Marie Mossige fra Kristianlyst i Stavanger, ble tidlig klar over at det var Kinamisjonen som var hennes åndelige heim. Hun ble en trofast og offervillig misjonskvinne med base i Hillevåg.
Hun hadde slik nød for misjonsarbeidet i sitt distrikt, det vil si Hillevåg, Kristianlyst og Mariero. «Jeg trenger unge folk til å overta arbeidet fordi jeg kjenner at kreftene ikke strekker til», sa den gamle misjonskvinnen. «Du er den som skal overta ansvaret for misjonsforeningen og guttelaget.» Jeg svarte ja til dette kallet og det ble starten på et mangeårig samarbeid med Marie.» Slik startet min onkel, Per Tungland, sin artikkel om Marie Mossige i heftet «I Ordets tjeneste», som ble gitt ut i forbindelse med at Fjelltun bibelskole var 25 år i 1999. Jeg kommer tilbake til Marie Mossige, men starter med et lite glimt fra kristenlivet i Hillevåg andre halvdel av 1800-tallet.
%20Stavanger%20byarkiv.jpg)
Lars Oftedal i Hillevåg
I 1873 ble Lars Oftedal utnevnt til kapellan i Hetland menighet. Før det hadde han vært vikarprest i flere menigheter i bispedømmet, og hvor han kom brøt vekkelsen ut. Ofte til stor forargelse for hans kollegaer. Tiden i Hetland menigheten var starten på en lang periode som prest, vekkelsespredikant, politiker og grunder i Stavanger.
Hillevåg var en del av den langstrakte Hetland menighet, og ble tidlig berørt av Oftedalvekkelsen. Oftedal påskyndet de kristne i Hillevåg til å bygge et bedehus, og i 1875 kunne han innvie bedehuset Nasaret, som lå på tomta hvor Rogaland Avis sener hadde sitt hovedkontor. Arbeidet på Nasaret ble ledet av sju menn som «fastholdt den evangelisk lutherske bekjennelse». Disse sju skulle sørge for at det var en samling om Guds ord hver søndag, men samlingen måtte ikke kollidere med gudstjenesten i Hetlandskirken.
I 1890 ble det stiftet flere ungdomslag i Stavangerområdet. Ett av disse ble stiftet i Kvaleberg, og søkte om tilhold på Nasaret bedehus. Styret var skeptisk til virksomhetet til Ungdomsforbundet, som ungdomslagene var tilsluttet. Styret bestemte derfor at ungdomsforeningen måtte drives i samsvar med bedehusets lover og at de ikke fikk holde på med sine samlinger lenger enn til kl.22.00. Det ble også vedtatt at ett av styrets medlemmer måtte være tilsted på ungdomssamlingene.
En viktig aktivitet i ungdomslagene var polonese. Dette ble først akseptert, men senere ble det lagt ned forbud mot folkeviselek og dans på bedehuset. Det ble også gitt klar beskjed om at talene og foredrag måtte være av åndelig karakter.
Marie på Eikeberget gard
15. desember 1873 ble odelsgutten på Eikeberget gard på Kristianlyst viet til sin kjære. Brudgommen het Endre Evensen Mossige og var 30 år. Hans foreldre var fra Mossige i Time, men hadde kjøpt Eikeberget gard. Bruden var innflytter fra Moi i Lund og het Malene Jonasdatter Moi. Hun var sju år yngre enn sin mann. Malene og Endre overtok etter hvert garden fra hans foreldre, og barna kom på rekke og rad.
Først ut var sønnen Edvard, som ble født i 1874. Han emigrerte til Illinois i USA hvor han ble gift. Han ble kun 30 år gammel, og døde barnløs. Den neste av barna fikk navnet Jonas og ble født i 1875. Han flyttet til Østlandet og ble utskiftningsformann i Buskerud i 16 år. Deretter flyttet han til Oslo, hvor han stiftet Den norske tranfosfatfrabikk. Senere ble han direktør ved Norske oppmålings- og beregningskontor i Lier. Han hadde flere etterkommere. I 1877 kom Emma Elise. Hun døde knapt to år gammel og dødsårsaken var oppgitt «krampe for Tænder».
