Ove Sandvik

Brytninger i misjonen

2012-01-20T22:57:00.000+01:00

Nylig valgte et medlem av GFs valgnemnd å trekke seg franemnda på grunn av noe han oppfattet som uryddighet i organisasjonen.

Mye kunne vært sagt om dette. Jeg vil bare kommentere treting helt kort.

1. Det hevdes at den nye ungdomsgenerasjonen i NLM tenkerannerledes enn eldre generasjoner, og at de ønsker mer organisatoriskryddighet. En slik påstand blir alt for unyansert. Den unge generasjon i NLM serulikt på mange saker, akkurat som min generasjon gjør. De unge tenkerikke likt. Å ta "ungdommen" til inntekt for et spesielt syn i misjonen blirderfor et overtramp.

2. Vi har dessverre den siste tiden, sett flere eksempler på atmisjonsvenner som ikke får det slik de ønsker, trekker seg i protest, for så å gå til media med saken. Dette er en praksis jeg beklager. Vi har langtradisjon for uenighet om mange saker i NLM. Men hvorfor trekke seg i protest?Hvis saken rammer samvittigheten, kan det være en aktuell handlemåte. Men hvisdet angår organisatoriske spørsmål og saker som ikke tvinger en til å handle istrid med sin samvittighet, må det kunne gå an å handle på annet vis.

Noenganger må vi leve med uenighet, leve med at en er i mindretall. Andre gangerbør uenighet og organisatoriske overtramp tas opp med organ høyere opp isystemet. Hvis alle skulle trekke seg når en opplever krevende saker som går enimot, vil det bli vanskelig å leve sammen i en organisasjon. Det kandessverre se ut som om en slik framgangsmåte blir brukt som et «maktmiddel» forå få igjennom sitt syn.

3. Et medlem av valgnemnda har valgt å brette ut fortroligesamtaler og vedtak i media. Dette er graverende. Ei valgnemnd og et styre vilbli handlingslammet, hvis en kan risikere at fortrolige opplysninger i ei nemndeller et styre, står på trykk i avisen dagen etter. At et medlem i valgnemndaavslører hvordan et annet medlem har tenkt og handlet internt, er direkte ufint.

Det blir krevende å fungere i slike styrer, om ikke det blir respektert at detsom vi på forhånd er enige om skal være fortrolig, forblir fortrolig. Hvis deter ting som bør følges opp, må dette tas opp internt overfor de personer elleroverordnede organ som saken angår.

Et nytt bibelsyn i NLM

2012-01-18T23:20:00.001+01:00

I Utsyn 13.01.2012 har Inger Rismyhr en artikkel omtjenestedeling ut fra Guds ord. Rismyhr er misjonær og tidligere ansatt vedNLMs hovedkontor.

Rismyhr har flere ganger tatt til orde for at kvinner skalkunne ansettes i flere lederstillinger i misjonen. I denne artikkelen kommerhun med en prinsipiell begrunnelse. I artikkelen såes det tvil om Paulus sinapostelautoritet og om hans troverdighet teller like mye som de andreforfatterne av bibelen. Hun sier bl.a.:

”Når Paulus skriver om en fordeling av oppgaver mellomkvinner og menn, er han ikke konsekvent”. Videre om hvorfor Maria Magdalenaikke er nevnt i 1 Kor 15: ”Kanskje det var fordi han var en mann av sin tid ogikke regnet kvinner som troverdige vitner?” Og: ”Hvis vi tolker allmenngyldigdet Paulus skriver om hvilke oppgaver kvinner og menn kan ha i menigheten, blirdet mer begrensende enn både det Jesus sier og gjør, og det som var tilfelle iGT.”

Dette er et annet bibelsyn enn det som NLM forfekter. Endaviktigere, det er et bibelsyn i strid med Guds ord. Paulus kjempet mang en kampfor å overbevise om at hans skrifter er inspirert av Gud. Det er ikke Paulussitt ord, eller hans lære. ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig tillærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,” 2Tim3,16.

Herren sier videre gjennom Peter: ”For aldri er noe profetordbrakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av DenHellige Ånd.” 2 Pet1,21. Og Jesus sier: ”For sannelig sier jeg dere: Før himmelog jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i lovenforgå, før det er skjedd alt sammen.” Matt 5,18.

