Veien til himmelen

Jesus kommer snart igjen. Tegn i tiden taler tydelig og klart om at det ikke er lenge igjen. Men hvordan kan et menneske nå himmelen? Hvor er veien dit?

Går vi til Bibelen, finner vi både klart forkynt hvor veien til himmelen går, og om Han som har et inderlig ønske om å få alle med seg dit.

Jesus lengter etter at du skal bli frelst

Mange har et ønske om å få sin sak i orden med Gud. Kanskje er du som leser dette en av dem. Men kanskje tenker du også at det er ikke sikkert Jesus er så interessert i en slik som meg? Går du til Guds ord, der Han har åpenbart sin vilje for oss, finner du svaret på din uro. Jesus lengter etter at du skal bli frelst!

Profeten Jesasja forkynner det så klart på Guds vegne: «Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere.» (Jes 30:18a) Den treenige Gud besluttet i sitt evige råd at menneskene måtte berges for himmelen. Synden som kom inn i verden ved de første mennesker, måtte sones, for at noe menneske skulle ha mulighet for å bli frelst.

Derfor lengtet Jesus til den dagen da han på korset kunnet rope ut «Det er fullbrakt». For da ble han «såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Alt er ferdig

Ingen av oss var eller er i stand til å gjøre noe som helst for vår frelse. Vi trenger en som levde et fullkomment liv i vårt sted og som samtidig tok straffen for våre synder på seg. Da Jesus sto offentlig fram ved Jordanelva, sto døperen Johannes klar med sin pekefinger. Han hadde funnet denne stedfortrederen. Derfor vitnet han mens han pekte: «Se, der er Guds lam som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,28)

Jesus selv forklarte dette så enkelt for den tvilende Thomas. Jesus hadde sagt at han skulle gå bort å gjøre i stand rom for sine i himmelen. Når han så var ferdig med det, skulle han komme igjen for å hente sine til seg. Og dit jeg går vet dere veien, sa Jesus. Da våget Thomas seg frampå med sin tvil: Ja, men, Jesus, «vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?» Jesus svar er så klart det går an: «Jeg er veien og sannheten og livet.» (Joh 14:6)

I Kolosserbrevet sies det også så enkelt og tydelig: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:13-14).

Jesus er veien

Her er veien til himmelen. Jesus er veien. «Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham». «Ingen kommer til Faderen uten ved meg» - sier Jesus. «Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

-----

Fjerde andakt fra teksten Mark 13,21-27:

 «Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»

Livets to utganger

Hva skjer når Jesus kommer igjen? Lever vi mennesker få eller mange år på denne jord, og så er alt slutt? Eller er det et liv etter døden og Jesu gjenkomst?

Guds ord er tydelig på hva som blir utgangen for oss mennesker. «Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.» (Joh 5:28-29)

Det finnes en bitte liten minoritet i verden som ikke tror på noen Gud eller noe liv etter døden. De aller fleste mennesker tilhører en eller annen religion. Det store flertallet av disse tror ikke at livet slutter ved døden. Noen tror på en himmel og en fortapelse. Andre tror på ulike former for reinkarnasjon.

Blant de kristnes mange ulike trossamfunn, har det inntil nylig vært en ganske entydig lære om livets to utganger. Inntil få år tilbake var det kun var de mest ekstremt liberale teologer som fornektet læren om en himmel og en fortapelse. Nå ser vi som et endetidstegn, at denne lære stadig brer om seg også blant mer konservative kristne. Læren om de to utganger av livet, strider mot troen på en kjærlig Gud, hevdes det. Derfor forkynnes det at alle blir frelst til slutt. Andre forkynner at de som tror på Jesus skal komme til himmelen, mens de som ikke tror blir værende i graven.

Spørsmålet er imidlertid ikke hva jeg eller andre lærer, spørsmålet avgjøres av hva Guds ord sier. Og Skriften er ikke til å misforstå. «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36) Fortellingen om den rike mann og Lasarus sier det også klart og alvorlig, at det ikke er til å misforstå. Dør du uten å høre Jesus til, eller hører du ikke Jesus til når han kommer, vil du være evig fortapt. «To veier ligger foran deg, på en må du gå. Velg rett og velg i tide, om du vil målet nå».

Det er dette som er den store smerte for Guds folk. Tenk at de som ikke har tatt imot frelsen i Jesus, er på vei mot en evig fortapelse. Jeg frykter for at jeg og mange med meg er langt inn i den åndelig søvn. Det er så lite nød og smerte for at folk må bli frelst!

