Livshjelp eller dødshjelp?

I Guds skaperverk er mennesket hans øyensten. Han har satt et tydelig vern om livet. Når mennesket forkaster Gud, blir menneskets verdi degradert.

Europa er en verdensdel som har vært tydelig preget av kristen tenkning. Nå ser vi konsekvenser av at vi er blitt et samfunn på vei bort fra Gud. Dette sees tydelig i synet på livets verdi.

Nylig så jeg et intervju i NRK med ei dame i Nederland som var fast bestemt på at hun skulle ta sitt eget liv når helsa måtte svikte. Og om hun selv ikke skulle være i stand til å avslutte livet, forventet hun at det var en lege som ville hjelpe henne med det. Hun ønsket seg en stor familiefest (dødsfest) som skulle avsluttes med at hun skulle drikke et beger med gift. Få kritiske spørsmål ble stilt og en kristen organisasjon som var imot slike drap, fikk kun si to setninger. Det ble også opplyst at det i Nederland ble arbeidet for at det skulle bli lovlig med assistert drap for alle over 75 år som ønsket det, uansett om en var syk eller ikke.

I den norske valgkampen ble slike livsviktige spørsmål nesten ikke nevnt. Men en representant fra SV sa at partiet hennes ønsket at det skulle bli lovlig med selvbestemt fosterdrap helt fram til fødselen. Selv en så grotesk uttalelse fikk lite oppmerksomhet. Nå er det liten forskjell på om du tar livet av en ettåring eller en tiåring, eller et ufødt barn på 10 uke eller 9 måneder. Det er like forkastelig uansett.

24 uker gammelt ufødt barn (tegning babyverden.no)

Begge disse eksemplene viser hvor langt bort fra Guds plan med oss mennesker vi kommer når vi forlater den sanne Gud. Da blir ikke menneskelivet ukrenkelig. Da blir den som er syk og funksjonshemmet regnet som avvik, og vil oppleve press mot en drastisk avslutning for de minste og de eldste. Da blir jeg selv min egen Herre over liv og død. Det blir et samfunn der menneskeverdet blir krenket.

Gud har satt vern om livet. Ikke noe enkeltmenneske har rett til å ta andres liv. Livet er en gave, også i livets mørkeste stunder. Jeg er så takknemlig for å få tilhøre en Gud som elsker meg med en evig kjærlighet. En Far i himmelen som sier: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16) Så er jeg også uendelig takknemlig for alle fantastiske personer i helsevesenet som arbeider for å hjelpe den syke og lindre smerter. Og som har sitt livskall til nettopp å hjelpe livet, ikke gjøre seg til «gud» ved å ta livet.

Må Gud forbarme seg over Norge!