Det bærer galt av sted hvis vi spør med slangen i paradis:Har Gud virkelig sagt alt det Paulus har skrevet i sine brev? Hele skriften fra1 Mosebok til Johannes åpenbaring er Guds ord. Det ordet bøyer vi oss for, vidiskuterer ikke med det.

Rismyhrs argumentasjon er preget av den historisk kritiskemetode. Jeg vil advare mot en slik tilnærming til ordet. Den fører galt avsted. Fruktene av den måte å lese Guds ord på er skremmende.

Det en stor velsignelse at vi har fått Guds ord og at detteOrdet er Sannhet. Vi skal slippe å granske for å finne ut hva som er Guds ordog hva som ikke er det. Hvilke av løftene som gjelder og hvilke som bare ermenneskeord. Vi kan stole på at Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse gjeldertil frelse for hver den som tror. Jesus bekrefter det ved å kalle seg selv bådeSannheten og Ordet. ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikkeforgå.” (Luk21,33) Heller ikke ordene om tjenestedeling mellom mann og kvinne.

Kirkefade Augustin har sagt følgende om vår holdning tilOrdet: ”Ved inngangen til Skriften er det så lavt at en må bøye seg.” La ossbøye oss i takknemlighet. Vi kan ha full tillit til hele Bibelen.

Den fagre skatten

2012-01-03T14:25:00.002+01:00

Å være frelst, betyr at du eier den største og fagreste skattsom finnes. En skatt så stor at vår forstand ikke kan fatte rekkevidden.

Guds ord sier at evangeliet er denne skatten. Evangeliet eret budskap om et fullført frelsesverk. Alle mennesker med ett unntak, ersyndere. Vi står under Guds dom med våre liv, og er på vei mot en evigfortapelse.

Synda er så alvorlig at det finnes ingen utvei for i egenkraft å kunne unngå Guds dom. Tankeliveter gjennomsyret av synden. Tungen og våre gjerninger er det samme. Selv denbeste gjerning jeg har gjort, mangler mye på å holde mål innfor den helligeGud.

Men en skatt er gitt oss fra himmelens Gud. Han sendte sineegen Sønn til jord. Denne Sønnen, Jesus, ble menneske og var villig til å åpneen frelses vei for syndere.

Han levde et fullkomment liv fra unnfangelse til sin død. Hantenkte aldri en uren tanke. Han elsket alltid Gud av et helt og rent hjerte.Han løy aldri, selv ikke noen hvit løgn. Han hedret sin far og sin mor påfullkomment vis. Han misunte aldri sin neste. Han var fullkommen i tanker ordog gjerninger.

Denne fullkomne mann, som hater synd like sterkt som GudFader, var villig til å bli gjort til synd for din og min skyld. Hver eneste avmine synder tok han på seg. Hver eneste av dine synder. Alle Stalins, Hitlers ogMaos synder. Alle Davids, Peters og Judas sine synder. Det finnes ikke en enestesynd som ikke ble lagt på Ham.

Den fagre skatten som jeg har fått del i, er at Jesus hargjort en byttehandel med meg. Han har tatt alle mine synder. Ikke ei ble glemt.Alle syndene bar Han til korset og ble rammet av Guds vred i stede for meg. ”Straffenlå på Ham”. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, detsom gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

I bytte for mine synder, gav Jesus meg et fullkomment liv.Hans eget. ”Kristus, vårt liv.” (Kol 3,4). Den herligste byttehandel som gjøreskan! For meg betyr det at jeg har en kvittering som viser at straffen for minesynder er sonet. Jeg har et liv som er hellig, ulastelig og ustraffelig (Kol 1,22)for den tre ganger hellige Gud. Han ser meg i Jesus like rein og fullkommen somJesus selv er rein.

Derfor er jeg himmelen verdig. Derfor er jeg frelst. Derforer jeg salig. For alt dette har jeg fått ufortjent og uforskyldt av ren nåde.Fremdeles er jeg en synder i meg selv. Det merker både jeg selv og de jeg omgåsså alt for godt, dessverre.

