingen forskjell på
kvinner og menn når det gjelder frelsen og menneskeverdet. Samtidig taler
bibelen om at det er en forskjell på et felt når det gjelder tjenesten. Mannen
har fått tillagt et spesielt ansvar for hyrde og læretjenesten. Det gjelder i
heimen og i menigheten. Dette er kalt tjenestedelingsprinsippet.
I NLM har det nesten ikke vært noe debatt om dette
før på slutten av 1980-tallet. Det som er blitt debattert gjennom hele NLMs
historie er hvorvidt utsendingene på generalforsamlingen (GF) skal være hyrder
eller være en del av det allmenne prestedømmet, og dermed om kvinner skal ha
stemmerett i GF eller ikke.
Prinsippet om en tjenestedeling mellom mann og
kvinne, i kirkelige kretser kalt kvinneprestsaken, er et viktig lærespørsmål.
Den kjente bibeltro biskopen, Bo Giertz, kaller saken et testspørsmål på
bibeltroskap, et syn jeg deler.
Stemmerettsaken
Spørsmålet om kvinner skal ha stemmerett i NLMs GF
har blitt debattert i organisasjonen i over 100 år. Med jevne mellomrom har
saken kommet opp til behandling i GF. Men forslaget om å tillate kvinner å
stemme i GF, fikk ikke nødvendig to tredjedels flertall før i 1997. Årsaken til
at mange ikke ønsket å åpne for kvinnelig stemmerett, var som nevnt over, at de
så på GF som en forsamling av lokale eldste.
Hver gang saken kom opp for GF var det stor debatt,
også i ulike media. Saken kom opp igjen i 1988 og fram til forslaget om å gi
kvinner stemmerett ble vedtatt i 1997, var debatten intens. Jeg har sikkert
minst hundre utklipp av artikler om saken fra ulike aviser. I 1997 ble det altså
vedtatt et kompromiss der kvinnene fikk stemmerett, og samtidig ble læreansvaret
overført til rådsmøtet, som fortsatt skulle bestå av menn.
Fjellhaugsaken
I forlengelse av debatten om stemmerett i 1988 kom
det fram at lærere ved Fjellhaug misjonsskole ikke delte NLMs syn på
tjenestedeling. Så langt jeg vet, var dette første gang noen sentrale ledere i
NLM lærte i strid med selve tjenestedelingsprinsippet. Det førte også til
sterke reaksjoner og en ytterligere intensitet i debatten.
I forkant av GF i 1991 hadde hovedstyret(HS) vedtatt
et dokument som slo fast at NLM sto ved det gamle syn på tjenestedeling og at
ingen ansatt kunne hevde noe annet i sjelesorg, undervisning, forkynnelse og
veiledning. Over 200 misjonsvenner ønsket at NLM skulle stramme inn ytterligere
på dette, men etter en til dels bitter debatt på GF i 1991 fikk HS flertall for
sitt syn.
I etterkant av vedtaket i GF ble det samtaler med to av Fjellhauglærerne
som lærte i strid med dette vedtaket. De gav uttrykk for at de ville være
lojale mot NLMs syn og fikk derfor fortsette på Fjellhaug. Kort tid etter gav
likevel en av dem ut en bok der han argumenterte for sitt syn. Han tok
konsekvensen av det, ved å trekke seg fra ansettelsesforholdet i NLM.
Etter dette ble det mer ro om selve det teologiske
prinsippet, men stemmerettsaken fortsatte man å debattere fram til 1997. I tiden
etter 1997 har saken nesten ikke vært framme i avisspaltene.
Sammen i
tjeneste
Til Rådsmøtet 2011 fremmet HS en revidert utgave av
utredningen som ble godkjent av GF i 1991. HS ba om råd fra rådsmøtet og
foretok en ytterligere revisjon i ettertid, før endelig vedtak ble fattet i HS.
I denne reviderte utgaven holder HS fast på tjenestedelingsprinsippet, men signaliserer
en liberalisering når det gjelder hvilke stillinger og tillitsverv som skal
tillegges hyrde og eldstefunksjon. De bebudet en konkretisering av dette, og
den kom i 2013.
Denne liberalisering er ganske dramatisk. Bl.a. er
det kun tre stillinger på hovedkontoret som kun kan innehas av menn. På bibel
og misjonsskolene er det kun rektor som skal ha spesiell hyrdefunksjon. Det
anbefales at regionstyreformann skal være mann, men åpner samtidig for
kvinnelig formann. Nestformannen kan være kvinne. På misjonsfeltene skal det
vurderes fra sted til sted, men det åpnes for at kvinner kan inneha alle
stillinger i feltledelsen. Når saken skulle presenteres, ble fokus lagt på at
nå ønsker man flere kvinnelige ledere i misjonen.