For den som ikke tror på Jesus, er evigheten mørk. For all tid borte fra Guds omsorg og kjærlighet. For Guds folk er framtiden lys:

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21:1-5a)

Jesus elsker alle mennesker med en evig kjærlighet. Men til himmelen kan ingen tvinges. Jesus innbyr derfor hjertelig og inderlig: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28)

-----

Tredje andakt fra teksten Mark 13,21-27:

 «Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»

Tegn på Jesu komme

Bibelen skildrer mange tegn som skal skje før Jesus kommer igjen. Vi oppfordres til å gi akt disse tegn, og til å ha vår sak i orden med Gud.

Skriften taler om mange ulike tegn på Jesu gjenkomst. De fleste av disse har vi sett gjennom hele historien. Men mye tyder på at de skal øke i omfang og styrke før Jesu gjenkomst. I våre dager er verden blitt så liten. Vi ser på direkten fra hele verden i vår egen stue, naturkatastrofer, terror med mere. Falske messiaser og profeter kan legge ut sin vranglære på internett, og hele verden har tilgang til den med det samme.

Fornekting av Guds ord

Hovedårsaken til at mennesker blir ført vill, er at de kommer bort fra Guds ord og forkynnelsen av Ordet. Guds Ords sannhet blir fornektet. Egne tanker og fornuft blir satt over Bibelen, noe som resulterer i at en kommer på avveier. Bibelen sier: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» (2Kor 11:3)

Bibelen forkynner at Gud er himmelens og jordens skaper. De fleste i dag har avsatt Gud som skaper og tror i stedet på at tilfeldighetenes utvikling har skapt jorda og livet slik det er i dag. Bibelen sier: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.» (Kol 1:16)

Bibelen sier at det er kun en vei til frelse. Det finnes bare et navn gitt under himmelen, som vi kan bli frelst ved. I dag forkynnes det at alle blir frelst til slutt. Guds ord sier: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4:12)

Guds bud avvises

Bibelen forkynner oss de ti bud, som er Guds vilje med våre liv. Brudd på Guds bud er synd og må bekjennes. I dag forkynnes at vi ikke trenger bry oss om Guds bud. Det er kjærligheten som teller. I 1 Joh 2,9 forkynner kjærlighetens apostel: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» Hvis du sier du er en kristen, men hater din bror uten å ville gjøre opp med han, da er du i mørke og må omvendes. Om du lever som samboer, hetrofilt eller homofilt, og ikke vil bekjenne di synd og gjøre opp, er du enda i mørke – sier ordet. Det sier ikke de falske profeter!

Israel – et tegn i tiden

Bibelen sier at det som skjer med Israel og jødene er et viktig tegn på Jesu gjenkomst. Israel er Guds utvalgte folk og løftene til dette folket gjelder fortsatt. Israel gjorde opprør mot Gud og ble i år 70 spredt ut over hele verden. Men Gud står likevel ved sine løfter og i 1948 fikk de landet sitt igjen. Bare det at de ble bevart som folk gjennom 2000 år i utlendighet, er et Guds under. Profeten Jesaja profeterte om jødenes hjemkomst blant annet i kapittel 43,5-6: «Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! – og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende».

Forsoningen fornektes

Bibelen sier at et viktig, ja, kanskje det viktigste kjennetegnet på de falske profeter, er at de fornekter Jesu frelsesverk. Vi hører røster i dag som sier direkte at det er avskyelig å tro på en gud som gir sin sønn til soning for verdens synder. Teksten vår sier: Tro ikke på dem! -men tro på Guds ord: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Mye mer kunne vært nevnt. Guds løfter står fast. Det skjer som Ordet sier. Og til Guds barn sier Jesus: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» (Luk 21:28)

-----

Andre andakt fra teksten Mark 13,21-27:

 «Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»

Kommer Jesus snart igjen?

Guds ord forkynner oss at Jesus skal komme igjen for å hente sine til seg. Er du klar om Jesus kommer igjen i dag?

Det er litt for sjelden at jeg taler over tekster om Jesu gjenkomst når jeg forkynner Guds ord. Men det er likevel ofte  jeg minner om denne sannheten. Gjerne mot slutten av talen. På flere møter der jeg har vært innom dette temaet, har noen kommentert i ettertid, at det er sjelden at det blir talt om Jesu gjenkomst på våre bedehus. Så legges det gjerne til at da de var unge, var talerne ofte innom dette emnet. Kanskje er dette sant om oss forkynnere? Kanskje var både talere og misjonsfolket mer opptatt før, av at Jesus snart kommer igjen og viktigheten av å være klar når Han kommer?