Men jeg har fått et nytt liv som teller for Gud.Der er det ingen som kan anklage meg på et eneste punkt. ”Å kor rik eg er, eghar Jesus.” Denne sannhet gjelder like mye i 2012 som i 2011. For ”JesusKristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” (Hebr 13,8)

Halleluja!

Vi er rike som tror på Jesus

2011-12-23T20:52:00.000+01:00

1. juledag 1979 skrev far et lite notat om det å være rik iGud. Far var da 55 år. Dette skal være min julehilsen på bloggen i år.

”Me er rike me somtrur på Jesus:

Men det som var envinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter isannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så megetmer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jegkan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den somer av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gudpå grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse ogsamfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – omjeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! Fil 3,7-11

Dette skjer for atderes prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jolutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristiåpenbarelse. 1 Pet 1,7 Troen påJesus er mer verd enn all verdens rikdom.

Han aktet Kristivanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Hebr 11,26

Jeg har stridd dengode strid, fullendt løpet, bevart troen. 2 Tim 4,7 Slutten på Paulus sitt liv.

For hva gagner det etmenneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan velet menneske gi til vederlag for sin sjel? Mark 8,36-37

I dag er en frelserfødt. Takk og lov!”

God jul!

Visdoms nådegave

2011-12-20T21:40:00.000+01:00

Sigrid og Hartvig Skartveit ca.1990

Misjonslederen Hartvig Skartveit rundet 90 år 14. desember2011. Helsa hans skranter, men tanken er klar.

Hartvig er fra Halsnøy i Ryfylke. Han har reist somforkynner i Stavanger krets av NLM og var kretssekretær i Namdal krets i noenår. De siste årene før han ble pensjonist, var han foretningsfører vedkretskontoret i Stavanger.

På Hartvigs 90 års dag hilste Kåre Eidsvåg jubilanten. Hansa blant annet at Hartvig hadde visdoms nådegave. Det har jeg også erfart.Hartvig var god å rådføre seg med. Han var klartenkt ut fra Guds ord.

Jeg har samlet noen sitat etter Hartvig, som kan være velverd å grunne på:

* Det er Guds Ord som er autoriteten, ikke forkynneren. Detteskal gi forkynneren stor frimodighet, men også ydmykhet.

* Det er viktig at vi ikke kutter ut Gud i forkynnelsen: ”Ogdette er det evige liv, at de kjenner Gud,og Han som Han utsendte, Jesus Kristus.” Mange forkynner ”bare” om Jesus, menikke hvorfor vi har bruk for Jesus; Fordi vi har med en hellig Gud å gjøre.

* Mye av forkynnelsen er bare opptatt av livet på denne sidenav grava. Guds ord er mest opptatt av evigheten. Dette savner jeg iforkynnelsen.

* Vi må ikke miste vekkelsestonen i forkynnelsen.

* Vi kan lære nesten alt. Vi kan lære Bibelen utenat, vi kanlære troslæren og kristelig vandel. Men vi kan ikke lære vitnesbyrdet. Det er noe vi må erfare i livet! Vi kan heller ikkelære oss til ei nådegave, den ergitt de troende av Gud.

* Djevelen anklaget og uroet meg om natten slik at jeg ikkefikk sove. Nå har jeg funnet en ny sovemedisin. Jeg viste anklageren tilKristus og ba han ha seg vekk fra meg. Djevelen er avvæpnet ved at lovens kravtil meg ble utslettet på korset.

Et dårlig råd

2011-12-16T15:20:00.001+01:00

Avisen Agder gir på lederplass 16.12.11 tre kristnemenigheter i Flekkefjord et klart råd. Men rådet er særdeles dårlig.

De tre menighetene arbeider for å etablere en kristengrunnskole i Flekkefjord. Dette faller avisens leder tungt for brystet. Rådetavisen gir menighetene, er å droppe planen om en kristen skole. Begrunnelsen erat en slik skole ”vil være fullstendig ødeleggende for den offentlige skole.”Oppfordringen er videre at uenigheten (om kristne spørsmål) heller må ”bli endel av voksenopplæringen.”