Jeg har i en annen artikkel på bloggen min redegjort
for mitt syn på dette. Jeg er urolig for det foreliggende dokumentet, og mener
at vi nå nærmest sitter igjen med læresetninger som knapt får konsekvenser i
praksis. Det er også uforståelig at HS omgjør et vedtak fra GF, uten å få det
godkjent av Rådsmøtet, som nå er GF i lærespørsmål.
Talende taushet?
Mens det for 20 år siden var en intens debatt når
spørsmålet om tjenestedeling ble anfektet, er det nå så langt jeg har
registrert helt taust. Med ett unntak. En tidligere kvinnelig misjonær som
ønsker full likestilling.
Er det en god taushet? En taushet fordi alle er
enige? Jeg tror dessverre det er en resignert taushet. En mismotets taushet.
Kanskje ikke minst en søvnens taushet. Og den er talende.
Vi i NLM er som arbeidslag i nød. Vi trenger å
vekkes opp. Vi trenger en syndevekkelse og et fornyet møte med Jesus. Vi
trenger en bibelvekkelse, med fornyet tillit til og respekt for Guds ord. Jeg
trenger det mest av alle.
13 kommentarer:
Tausheten taler høyt og tydelig. Det at ansatte er utstyrt med munnkurv er ikke verdig, men tausheten taler vel da tydlig om at de ikke deler ditt syn. Det at dette innlegget er anonymt er også et eksempel på at vi burde ha større åpenhet til å ytre meninger. Jeg har frimodighet til å hevde at kvinnen skal slippe til, uten å se at dette er i konflikt med skriften. Men jeg skjønner samtidig at det kan være vanskelig når man er indoktrinert til å tenke i din bane.
Guds ord er krystall klart på at kvinner ikke kan være lærere av Guds ord eller pastor og eldste. Paulus begrunner dette med skapelsesordningen i 1.Tim.2:12-14. I tillegg skal kvinnene tie i forsamlingen noe som også refererer til læren av Guds ord. Dette leser vi 1.Kor.14:33-35. Vi ser også hvordan kun menn skal ha eldste rollen i 1.Tim.3 og Titus 1. Vi finner heller ikke en eneste kvinnelig forkynner av Guds ord i en menighet i skriften eller en eneste kvinnelig åndelig leder over menn. Heller ikke har en eneste kvinne skrevet noe i bibelen men Gud utvalgte menn også til dette. I tillegg ser vi hvordan underordnings prinsippet går igjen i Guds ord i ekteskap og liv ellers. Å ha kvinnelige prester,lærere,forkynnere eller eldste er derfor et brudd på Guds ordning og dermed synd. Dette er egentlig ut fra Guds ord et av de enklere spørsmål da det ikke finnes vers eller passasjer som kan direkte brukes andre vei. Hvis misjonssambandet vil være en organisasjon som følger og lyder Jesus så må dette tema som alle andre følges slik skriften lyder. Det ser ut for meg som eneste begrunnelse for å gå imot bibelens ordninger, er at man har valgt å følge tiden istedenfor ordet. Da må vi også regne med konsekvenser av dette. Kvinner og menn er like mye verdt og like høyt elsket av Gud, men det forandrer ikke hans ordninger og ord til oss om dette. Jesus sier i Lukas 6:46 "hvorfor kaller dere meg Herre og gjør ikke som jeg sier?"..Dette er kanskje noe å tenke over for kristen ledere I dag. Guds fred. Mvh Bjørn Storm
I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord.
Spørsmål til Bjørn: hvordan er det mulig at døtre kan tale profetisk hvis de skal tie?
http://blogg-ove.blogspot.no/search?q=kvinner+forkynne
Konteksten er i menigheten under Gudstjenesten. Selvfølgelig skal kvinner vitne og dele evangeliet med mennesker, men de skal ikke ha lærer,forkynner,eldste embetet I menigheten. Dette er for menn. Å tale profetiske ord her er jo nettopp å vitne om hvem Kristus er og hva han har gjort. Misjonsbefalingen gjelder jo både kvinner og menn så på den måten kan og skal også kvinnene være med å spre ordet. Men altså i den lokale menighet/bedehus så skal menn være lærere,eldste/pastor eller forkynner da dette er det vi ser klart og tydelig i Guds ord. Dette er ordningen Gud har gitt oss. Følger vi tiden og "likestilling" tankegangen I kristen arbeidet så lyder og tjener vi mennesker og ikke Gud. Hvis mennene hadde tatt sitt ansvar i dette og kvinnene sitt ansvar, så tror jeg begge ville sett og opplevd at Guds ordning faktisk er best.