Det har gått 2000 år siden Jesus sa til disiplene at han kommer snart igjen. Kanskje er vi i ferd med å sovne, åndelig talt? Allerede kort tid etter at Jesus var reist til himmelen, begynte folk å bli utålmodige. Peter skriver om det i sitt andre brev: «Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.» Livet går jo sin gang, og Jesus ser vi ikke noe til. Det må være bedrag det som blir forkynt, at Jesus kommer snart! Men da fortsetter Peter på Guds vegne:

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»  (2Pet 3:3-4+9-13)

Guds ord sier at vi ikke kan vite dagen og timen for Jesus gjenkomst. Det skal vi ikke spekulere i. Men Bibelen er helt tydelig på at Jesus kommer snart. I Heb 10,37 står det: «For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.»

Tror du Guds ords tale om dette, er det en ting som blir helt avgjørende for deg: Du må være klar når Jesus kommer. Har du din sak i orden med Jesus? Jesus har selv forkynt deg veien: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3:16

-----

Første andakt fra teksten Mark 13,21-27:

 «Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! – så tro det ikke. For falske messiaser og falske profeter skal stå fram. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»

Sivert Gjerde – med kall til Kina

Sivert Gjerde og Johannes Brandtzæg (t.v) (foto: Dagen 03.03.1930

Sivert Gjerde ble kun 23 år gammel. Hele ungdomstiden kjente han på et kall til å nå kineserne med Guds ord. Vel framme i Kina ble han syk og døde etter et halvt års sykeleie. Var livet forgjeves?

Året er 1887. Det er vår i luften. På garden Gjerde i Tysvær kommune var det spennende dager. Mor i huset ventet sitt trettende barn. Hun var 47 år gammel, så det fulgte derfor en ekstra spenning med fødselen. Far het Sjur, og var 52 år.

Det var ikke bare fødselen som gjorde at det var ei spennende tid på Gjerde. Sønnen deres, Sivert, hadde kall til å bli misjonær. Han hadde søkt Misjonsskolen i Stavanger, og skulle om ikke lenge reise over Boknafjorden for å få avklart om han kom inn på skolen eller ikke. Mor og far var glade for at han ville følge Guds vilje, men samtidig var det også en uro som fulgte med.

Sivert Gjerde

Oppvekst i Tysvær

Fødselen gikk bra. På Kristihimmelfartsdag, 19. mai, fødte Lise Rasmusdatter Gjerde en sønn, og alt gikk fint både med mor og sønn. Av de tretten barna hun hadde født, levde kun sju. Deres førstefødte, Rasmus, døde samme året som han ble født, i 1860. Nummer tre i rekken ble født i 1864 og fikk også navnet Rasmus. Han døde i 1871, kun sju år gammel. Året etter ble barn nummer sju født, og fikk også navnet Rasmus. Heller ikke Rasmus den tredje fikk leve lenge. Han døde samme året han ble født. Rasmus nummer fire, var nummer ni i rekken og ble født i 1876. Han fikk leve fire år, og døde i 1880. Men morfar skulle få et barnebarn oppkalt etter seg. Barn nummer tretten var også en sønn, og ble Rasmus den femte. Denne sist Rasmus fikk et langt liv.

Sivert Gjerde sin barndomsheim (foto Straume: Kristenliv i Rogaland)

Sjur Gjerde vokste opp på Gjerde bruk 1. Dette var en haugianergard. Begge foreldrene hans, Malena og Lars Gjerde, var aktive i bedehusflokken i Tysvær. Sjur ble frelst i 1860, omtrent samtidig som han ble gift. Ikke lenge etter ble også kona Elise (kalt Lise) frelst. Hun ble løst ved bibelordet i Mika 7,19, om Jesus som kaster alle syndene i havets dyp. Sjur ble en av lederne blant haugevennene i Tysvær, og holdt møter sammen med klokker Sjur Elleflaadt og Lars Tordal. Det var Lars som var høvdingen i bedehusflokken.

Jeg har ikke oversikt over om slektene til Lise og Sjur Gjerde var haugianere lenger bak i tid, men mye tyder på det. Lise sin morfar hadde en bror som var gift med Malena Sandvik. Malena var søster til John Sandvik (min tippoldefar) og datter til Erik Endresen Sandvik. Både Erik og John var haugianere. Det er derfor ikke usannsynlig at også Lise sine besteforeldre var haugevenner.