I følge menneskerettighetene, og også Guds ord, er detforeldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse. Derfor erforeldre i sin fulle rett til å gi barna en annen skolegang når det offentligestilbud strir mot foreldrenes ønsker.

Den offentlige skole er ikke noen kristen skole, menallmennreligiøs. Det betyr ikke bare at kristendomsundervisningen er byttet utmed religionsundervisning der alle religioner presenteres som like sanne. Detpreger også all annen undervisning, som for eksempel naturfag og historie. Deter enda mange gode lærere i den offentlige skole, som prøver så godt de kan, ågi en kristen opplæring. Men de har lovverket imot seg.

At avisen vil at barna skal oppdras i allmennreligiøsitet,for deretter selv å velge religion når de blir voksne, tyder på manglendeinnsyn både i pedagogikk og kristen lære. Den opplæring og oppdragelse barnafår som små, er med å prege dem for livet. Som kristne ønsker vi at barna skalfå en kristen oppdragelse, ikke humanetisk eller allmennreligiøs.

Det er derfor naturlig at kristne grunnskoler nå dukker oppflere steder i landet. Det er godt at foreldrene tar på alvor den rett deselvsagt har overfor sine barn. Jeg vil derfor takke de menighetene som hartatt dette initiativet, og ønske dem lykke til. Det er barna som må være isentrum, ikke den ytre organiseringen av skolen.

Så må det være deprimerende for lærerne i den offentlige skolenå lese hvor lite tro Agder har på den jobben de gjør. Agder skriver rett ut athvis det blir opprettet en kristen grunnskole, vil det være fullstendigødeleggende for den offentlige skole. Det er nesten ikke til å tro.

Erfaringen viser heldigvis noe helt annet. Opprettelsen avkristne skoler virker skjerpende på den offentlige skole. I tillegg viser ogsåerfaringen at mange ikke kristne foreldre ønsker barna sine inn på kristneskoler. Resultatet blir derfor ikke splittelse, men et bedre tilbud for deulike foreldres ønsker.

Vi kan stole på Bibelen!

2011-12-06T08:44:00.001+01:00

Bibelen er ei helt spesiell bok. Den er skrevet av mangeulike forfattere, men innholdet er Guds. Fra første bokstav i Det gamletestamentet til siste bokstav i Det nye testamentet er innholdet gitt av Gudselv.

Denne sannhet har djevelen satt alt inn på å fornekte, heltfra Adam og Evas tid. Han sådde tvilen i deres sinn, ved å spørre ”har Gudvirkelig sagt?” Den onde frukt av dette spørsmålet er syndefallets dramatiskerealitet.

Gjennom hele historien etter Adam, har spørsmålet vært likeforførende. Guds menighet har i alle år måttet ta oppgjør med vrang lære. Desiste 150 år har den liberale teologi stått fram med sin bibelkritikk, ogvunnet stadig større terreng. De aller fleste teologiske læresteder har en undervisningpreget av den historisk kritiske metode. Her bøyer en seg ikke for Bibelen somGuds ord, men forsker på Bibelen som ei hvilken som helst lærebok i historie.

Fruktene er nedslående. Bibelens tale om himmel og helveteblir fornektet. Jomfrufødselen og Jesu legemlige oppstandelse blir av mangebenektet. At kvinner ikke kan være hyrder og lærere(eldste), har Guds folk værtsamstemt om fram til moderne tid. Bibelfornektelsen har snudd opp ned på dette,slik at det i dag er få som lærer i samsvar med Guds ord på dette området.

Bibelkritikken har også slått sterkt inn over etikken. Selvom Guds ord sier at seksuelt samliv hører til i ekteskapet mellom en mann og eikvinne, og bare der, lærer stadig flere at hetrofile og homofile samboerforholder akseptabelt ut fra ”kristen tenkning”.

Et siste eksempel på vantroen mot Guds ord, er behandlingenav selve teksten. Deler av innholdet blir karakterisert som legender. Andrehevder at Bibelen inneholder Guds ord, men er ikke Guds ord i sin helhet. Vi målete etter tekster som er sentrale for vår tro, mye av det andre kan vi bare laligge, er en holdning vi stadig møter.