Kvinner kan undervise kvinner og barn,dette åpner Guds ord for. Men konteksten i 1.Tim.2 handler om åndelig autoritet over menn. Det er dette Paulus ikke tillater.
Hvor åpnes det for at kvinner kan undervise kvinner og barn. Eller er det en beleiglig tolkning?
Nå er menn og kvinner forskjellige, ikke bare rent fysisk/biologisk men de tenker også ulikt. I dette innlegget skal jeg ikke bruke skriften, men vise til naturen.
En kvinnelig amerikansk metodist pastor slet med denne hyrderollen hun hadde, særlig når det gjaldt lærespørsmål som kunne skape splid i menigheten. Hun kom til at hun tenkte som en mor som kjempet for å holde familien samlet, og da ble lærespørsmål fort et problem. Hun overlot hyrdeansvaret og læreansvaret til en liten gruppe menn i forsamlingen og fortsatte som en administrativ leder av forsamlingen.
Både menn og kvinner fikk etter hvert en bedre opplevelse av tilstanden i forsamlingen, og menigheten som hadde vært på stede hvil i flere år, begynte å vokse,
Da de store main stream kirkene i USA, begynte å innsette kvinnelige prester, ble det mer liberalteologi, og medlemstallet gikk ned.
Titus 2:3-5
"Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet."
I tillegg kjente Timoteus de hellige skrifter fra barndommen av som han mest sannsynlig har lært av sin mor eunike. Dette står i 2.Tim.1 og 3. Tekstene som snakker om kvinnenes underordning og stillhet i menigheten handler jo om ovenfor menn, slik at ut fra det kan vi jo også si at det absolutt ikke sier noe om at kvinner ikke kan undervise barn. Men på ny testamentlig tid så var ikke barn og voksne adskilt menn alle fikk samme undervisning. Og da var det menn som underviste.
Erfaringsmessig brukes ofte kraftigere språk jo tynnere belegg en har for sine synspunkter. Det synes jeg også preger noe av det bjørn skriver her.
Jeg tror jeg har omtrent samme syn som deg, men at det er "krystallklart" og "synd" er vanskelig å hevde. Stort sett alle teologer i dag vil mene at disse bibelversene ikke er så entydige . Det gjelder også konservative, bibeltro teologer. Du presenterer her noe av det som underbygger ditt syn, men nevner ikke at det finnes andre bibeltro måter å forstå bibelversene på som peker i en annen retning, du forenkler hva vi vet om de ulike rollene og nevner ingen av bibelversene som underbygger et annet syn enn ditt. Det er greit nok, men dette blir bare "krystall klart" så lenge du overser motargumentene, og da bygger du på falske premisser.
Når det er taust i dette spørsmålet er det fordi folk vet hvor mye dette har splittet organisasjonen. Det er helt spesielt at både den mest konservative fløyen og alle de som er i mot hele tjenestedelingsprinsippet i Misjonssambandet er så stille. Det er nok en lojalitet til organisasjonen for at den skal kunne ha fokus på det som er enda viktigere enn dette spørsmålet. At det har vært stille skal nok vi som deler det konservative synet være glade for. Jeg tror en ny debatt ville ført oss i mer liberal retning.
http://forskning.no/historie-kristendom-kjonn-og-samfunn/2013/03/apostelen-som-skiftet-kjonn
Hei! Min støtte og beundring går til Ove Sandvik i dag. Et klart bibelsk anliggende blir belyst. Det var vel muligens Øyvind Andersen som uttalte at åpning for kvinnelig stemmerett i NLM var begynnelsen til slutten for organisasjonen. Det ser vi klart i dag med verdens tankegang i aktiviteter for barn og unge. Se hvordan UL ødelegger ungdommen med hedensk musikk og opprør som frukt.
Og kvinner sendes rundt i det ganske land utstyrt med tittelen "forkynner". Se bare på klippa på Youtube som viser forfallet på Fjellheim de siste 5-6 åra, den siste og lenge den beste av Bibelskolene til NLM. I dag kan man ikke anbefale noen å bruke en vinter der, det er i beste fall bortkasta tid.
Vi har forlatt NLM forlengst, for vi ville ikke bli medskyldige. Vi får rope ut for det norske folk og oss selv: Herre, frels oss! Vi går under!! Og svaret er: Bi på Herren, vær ved godt mot!
Legg inn en kommentar