Sivert Gjerde, søsken og foreldre.

Første rekke f.v.: Rasmus, Sjur (far), Lise (mor), Omine og Ellen

Andre rekke f.v.: Severin, Mandius, Sivert og Lars

Som nevnt ble det mange barn i familien på Gjerde, men også mange dødsfall. Av de ni første barna, døde seks som små. De tre som fikk et lengre liv var Lars, som overtok garden på Gjerde, Sivert som denne artikkelen handler om og Eli Karine. Hun emigrerte til Amerika, men kom tilbake til Norge i godt voksen alder. Hun var ugift. Alle de fire yngste i søskenflokken fikk leve opp. Mandius, Severin og Rasmus ble alle prester i Amerika. Omine Søverine ble gift og bosatt på Erland i Tysvær.

Sivert Sjursen Gjerde ble født 22. august 1867. To uker sener ble han døpt i Tysvær kirke, datoen var 15. september. Konfirmasjonen hans var i samme kirke, 2 oktober 1881. Sivert må ha vært en flittig konfirmant, for i kirkeboka står «meget godt» som anmerkning bak konfirmantens navn. Sivert hadde blondt hår, et lyst ansikt og et freidig sinn og var godt likt blant kameratene.

Tysvær gamle bedehus bygd ca.1848. (Foto Straume Kristenliv i Rogaland)

Med misjonær som mål

Selv om Sivert vokste opp i en aktivt kristen heim, falt han selv bort fra barnetroen. Men han var kalt av Gud. Våren 1885 var han blitt 17 år. En søndag han var i kirken, ble kallet til frelse ekstra sterkt. Midt under gudstjenesten gikk han ut av kirka. Dette så prestefruen og tente på alle plugger. Det var særdeles uhøflig å gå ut midt i preika, mente hun, og sprang etter ungdommen for å si han noen alvors ord. Men det ble ingen skjennepreken. Prestefruen fant Sivert på kne i bønn til Gud. Istedenfor kjeft, fikk prestefruen hjelpe ungdommen gjennom til liv i Gud og Sivert gikk frelst og glad heim fra gudstjenesten.

Det vistes lang vei at Sivert var blitt frelst. Gleden var stor i heimen da han fortalte hva som var skjedd. Søsteren Eli Karine var 12 år da dette skjedde. Haller ikke hun regnet seg som kristen. Hun merket forandringen på storebroren, og så blant annet at han ofte gikk i utmarka og ble borte i lengre perioder. En gang fulgte hun etter og så at Siver lå på kne og ba til Gud. En gang Sivert og Eli Karine arbeidet sammen i potetåkeren, spurte Sivert henne om ikke hun også skulle ta imot Jesus som sin frelser. Dette ble et kall for henne, og ikke lenge etter ble hun frelst. Ellers vitnet Sivert ofte på samlingene på bedehuset og i heimene. Noen synte han var i det meste frimodig.

Sivert Gjerde. (foto Dagen 31.12.1990)

Misjon var ikke fremmed for bedehusfolket i Tysvær, og i 1885 reiste Tysværs første misjonær til Sør-Afrika. Det var Berthe Christine Knudsen, ofte kalt for Kristine Susort. Kristine Susort var barnebarn til tidligere nevnte haugianer Erik Sandvik. Etter hvert vokste det fram et misjonærkall også hos Sivert Gjerde. Sivert søkte om opptak til misjonsskolen i Stavanger. I januar 1887 møtte han opp på misjonsskolen, men det viste seg at det var 50 søkere til 22 plasser. Sivert kom ikke inn. De to første månedene på misjonsskolen var en opptaksprøve, hvorav kun 15 av de 22 fikk fortsette på den seksårige misjonsskole. Sivert var altså ikke blant disse.

Fra "Den lille samler" juni 1887

En av de andre som fikk avslag på søknaden om plass på misjonsskolen, var Ole S. Næstegaard fra Hovet i Hallingdal. Næstegaard var blitt tent av et kall til misjon i Kina som gikk over Norge på 1880-tallet. Dette kallet ble formidlet gjennom Hudson Taylors Kina Innlandsmisjon i England. Ole Næstegaard fikk kontakt med Sigvald Netland fra Sokndal, som tenkte å reise som predikant. Etter møtene med Næstegaard, endret Netland målsetting, og han fikk kall til å reise til Kina som misjonær. Sivert Gjerde fikk god kontakt med Netland, og kallet til Kina ble sterkt også hos han.

