«Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.» (Mark 13:26-27)
Jesus kommer snart igjen. Guds ord er tydelig på hva som er de to mulige utgangene av livet for oss mennesker. «Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.» (Joh 5:28-29)
Det er ikke mange år tilbake i tid før det kun var de mest liberale teologer som fornektet livets to utganger. Nå ser vi at denne lære stadig brer om seg også blant mer «konservative kristne». Læren om de to utganger av livet strider med en kjærlig Gud, hevdes det. Derfor forkynnes at alle blir frelst til slutt.
Men spørsmålet er ikke hva jeg eller andre lærer, det avgjørende er hva Guds ord sier. Og Bibelen er ikke til å misforstå: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh 3:36) Fortellingen om den rike mann og Lasarus sier det også så klart og alvorlig at det ikke er til å misforstå. Dør du uten å høre Jesus til eller hører du ikke Jesus til når han kommer igjen, vil du være evig fortapt. «To veier ligger foran deg, på en må du gå. Velg rett og velg i tide, om du vil målet nå».
Dette er den store smerte for Guds folk. Tenk at alle som ikke har tatt imot frelsen i Jesus, er på vei mot en evig fortapelse. Jeg er ofte redd for at jeg og mange kristne med meg er langt inne i den åndelig søvn. Det er så lite nød og smerte for at folk må bli frelst! Jeg er samtidig veldig glad for at om min nød og omsorg for andres frelse heller er svak, så er det en som virkelig lengter etter at folk skal bli frelst. Det går igjen gjennom hele Bibelen. Jeg vil bare ta med et vers fra profeten Jesasja: «Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere.» (Jes 30:18a)
Den treenige Gud besluttet i sitt evige råd at menneskene måtte berges for himmelen. Synden som kom inn i verden ved de første mennesker måtte sones for at noe menneske skulle ha mulighet for å bli frelst. Derfor lengtet Jesus til den dagen han på korset kunnet rope ut «det er fullbrakt». For da ble han «såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)
Ingen av oss var eller er i stand til å gjøre noe som helst for vår frelse. Vi trenger en som levde et fullkomment liv i vårt sted og som samtidig tok straffen for våre synder på seg. Da Jesus sto offentlig fram ved Jordanelva, sto døperen Johannes klar med sin pekefinger. Han hadde funnet denne stedfortrederen. Derfor vitnet han mens han pekte: «Se, der er Guds lam som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,28)
Jesus selv forklarte dette for den tvilende Tomas. Jesus hadde sagt at han skulle gå bort å gjøre i stand rom for sine i himmelen. Når han var ferdig med det, skulle han komme igjen for å hente sine til seg. «Og dit jeg går vet dere veien», sa Jesus. Da våget Tomas seg frampå med sin tvil: Ja, men Jesus, vi vet ikke hvor du går hvordan kan vi da vite veien. Jesus avarer ham så klart som det går an: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6) Guds ord sier det så enkelt og tydelig: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor 5:21) Dette er veien til himmelen.
«Det var en som var villig å dø i
mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar