Mener Gud alvor?

Guds lov er radikal. Her forkynnes hva vi mennesker skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre for å kunne nå himmelen. Mener Gud alvor med det han sier?

Et slikt spørsmål grenser mot blasfemi. Guds ord er sannhet og ikke en tøddel av hans ord skal forgå. Derfor stå Gud ved sitt ord til minste detalj. I Jakobs brev 2,10 sier Gud det slik: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.» Og i Galaterbrevet 3,10: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.»

Guds lov sier at du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv. Guds bud sier at «den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen». (Matt 5:22) Loven sier at «hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.» (Matt 5:28) Videre: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,» (Matt 5:44).

«Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.» (Mark 11:25-26) «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» (Ef 4:31-32)

Loven påbyr og forbyr ikke bare ytre handlinger. Den ser også til ditt indre: «For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand.» (Mark 7:21-22)

Hva gjør du når du står overfor denne Guds målestokk for ditt liv? Når Gud sier at intet urent skal komme inn i staden? Slår du av på Guds målestokk? Leter du opp uttalelser fra andre som sier at Gud er kjærlig så det går nok bra likevel? Da bedrar du deg selv! For innfor Guds hellighet er du fortapt.

Men takk og lov. Gud har selv sendt sin redningsmann. Ikke for å slå av på Guds krav og bud, men for å oppfylle dem i ditt sted. Og for å sone for dine synder på Golgata kors. Jesus var – og er – fullkommen rein. Han har aldri gjort ei synd. Han har aldri tenkt en syndig tanke. Han har aldri hatt et ureint motiv. Han var og er alltid lydig mot sin himmelske Far. «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2Kor 5:21)

Å bli frelst er å få del i det store plassbyttet. Jesus gir meg sitt fullkomne liv. Selv tok han mitt liv som er skyldig til død og fortapelse på grunn av mine synder. Jeg får stå ren og rettferdig og himmelen verdig i Jesus, mens han led døden på korset for mine synder. «Det var en som var villig å dø i mitt sted for at jeg skulle leve ved ham.» Har du ikke fått ta imot denne frelse, er du skyldig for Gud på alle punkt. Eier du Jesus er du fri fra lovens forbannelse.

Fortsette å synde?

Det betyr ikke at en kristen bare kan fortsette å synde og forsvare synden. Det er en umulighet. Den kristne har fått et nytt liv som ikke kan leve i synden. Han vil kjempe mot synden i den gamle naturen. Han vil gå til Jesus med synden og leve i lyset. Det er hans store smerte at synden er levende i hans natur selv etter at han ble frelst. Han vil derfor alltid her på jord leve i tollerens bønn: «Gud, vær meg synder nådig.» (Luk 18,13)

Hvis du kaller deg kristen og samtidig innretter livet ditt i strid med Guds lov, vil du oppleve at Jesus går bort fra deg. Du kan ikke være en kristen og leve som samboer. Du kan ikke være en kristen og hate din neste. «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» (1Joh 2:9)

Paulus oppmuntret sin medarbeider Titus: «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.» (Tit 2:11-14)