Omtrent ett halvt år etter at Emma Elise døde, fikk Malene og Endre ei ny datter. Som skikken var, fikk hun samme navn som sin avdøde søster, men hun fikk også et tredje navn. Emma Elise Theoline ble født i oktober 1879 og fikk leve i 20 år. 14. januar 1900 døde hun av tuberkulose. Neste barn ble også ei jente, Grethe Marie. Hun ble født i mai 1881, men døde av falsk krupp allerede tre år senere, i mai 1884. To måneder før Grethe Marie døde, ble Molly Elfrida født. Hun ble gift i 1903 med Severin Olaus Gustavsen Roaldsø og de fikk flere barn.
Høsten 1886 besto familien på Eikeberget av to voksne og fire barn. Malene ble igjen gravid, med det som skulle bli deres siste barn. I november ble Endre syk. Det viste seg å være lungebetennelse, og han døde 12. november kun 43 år gammel. Dermed var mor Malene enke da hun fødte sitt siste barn. Jenta ble oppkalt etter sin avdøde far og søster, og fikk navnet Endrea Grethe Marie. Hun skulle til hverdags kun bruke navnet Marie. Marie ble født 20. februar 1887.
Marie Mossige vokst altså opp uten far, men sammen med mor og fire søsken. Hennes eldste bror dro til Amerika på 1890-tallet, og søsteren Elise Theoline døde i år 1900. Etter hvert flyttet som nevnte bror Jonas til Østlandet, så da var det kun mor Malene, Elfrida og Marie som ble boende på garden på Eikeberget. Marie ble konfirmert i Hetland kirke 5. oktober 1902, som nummer to av jentene og med karakteren meget god. I 1907 tok hun et kurs i frukt og grønnsaksanvendelse på Jåttå.
Jeg vet ikke om Maries foreldre var kristne, men Marie selv må tidlig ha blitt en bevisst kristen. Hun sa selv at hun som ung ungdom ble klar over at Kinamisjonen (NLM) var hennes åndelige heim. Som 19-åring startet hun sitt første jentelag, og i 1915 startet hun og Olava Hetland en kvinneforening for Kinamisjonen.
Vekkelser og nytt bedehus
Marie Mossige hadde sin åndelige heim på Nasaret bedehus i Hillevåg. Som nevnt over, var dette huset eide av Indremisjonsfolket med røtter fra vekkelsen ved Lars Oftedal. Disse hadde sterke bånd til Den norske kirke. I 1915 kom prest og forkynner for Det vestlandske indremisjonsforbund Bernt Lindeland til Hillevåg. Det ble tillyst møter, men styret på Nasaret mente at Lindelands forkynnelse var for radikal, og valgte å stenge bedehuset for han. Møtene ble derfor holdt i et rom i butikken til Peder Moi. Han var opprinnelig fra Heskestad, men var flyttet til Hillevåg hvor han startet forretning. Han tilhørte Indremisjonen i 1915. Året etter søkte Kinamisjonen om å få ha møter ved Sven Foldøen på Nasaret, men igjen ble det nei. Begrunnelsen var at bedehuset ikke var åpent for predikanter som hadde møter i kirketiden. Møtene ble nok en gang lagt til lokalet til Peder Moi, men dette ble snart for lite for det ble vekkelse.
Under disse møtene sa Foldøen at han måtte ha hundre kroner til Kinamisjonen for de to ukene han til da hadde vært i Hillevåg. Han sendte hatten rundt. Da hatten kom tilbake, var det gitt kr.85,-. Da gav Foldøen tydelig beskjed om at det manglet femte kroner. En av dem som hadde gitt et stort beløp, sa at han skulle gå og finne disse 15 kroner som manglet. «Det skal du slett ikke. Her er andre som kan gi dem», sa Foldøen. Og pengene kom.
Foldøens venner innså at de trengte et eget bedehus for Kinamisjonens møter. De fikk derfor kjøpe ei gammel mølle, som var omgjort til forsamlingssal for personale i en lokal bedrift. Han som solgte Mølla, som den ble kalt, satte som betingelse at det var Indremisjonen som skulle få kjøpe huset. Kinamisjonsfolket dannet derfor Hillevåg Indremisjon som så kjøpte Mølla, og gjorde det om til Hillevåg bedehus. Huset ble innviet 15. oktober 1916.