Hva sier Guds ord selv? Bibelen sier at ikke en tøddel avGuds ord skal forgå.(Mat 5,18) Jesus kalles selv for Ordet(Joh 1,1; Åp 19,13)Videre sier Bibelen: ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom,til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet” (2 Tim3,16)Hele skriften!

Hva med vanskelige tekster som det er ulike tolkninger til?Bibelens anvisning er at uklare tekster skal tolkes i lys av klare (2 Pet 1,20-21).Et eksempel er spørsmålet om gjengifte. Her er alle tekster, bortsett fra en, heltklare på at gjengifte ikke er tillat (f.eks Mark 10,11-12, Luk 16,18; Rom 7,3;1 Kor 7,11). En tekst (Mat 19,9) kan muligens synes å åpne for gjengifte nården ene ektefellen har vært utro. Da må dette verset sees i lys av de mangeklare.

Guds ord er blitt til ved at profeter og apostler har fått enhelt spesiell autoritet til å skrive ned Bibelens ord, inspirert av Den HelligeÅnd. Derfor er det Gud selv som taler gjennom sitt ord. Han kommer med sterkeadvarsler mot å trekke fra eller legge til. (Åp 22,18-19)

For Guds folk er det en stor velsignelse at vi har fått Gudsord og at dette Ordet er Sannhet. Vi skal slippe å granske for å finne ut hvasom er Guds ord og hva som ikke er det. Hvilke av løftene som gjelder og hvilkesom bare er menneskeord. Vi kan stole på at Jesu liv, lidelse, død ogoppstandelse gjelder til frelse for hver den som tror. Jesus bekrefter det vedå kalle seg selv både Sannheten og Ordet. ”Himmel og jord skal forgå, men mineord skal slett ikke forgå.” (Luk21,33)

Lina Sandell om Rosenius

2011-12-01T21:08:00.001+01:00

Carl Olof Rosenius

Det kommer mye godt fra Sverige. Noe av det beste vi har fått, er det somsangforfatter Lina Sandell og forkynner Carl Olof Rosenius har gitt oss.

Lina Sandell og Rosenius var venner og medarbeidere. EtterRosenius sin død, skrev Lina Sandell et langt minneord på rim om forkynneren ogsjelesørgeren, Nordens ”lille Luther”, C. O. Rosenius.

Her er et lite utdrag, hentetfra ”Samlade Sånger af L.S. II”

Bilder ur

Karl Olof Rosenii lif’

”Tänken på edra lärare, som tilleder hafva talat Guds ord, och efterföljen deras tro, skådande hvad utgångderas umgängelse hade.” Heb 13,7

Herrens är det stora verket – hvilkenman med all sin kraft

Gifver väl åt minsta frökorn lifoch växtlighet och saft?

Öfver allt och öfver alla råderju allenast Gud,

Hvem han vill i nåd han väljertil sin man, sitt sändebud.

Han är rik utöfver alla, rik isina redskap ock,

O, må vi med vördnad skåda påhans dyra vittnesflock!

Hvarje tjänare sin gåfva liksomsin mission har fått,

Men hvad han hos alla söker, detär trohet, trohet blott.

Dock, om nu vi skulle vandraspörjande ibland vårt folk:

Hvem har Herren här bland ederbrukat til sin viljas tolk?

”Hvem har framför många andraframlagt nådens lära klar?”

Skulle tusen röster svara: ”Vår Rosenius det var!”

Lina Sandell

......

Hörom ock den unge pastorn, afGuds frid delaktiggjord

I det öfverfulla templet frittförkunna nådens ord

För de tusende, som komma mångengång från fjeran trakt

Gripna utaf ordets sanning och afevangelii makt.

Hörom honom fritt bekänna: ”Längejag i blindhet gick,

Djärft predikande en lära, hvaraflif dock ingen fick

Talande om tro och bättring,gärningar och goda verk,

Men förgätande att grunden ärblott Kristi gärning – märk!

Nitisk mot den nya läran stod jagdär så stolt och stark,

En ortodoxiens kämpe på förnuftetsfrusna mark;

Men hvad under, Herren fann mig,bragte mig till korsets fot,

Med ett blad af ”Pietisten” hanmig fångat i sin not!