Ole S. Næstegaard d.e.

Amtskole og misjonsskole

Vinteren 1887-1888 var Sivert Gjerde lærer i Rønnevik i Tysvær. Han fortsatte å vitne om Jesus og å fortelle om de mange i Kina som aldri hadde hørt evangeliet forkynt. Høsten 1888 startet amtskolen et nytt kurs. Denne gang på Forsand. Sivert fikk plass på denne skolen, som hadde en myndig Torkel Mauland som skolestyrer. Sivert oppsøkte de kristne på Forsand, og fikk tidlig kontakt med den kjente predikanten Tormod Rettedal. Han deltok med vitnesbyrd og bønn på møtene. Dette kom Mauland for øre, og han gav Sivert en ordentlig overhaling. «Du er ikke tørr bak ørene, og så ber du i forsamlingen!» Sivert Gjerde var da 21 år gammel. Han fikk god kontakt med Rettedalsfolket, og bekjente for noen av misjonsfolket at han hadde kall til å reise til Kina som misjonær.

Mens han var på Forsand, er det mye som tyder på at han holdt god kontakt med Sigvald Netland og kinavennene i Stavanger. Et stykke utpå våren reiste Sivert til England for å gå på Kina Innlandsmisjon sin misjonsskole, Jabneel. Han bodde på Baxters misjonsheim. Tidlig på høsten kom også Sigvald Netland til England, etter en avskjedsfest hvor den kjente vekkelsespresten Lars Oftedal talte. Oftedal hadde stått i en stor vekkelse i Sokndal, hvor Netlands foreldre var sterkt involvert. Netland hadde kontakt med misjonsvenner i Egersund, som startet misjonsforening for å støttet hans arbeid i Kina. Nærmere jul kom Ole Næstegaard d.y. til England. Broren Ole d.e. var allerede på plass i Kina, og yngstebroren var nå på samme vei. Han skulle først til USA, og Sigvald Netland bestemte seg for å bli med. Dette skapte konflikt med foreningen i Egersund. Netland reiste derfor til Kina med støtte fra medlemmer i Hauge-synoden i Amerika.

Sigvald Netland

Predikant for Kina-misjon

Heller ikke Sivert skulle fullføre studiene på Jabneel misjonsskole. Fram mot jul 1889 var ikke bare pengene hans brukt opp, han hadde også opparbeidet seg ei gjeld på 400 kr. Det førte til at han måtte reise tilbake til Norge. Da var han full av inntrykk formidlet gjennom misjonsskolen og misjonsbladet til Hudson Taylor, «Kinas nød og krav». Vel heime i Norge, fikk Sivert ulike småjobber som gjorde at han klarte å nedbetale gjelda. I tillegg var han stadig på reise og fortalte om Kinas nød. Han var ingen stortaler, men brannen for å nå kineserne med evangeliet var blitt så ett med han, at det smittet over på de som hørte han.

Sivert Gjerde hadde møter blant annet i Stavanger, på Finnøy, flere steder på Jæren og på Voss. Tirsdag 24. februar hadde han møte i Sandviken i Bergen og dagen etter på Misjonshuset. Det var ikke store flokken som kom på disse møtene, men noen damer ble satt i brann og bestemte seg for å danne forening for Kinamisjon. Disse damene fikk senere med seg flere menn, blant andre Tormod Rettedal og Johannes Brandtzæg, og startet «Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund». På disse møtene siterte Gjerde noe han hadde funnet i Taylors blad, og som ofte i ettertid har blitt sitert som eksempelet på den nøden som var med å tenne misjonsgløden for Kina:

Annonse i Annonce-Tidende i Bergen 22.02.1890

Annonse i Vestlandsposten 30.01.1890

«Ta din bibel og tell omhyggelig, ikke kapitlene eller versa, men bokstavene fra begynnelsen av 1 Mosebok til amen i Åpenbaringen. Når du har fullendt dette arbeidet, så gå over det igjen og igjen og igjen ti, tyv, tredve, nei du må lese hver bokstav i din bibel åtti ganger før du har nådd den fornødne sum. Bokstavene i omkring åtti bibler vil behøves for å representere alle de menn, kvinner og barn som lever i det gamle og uhyre keiserdømme China. Fjorten hundre har sunket ned i hedenske graver nå den siste timen, tre og tredve tusen vil dø i dag før du når China. Send eders misjonærer i morgen, og en og en tredjedels million udødelige sjeler for hvem Kristus døde, vil ha gått til deres bestemte plass før de kan nå deres kyst. Om en sådan kjensgjerning berører oss eller ikke, så tror jeg den burde bevege våre hjerter. Det er nok til å bringe en engel til å gråte.»