Marie Mossige tilhørte Kinamisjonsfolket, og satte Sven Foldøen høyt som forkynner. Sven var mye brukt som andaktsholder når Marie og hennes ulike foreninger hadde basarer. I 1914 hadde hun startet barneforeningen Forglemmigei. Den var for yngre jenter og de hadde samlingene sine i småsalen i det nye Hillevåg bedehus. Her sydde jentene små dukker, de leste fra Guds ord og også fra misjonsblader. I tillegg til Kinamisjonen, støttet foreningen også Finnemisjonsforbundet som lekmannspresten Jens Otterbeck hadde stiftet. Ei av jentene som gikk i jenteforeningen var Kristine Nødland. Hun ble frelst i en vekkelse i 1924 og ble senere misjonær i Kina og Hong Kong.
Foreningen på Hillevåg bedehus opplevde en ny vekkelse i 1917. Forkynnerne Sven Foldøen og Olav Hovda fra Kinamisjonen startet en møteserie i det nye bedehuset, og møteserien ble forlenget i uke etter uke. Da styret for misjonslaget skrev sin årsmelding for 1917, het det at «vi er takknemlige til Gud for alle de nye som er frelst. Tenk vi har fått 51 nye medlemmer på ett år.» En av dem som ble frelst var Peder Mois datter, Borghild. Hun ble senere mor til nevnte Per Tungland. I 1917 ble Marie Mossige valgt som medlem i styret for misjonslaget for første gang. Hun var styremedlem i mange år framover.
Barnearbeider i Kinamisjonen
Det var flere av Kinamisjonens ledere som hadde merket seg den trofaste misjonskvinnen i Hillevåg. I 1918 valgte derfor kretsstyret i Stavanger krets å kalle Marie Mossige til barnearbeidet i kretsen. På den tid var stillingsbenevnelsen bibelkvinne. Marie var ikke fremmed for å svare ja til dette kallet, men kjente behov for et år på bibelskole først. Hun svarte derfor ja til misjonens kall, men ba om ett års utsettelse før oppstart. Skoleåret 1918-19 gikk hun derfor på Fjellhaug bibelskole i Oslo.
Vel tilbake fra Fjellhaug, startet hun i sitt nye kall høsten 1919. Jeg har ikke funnet nøyaktig hvor lenge hun var ansatt, men en kilde opplyser at hun var ansatt i hele mellomkrigsalderen. I perioden som ansatt, reiste hun rundt i bygdene i kretsen og besøkte barnelag og kvinneforeninger. Hun var også med og dro i gang flere lag. Blant annet var hun i 1920 med å stifte Riska kvinneforening og Ungbjørka barnelag på Riska, Kilden barnelag i Espedal i Forsand og et eget barnelag, Kornbåndet, som hadde tilknytning til bedehuset Nasaret i Hillevåg.
Barnelaget på Nasaret bedehus hadde ofte basarer. I Marit Alsviks bok om Hillevåg, siteres noe Lars Hellemo har fortalt fra disse basarene: «Basarane var eit av dei mest populære innslaga i eit miljø som elles ikkje hadde stort å by på av underhaldning i den tid. Då møtte folk opp som sjeldan satte sin fot på Nasaret. Det var vanskeleg å forstå for ein gutunge at vaksne folk kunne få seg til å gå Nasaret forbi ein slik kveld. Langs etter midtromet i den store salen var det sett fram bord i lang rekkje med ein god del av dei tinga som skulle loddast ut, og ved borda sat ivrige loddseljarar med bøker og skreiv. Langs veggene hang dukar, puter og anna handarbeid, som ofte var laga i barneforeininga til Marie Mossige. Ikkje sjeldan var Sven Foldøen talar på basarane hennar.»
I 1920 var det folketelling i Norge, og den viser at Maria da bodde heime sammen med mor Malene. I tillegg bodde familien Lise og Anton Berland fra Bjerkreim på garden. De var forpaktere og hadde to små barn. Marie og mor Malene bodde sammen så lenge Malene levde. Malene døde 7. august 1933, og da overtok Marie garden. Av den store søskenflokken på sju, var det da kun tre igjen som levde. Jonas var vel etablert på Østlandet og Elfrida hadde egen familie i Hillevåg. Elfridas mann var disponent i eget firma, og var på fritiden aktivt med både i Kinamisjonen og Finnemisjonen.