Några ord ur Romarbrefvet medförklaringen deraf

Väckte mig till ny besinning afhvad Gud med Sonen gaf,

När det heter: Genom honom vi förlikningen nu fått,

Allt är botadt i den ene – allt är genom honom godt!

Hvad jag förr ej sett, jag sågnu, glad, förundrad, blygselfull;

Sedan dess väl många stormar söktmin fridsgrund slå omkull,

Men den står dock fast, ty Herrensjälf i nåd har lagt den så,

Och hvad han har lagt det måsteuti evighet bestå!”

Vitnesbyrd på vandring

2011-11-23T10:14:00.001+01:00

Guds ord er levende. Et lite ord om Jesus kan nå mye lenger enn du tro.Det har kraft i seg både til å velsigne, frelse, gi tukt og trøst.

Formiddagskoret i Drammen vitner om Jesus med sin sang.

Fra Kristiansandtil Drammen

På Sørlandet sitter en forkynner og forbereder ei møtehelg iDrammen. Det følger alltid spenning med når en skal dele Guds ord med andre. Forkynnerenblir rolig for at han på ett av møtene skal minne om at vi er tegnet i Jesuhender (Jes 49,13-16)

I innledningen til denne teksten er det et uttrykk som nårpredikantens hjerte på en spesiell måte. I vers 13 står det om Jesus at ”hanforbarmer seg over sine elendige.” Mennesket er Guds ypperste skapning, men iDen Hellige Guds nærhet blir vi avslørt som syndere. Vi ser at vi er fortapt.

Når du står i dette lyset, som en fattig synder, er detvelsignet stort å få høre et budskap om Han som forbarmer seg over nettoppslike som meg.

Vel på plass i Drammen griper budskapet både forkynneren ogtilhørerne. En av dem som trengte et slikt budskap akkurat da, varundertegnede. Det gav meg et fornyet møte med Jesus.

Fra Drammentil Senja

Det som blir godt for en selv, ønsker en gjerne å dele medandre. Dette møtet med Jesus, har vært med i mang ei preik i ettertid. På enbibelcamping på Skoghus noen år senere, tar jeg teksten fram på ny. For etslikt budskap går ikke ut på dato.

Det er åpent og godt å forkynne, og i salen er det eimisjonskvinne som trengte akkurat dette. Også hun fikk et fornyet møte medJesus, som tar seg av de små, de fattige i ånden.

Fra Senjatil Nord-Troms

Heller ikke hun kan holde evangeliet for seg selv. På etvitnemøte ei tid etter, tar hun fram ordet som var blitt henne til velsignelse.Tenk Jesus forbarmer seg over sine elendige. Det er grunn til jubel og takk,slik det står i første del av vers 13: ”Juble, dere himler! Fryd deg, du jord!Dere fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk…”

I salen på Skoghus sitter denne dagen en predikant fra denlæstadianske bevegelse. Vitnesbyrdet går fra hjerte til hjerte. På ny har Jesusfått nå noen med evangeliet.

Fra ei bibelhelg på Karalaks

FraNord-Troms til Lakselv

Senere samme året er det bibelhelg på Karalaks leirsted iLakselv. En flokk misjonsvenner er samlet til forkynnelse og sosialt samvær.

En av deltakerne er læstadianerpredikanten fra Nord-Troms.Lørdag kveld er det som vanlig vitnemøte. Denne læstadianske venn tar ordet.Han forteller at han hadde vært på et møte på Skoghus. Der var det ei kvinnesom vitnet, og hennes vitnesbyrd nådde hans hjerte. Tenk at det er de elendig Jesuskom for å frelse. Ikke de vellykkede, de egenrettferdig. Han kom for slike sommeg, vitnet han.

Dermed hadde et enkelt vitnesbyrd nådd fra Sørlandet og helttil Finnmark. ”Et lite ord om Jesus, og si det, si det dog.” Tenk for en nåde åfå være med å spre himmelsk velsignelse.

Minken og mennesket

2011-11-16T22:30:00.001+01:00

Nylig demonstrerte flere tusen mennesker mot pelsdyrnæringen i Norge, ogfor dyrs rettigheter. Engasjementet var stort, i følge flere medier.