Sivert Gjerdes bibel

Med kurs mot Kina

Litt lengre ut på våren 1890 var Sivert Gjerdes økonomi blitt så bra, at han reiste tilbake til England for å fullføre studiene. 19. september samme år var han ferdig. Lærerne på misjonsskolen gav han en bibel til avskjedsgave. De gav ham følgende attest med på veien: «Vi holder han for å være en alvorlig kristen, kallet, og godt forberedt til å arbeide som misjonær-evangelist i Kina».

Sivert fikk reise ut som utsending for Kina Innlandsmisjon, men planen var at han skulle gå over i det norske lutherske kinamisjonsselskap når det om ikke lenge skulle stiftes. Sivert fikk sendt bud til sin venn Sigvald Netland, om at han ønsket å lese språk sammen med han i Kina. Netland ankom Shanghai 17. oktober 1890 og reiste videre inn i Kina for språkstudier. Sivert ankom Shanghai to måneder senere, og satte nokså snart kursen mot Wuchang, hvor Netland var stasjonert.

Karen Eikeskog ved Sivert Gjerdes grav i Shanghai

Sykdom og tidlig død

Sivert Gjerde var ikke kommet langt av gårde på reisen mot Wuchang, før han ble alvorlig syk. Dermed ble det ikke noe av møtet med Netland, ett møte Netland virkelig hadde sett fram imot. Sivert måtte returnere til Shanghai, hvor han håpet og ba om å bli frisk. Sykdommen ville imidlertid ikke gi slipp, og Sivert begynte derfor å planlegge heimreise til Norge. Fra sykesengen skrev han: «Hvorledes Herren vil føre meg, vet jeg ikke. Men jeg vet at han gjør hva som er best. Min eneste lengsel er å vinne noen sjeler for Jesus, før jeg går inn til hvilen.»

Men før han kunne begynne på heimreisen til Norge, tok sykdommen en alvorlig vending. Sivert Gjerde sovnet inn i Shanghai 21. mai 1891, 23 år gammel. Sønnen til Hudson Taylor forrettet begravelsen og talte ut fra 1 Kor 15,58: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» Nei, livet til Sivert Gjerde var ikke forgjeves, selv om han ikke fikk leve mer enn vel 23 år og ikke fikk forkynne evangeliet for noen kineser. Han fikk tenne en brann hos andre, som resulterte i at et norsk luthersk kinamisjonsselskap ble stiftet nesten på samme dag som Sivert Gjerde ble forfremmet til herligheten.

Hjemme i Norge hadde misjonsfolket fått beskjed om at Sivert var syk. Da stiftelsesmøtet for den nye Kinamisjonen ble avholdt i Bergen 18.-19. mai 1891, ble Sivert tatt opp som misjonær for Kinamisjonen, under visse forutsetninger. Denne ansettelsen ble det ikke noe av, siden Sivert Gjerde døde bare to dager etter at generalforsamlingen var ferdig.

Klipp fra et referat fra Kinamisjonsforbundets GF 18.-19.05.1891.

Fra Sandnesposten 23.06.1891

Avduking av minnebauta over Sivert Gjerde. 

Fra Aftenbladet 11.09.1967

Hvordan gikk det så med kompisen Sigvald Netland? Han var forlovet med ei jente fra Stavanger, før han reiste til Kina. Denne jenta kom sammen med Kinamisjonens tre første utsendinger som kom til Kina i november 1891. Dagen etter ankomst, ble Sigvald Netland gift. De fikk ei datter, før kona døde, kort tid etter fødselen, i 1893. Han ble gift igjen i 1894, med en norskamerikansk misjonær. De fikk ei datter sammen. Kort tid etter fødselen ble Sigvald Netland syk og døde, 9 august 1896, 28 år gammel. Han hadde da vært i Kina i seks år, de siste årene som pastor.