Det var derfor naturlig at Marie overtok driften av garden på Kristianlyst. Garden var forholdsvis liten. Etter krigen besto den av 50 mål dyrket mark. Marie hadde 8 kyr, 2 kalver og 1 hest. Bygningsmassen besto av et våningshus, fjøs, stall, låve og vaskehus. Mye tyder på at Marie selv overtok driften av garden fra rundt 2. verdenskrigens utbrudd, men jeg har ikke sikre opplysninger om dette.
I 1939 var det 25 år siden Marie hadde startet jenteforeningen Forglemmigei. Dette måtte selvsagt feires, og i misjonsbladet Kineseren sto det en liten notis fra jubileumsfesten. Her var det blant annet sitert fra Marie Mossige sin hilsen. Hun fortalte at det som hadde holdt henne oppe i alle disse årene, var ordet i Jes 41,10 «Frykt ikke, jeg hjelper deg.» Hun var som ganske ung blitt klar over at Kinamisjonen var hennes plass. Der hadde Gud gitt henne en oppgave og han hadde hjulpet henne til å bli tro. Videre var det nevnt at medlemstallet i foreningen hadde variert fra 5-30, og at det i disse 25 år var kommet inn over kr.11.000 til misjonen.
Misjonssenter på Kristianlyst
Heimen til Marie hadde lenge vært en misjonsheim og et misjonssenter. Hun hadde en åpen heim, og brukte også løa til tjeneste for misjonen. I 1952 startet hun og Jon Bø et guttelag, Eikebergs guttelag, som hadde sine samlinger i løa. Dette ble senere drevet av Marie sammen med Per Tungland. Under krigen kom det opp et nytt behov i misjonen. Mange misjonærer var heime og trengte bolig. I 1942 gav Marie sin første tomt til misjonen. Her ble det bygget en bolig med to leiligheter, og noen av de første til å flytte inn var Aasta og Magnus Tausjø. Senere skulle flere misjonsvenner få kjøpe tomt av Marie, blant andre Tore Tungland, Sverre Østebø, Magnus Tausjø og Eldor Rettedal. Da Marie døde, arvet NLM det som da var igjen av garden.
På midten av 1950-tallet innså Marie at hun trengte avløsning, og som nevnt oppsøkte hun Per Tungland og kalte han til å overta ansvaret for misjonslaget og guttelaget. Per skulle også bli til stor hjelp for Marie i mange praktiske gjøremål i forbindelse med at hun ville gi deler av garden til misjonen. Men hun fortsatte selv som leder for Hillevåg kvinneforening for NLM.
De to bedehusene i Hillevåg begynte å bli gamle og lite tjenlige. I tillegg vokste Stavanger by og trengte stadig mer areal både til veier, industri og til husbygging. Marie innså at det måtte bli bygget et nytt bedehus, og hun ba i 1962 Per Tungland ordne med ei tomt til dette bedehuset. Tungland tok kontakt med kommunen, og det endte med et makebytte. Kommunen fikk fjellknausen Eikeberget til friluftsområde, mens Marie fikk ei tomt på fem mål der Fjelltun senere ble bygget. Denne gav hun til Hillevåg misjonsforening, med klausul om at det skulle bygges bedehus på tomta.
1Det viste seg snart at misjonslaget i Hillevåg ikke var mange nok til å kunne bygge et nytt bedehus. Per Tungland henvendte seg derfor til Stavanger krets NLM for å be om hjelp, men heller ikke de så noen mulighet for å gå inn med midler til et slikt bedehus. Etter hvert kom tanken opp om å bygge en studentheim på tomta, gjerne i kombinasjon med en barnehage og bedehus. Kretsstyret valgte en komite for å arbeide med dette. Denne komiteen besto av Per Tungland, Tore Tungland, Ragnar Johansen og Johannes Kvalheim.
Tore Tungland var både kretssekretær og formann i hovedstyret for NLM. Han tok saken opp i hovedstyret, med tanke på å få til en slik utbygging på tomta. Hovedstyret gav en foreløpig godkjenning og endelig vedtak ble fattet 25. januar 1972. Da ble komiteen fra Stavanger omgjort til byggekomite, og ble supplert med Thomas Haavet som komiteleder. Underveis i byggingen kom det et innspill fra Fjellhaug skoler. De hadde så mange søkere til bibelskolen og misjonsskolen, at de ikke kunne ta opp flere studenter. Spørsmålet var da om nybygget på Kristianlyst også kunne romme en ny bibelskole. Som nevnt var byggingen allerede i gang da dette kom opp, og lokalene var ikke tilpasset skoledrift. Likevel ble det vedtatt at misjonssenteret også skulle inneholde en bibelskole. Tore Tungland, Reidar Eriksen og Johannes Kvalheim ble oppnevnt til å forberede oppstarten av den nye bibelskolen.
Bygget sto ferdig høsten 1973, og Johannes Eiken ble ansatt som leder av studentheimen, med Kåre Bleka som vaktmester og Oddborg Aase som ansvarlig for kontoret. Da det ble bestemt at bygget også skulle inneholde bibelskole, ble avtalen at skolen skulle leie en del av hyblene på studentheimen. De hyblene skolen ikke hadde bruk for, skulle andre studenter kunne leie. 19. januar 1974 var alt klart for en stor innvielsesfest for nybygget, og høsten 1974 startet det første kullet med 50 bibelskoleelever. Reidar Eriksen ble rektor og Johannes Eiken gikk fra å være leder av studentheimen til å bli lærer på bibelskolen.
Marie Mossige var gammel og mett av dage da Fjelltun ble innviet. Men helsa hennes var såpass god at hun kunne være med på innvielsesfesten, hvor hun også ble intervjuet av Tore Tungland. Da alle planene om bibelskole og studentheim kom opp, var hun nok noe skeptisk. Hennes store ønske var å få et nytt bedehus for Mariero, Kristianlyst og Hillevåg. Hun måtte ha sine stunder sammen med Jesus i bønn, og fikk svar. Hun fikk et ord fra Nehemjas bok: «Bygg huset»! Dermed var saken avgjort for hennes del, og hun gav sin fulle støtte til å sette i gang. Om bedehuset ble et klasserom på bibelskolen, hadde misjonsfolket i alle fall et sted å gå for å høre Guds ord. Marie Mossige døde samme høsten som første kullet på bibelskolen startet. Hun fikk flytte heim til Jesus 12. oktober 1974.
Fjelltun bibelskole fikk mange gode år i bygget på tomta som ble gitt av Marie Mossige. Etter hvert minket derimot elevtallet, og skolen ble vedtatt nedlagt i 2017. Regionkontoret til NLM Sørvest hadde da hatt tilhold i et nybygg på Fjelltuntomta i noen år. Etter at Fjelltun bibelskole ble nedlagt, bestemt misjonen seg for å flytte regionskontoret til Sandnesporten i Sandnes og Fjelltuneiendommen ble solgt til et entreprenørfirma som skal bygge leiligheter. For å ivareta Maries intensjon om bedehus, har NLM inngått en avtale om å få leie et møterom i leilighetskomplekset til å ha offentlige møter i.
Kilder
Erik Kjebekk: Verden for
Kristus. NLM 100 år (1991)
H.M.Fiskaa m.fl. red: Norges bebyggelse. Rogaland midtre del (1957)
Haakon F. Myckland:
Norges bebyggelse. Sørlig seksjon. Rogaland midtre del. (1958)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)
Marit Alsvik: Hillevåg:
Fotovandring gjennom gamle Hillevåg og Kvalebarg (1993)
Nils Boganes m.fl. red: I
Ordets tjeneste. Fjelltun bibelskole 25 år.
Hugne Sjo: Marie Mossige –
en varm og frimodig misjonskvinne. Menighetsblad for Hillevåg (2018)
Per Tungland: Marie
Mossige, en misjonskvinne (1999)
Ætt og heim 1973: Andreas
Ropeid: Kirke, bedehus og lokal kirkelig organisasjon.
Histreg.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Digitalarkivet.no