Fra Aftenbladet 7. januar 1935

Ny misjonær fra Tysvær

29 år etter at Sivert Gjerde døde, kom en slektning av han til Kina som misjonær. Det var Karen Serine Eikeskog, som reiste til Kina i 1920. Karen Eikeskog sin mor, var Sivert Gjerdes søskenbarn. Karen prøvde å finne Siverts grav, og lyktes med det. Hun fikk stelle graven, og lagt ned blomster på den. Også Karen Eikeskog fikk sin grav i Kina. Hun ble syk og døde etter fjorten års tjeneste, den 25. desember 1934 - på sin 41 års dag.

Minnebautaen over Sivert Gjerde ved Tysvær kirke

I 1965 ble det reist ei minnestøtte over Sivert Gjerde ved Tysvær kirke. Støtten ble reist av misjonsvenner og generalsekretær Tormod Vågen hilste fra Kinamisjonen (NLM). Siverts yngste bror, Rasmus «den femte», var da heime fra Amerika, hvor han var prest og redaktør. Han hilste på vegne av Sivert Gjerdes familie.

Kilder:

Nils Dybdal-Holthe: Tysvær

Svein Ivar Langhelle: Tysvær før og nå

Jakob Straume: Kristenliv i Bjørgvin

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jakob Straume: Kristenliv i Buskerud og Jarlsberg

Laurits Nilsens Skrifter i Samling

Erik Kjebekk: Verden for Kristus

Oscar Handeland: Vårløysing

Oscar Handeland: Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund 50 år

Kina under korset. En beretning  om Næstegaard-brødrenes misjon

Josef Tungland: Svend Foldøen

Trygve Brandal: Fjordafolk. Kultursoge for Forsand

Ove Eikje: Unggutten som tente misjonsilden. Dagen 31.12.1990
NLM: Misjonæralbum

dagen.no

aftenbladet.no

nb.no

digitalarkivet.no

Haugianere og bedehus i Tysvær

Gamle Tysvær Oppbyggelseshus. Nå Apeland bedehus

(foto: Tore Erland, Tysvær historielag FB)

Haugianerne i Tysvær hadde lenge ønsket seg et eget hus til sine oppbyggelsesmøter. Høsten 1848 og våren 1849 ble huset en realitet. Det ble bygget like ved kirken i Tysværvåg.

Hans Nielsen Hauge var på gjennomreise fra Østlandet til Bergen i 1802. Han reiste via Haukeli, Suldal, Vindafjord og Skjold, før han tok nordover mot Bergen. I Skjold hadde han samlinger om Guds ord og det kom folk også fra nabobygdene. Tysvær skal ha vært representert på denne samlingen.

Etter dette besøket av Hans Nielse Hauge, ble det ei gruppe haugianere i Tysvær. De første var brødrene Knut Jonsen Rønnevik og Jon Jonsen Haukås. Senere økte flokken, og flere garder i Tysvær var representert når haugianerne var samlet til oppbyggelse. En av gardene som tidlig ble preget av den haugianske vekkelse, var Sandvik, helt sør i Tysvær.

Hans Nielsen Hauge ble fengslet i 1804, og lokale ledere overtok mye av styringen av bevegelsen. I Rogaland ble Rennesøybuen John Haugvaldstad den ledende høvdingen. Han var bosatt i Stavanger. I 1846 sto Haugvaldstad i spissen for byggingen av Nygatens forsamlingshus. Huset ble bygget av haugianerne og brødremenigheten og er nå landets eldste bedehus som fremdeles er i bruk.

Fra Tysværvåg. Oppbyggelseshuset til venstre.

Bedehus i Tysvær

Det var tett kontakt mellom haugianerne i Tysvær og John Haugvaldstad. Tysværfolket hadde drøftet muligheten for å få bygget et bedehus også i deres kommune. I 1848 ble beslutningen fattet, og byggingen ble startet høsten 1848. Bedehustomta lå like i nærheten av Tysvær kirke i Tysværvåg. Bedehuset ble kalt for «Oppbyggelseshuset i Tysvær» og sto ferdig våren 1849.

I 1839-40 reiste misjonskandidat H. C. Knudsen rundt i Ryfylke for å danne foreninger som skulle arbeide for misjonen. Målet var å få starte et landsdekkende misjonsselskap. Knudsen hadde selv gått på misjonsskole i Tyskland i fire år, og reiste som den første norske afrikamisjonær til Namibia i 1841, utsendt av Det rhinske misjonsselskap. 

En av plassene Knudsen besøkte var Tysvær. Her fikk han haugianerne med på å stifte en misjonsforening i 1840. Denne foreningen var representert ved stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. De to som representerte Tysvær ved stiftelsen av NMS, var Erik Endresen Sandvik (min tipptippoldefar) og ovennevnte Jon Jonsen Haukås. Mye tyder på at det var misjonsforeningen i Tysvær som sto bak byggingen av Oppbyggelseshuset.

H.C.Knudsen i yngre år

Nygatens bedehus hadde detaljerte lover for huset, og haugevennene i Tysvær innså at dette også var nødvendig for det nye bedehuset deres. De ble derfor enige om å sende lensmann Jon Pedersen Årvik og Erik Endresen Sandvik til Stavanger, for å få hjelp av John Haugvaldstad til å utforme «testamente» for Tysvær Oppbyggelseshus. Besøket fant sted høsten 1848, og lovene (testamentet) var klar til undertegning da huset var ferdig til innvielse, våren 1849.

Lover for Oppbyggelseshuset

Lovene (testamentet) for Tysvær Oppbyggelseshus var omfattende, og omtalte flere sider ved virksomheten på huset. Det understrektes at huset ikke var bygget for å komme i konflikt med den offentlige gudstjeneste i kirken. Dette var også i tråd med Hans Nielsen Hauges testamente, som oppfordret haugevennene til å slutte opp om den offentlige gudstjenesten i kirken.

Når haugianerne kom sammen på bedehuset, var det ofte opplesning av ulike oppbyggelige skrifter. Lovene ga rettledning også om hvilke skrifter som burde benyttes. Det står at de «har funnet seg vel ved» å benytte Bibelen og bøker av Luther, Johan Arndt, Hermann Francke, Erik Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge. Lovene sa videre at hvis andre bøker skulle brukes, måtte de først bli prøvet og antatt. Bøkene skulle i hovedsak prøves på Hans Nielsen Hauges råd i hans testamente.

John Haugvaldstad

Bedehusets lover inneholdt også retningslinjer for hvordan en skulle gå fram hvis et styremedlem mistet tilliten blant haugevennene. Et slikt tap av tillit kunne skje ved dårlig oppførsel eller ved å målbære meninger i strid med Guds ord. Hvis slikt hendte, skulle forsamlingen «i kjærlighet påminne og formane ham til det bedre». Hvis ikke det hjalp, «skulle de i kjærlighet og med saktmodighet» få han avsatt av styret.

Da huset sto ferdig i 1849, ble lovene undertegnet av 29 mann, som alle antakelig var haugianere. Jon Jonsen Haukås, Erik Endresen Sandvik og Erik sin bror, John, var blant dem som skrev under på lovene. Av bygder som var representert blant underskriverne, kan nevnes, Haukås, Apeland, Hervik, Hersdalsstranda, Sandvik og Årvik.

Tysværvåg. Oppbyggelseshuset til venstre

(foto: Aud K. B. Løvfall på Lokalhistorie for Rogaland FB)

Videre utvikling

Den første tiden etter at bedehuset var ferdig, var det vanlig å ha samlinger hver søndag. Når det var gudstjeneste i kirken, samlet haugevennene seg til oppbyggelse etter gudstjenesten. Hvis det ikke var gudstjeneste, hadde haugianerne egen samling på bedehuset. Siste del av 1800-tallet var Lars Eriksen Tordal lederen på bedehuset. Han, Sjur Larsen Gjerde og Sjur Elleflådt var oftest brukt som talere. I tillegg til samlingene på bedehuset, var det også ofte husmøter.

Bedehuset ble ellers mye brukt til kommunalt styre og stell. Kommunestyret hadde sine møter på huset, og likningsprotokollen ble utlagt der til offentlig ettersyn. Dette siste reagerte bedehusfolket på og stengte huset for slik virksomhet i 1895.

Gamle Tysvær Oppbyggelseshus. Nå Apeland bedehus

(foto: Tore Erland, Tysvær historielag FB)

Bedehuset i Tysværvåg var i bruk fram til 1935. Da ble huset flyttet til Apeland og nytt bedehus ble bygget i Tysværvåg. Dette ble dårlig vedlikeholdt og ble revet på 1990-tallet. I 1999 sto et nytt hus klar til bruk. Det ble bygget like ved prestegarden og fikk navnet Tysvær soknehus. Det gamle bedehuset som nå står på Apeland, er fremdeles i bruk.

Kilder:

Svein Ivar Langhelle: Tysvær 9

Johannes Kleppa m.fl.: Reise i bedehusland

Norsk Biografisk Leksikon

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Emil Birkeli: Liv i vekst

Tore Erland: Bilder på Tysvær historielags FB-side