Det var organisasjonen NOAH som var arrangør. På deresheimeside står følgende som organisasjonens formål: ”Dyr lever for sin egendel, og ikke for å brukes til mat, klær, eksperimenter eller underholdning.Derfor kjemper NOAH for alle dyrs rettigheter.”

Flere politikere og kjendiser stilte opp i demonstrasjonen.For meg er det uforståelig at de vil støtte opp om en organisasjon med et sliktspesielt syn på naturen. Hvis NOAH skulle få sin vilje gjennom, måtte viavvikle alt dyrelandbruk og fiskerinæringen. Vi måtte blitt vegetarianere helegjengen.

NOAHs tankegang er mer buddhistisk inspirert, enn inspirertav kristen tenkning. Etter kristen tenkning er mannesket satt over dyrene. Vier satt til å forvalte naturen, noe som bl.a. innebærer bruk av dyr til mat ogklær. ”Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Deskal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over alljorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.” (1 Mos1,26)

For meg blir det et stort paradoks at NOAH kjemper for dyrsrettigheter, men mangler engasjement for mennesket. Når så vi dem ta tilmotmæle mot det grusomme som hver dag skjer på våre sykehus? 15 000 ufødtebarn blir drept i Norge hvert eneste år. Det er virkelig en mangel pårettigheter som er langt mer alvorlig enn minkens rett til å beholde sin pels.

Det er med en stor grad av ydmykhet jeg skriver dette. For ikampen for de ufødte barnas rett til liv, er det først og fremst vi kristne somhar sviktet. 4500 gikk i tog til støtte for minken, en hustrig lørdagskveld.Nesten ingen går i tog for å støtte de ufødte barna. I valgkampene blir deufødte barnas tragedie nesten ikke nevnt, selv fra parti med kristennavn. Gudsier: ”Du skal ikke slå i hjel?” Dette gjelder mennesket, ikke minken.

Når skal vi våkne? Når skal vi innse at vi holder på å talivet av vår egen befolkning? Hvordan kan vi tilta oss en rett til å avgjøreliv og død for små barn? Hvorfor har vi laget en lov som setter mor i enforferdelig situasjon? En situasjon som fører til at mange av kvinnene somskulle vært mødre, i stede får psykiske problem. Det er på høy tid at vi giralle barn rettsvern, også de ufødte!

Er du frelst?

2011-11-11T14:58:00.001+01:00

Profeten Jeremia hadde nød og omsorg forsitt folk Israel. De aller fleste ville ikke ha noe med Jesus å gjøre. Hangjorde seg til ett med folket.

Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikkefrelst. (Jer 8,20)

Jeremia levde i ei tid somhadde mange likhetstrekk med vår. Folket ville ikke ha med Gud å gjøre. Detsamme ser vi også i Norge. Derfor har jeg ofte spurt meg selv når jeg leserJeremiaboka. Hvor der denne nøden i mitt liv?

Omsorg for de ufrelst

Jeg har møtt noen med Jeremiassinnet. En av disse var gamle Nora i Tromsø. Hun bodde slik at hun hadde utsiktover store deler av byen. Hver kveld brukte hun en time i bønn for byen. Hunstartet i nord og gikk sørover. Nevnte institusjoner og folk på navn. Når noen,eller hun selv, ringte feil, var kommentaren hennes: ”Bare vi ikke kommer feilpå den store dagen!” Nå er Nora heime hos Jesus. Er det noen som har overtatthennes bønnekall?

Kallskrise

Når jeg kjenner på svikt ogmislykkethet i tjenesten, har jeg mer enn engang kjent på mismot og trang til ågi opp. Er det nytteløst det vi holder på med i Guds rikes arbeid. Det er så fåsom blir frelst!

Jeremia opplevde ogsåkallskriser. Han preika og formante, lokket og refset. Men det syntes så nytteløst.Folket ville ikke høre. I en slik situasjon skriver han:

”Jeg tenkte: Jeg vil ikke merkomme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte somen brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, menjeg maktet det ikke.” Jer 20,9. AsbjørnAavik kaller denne kallets smert for hellig uro. Lever du nær Jesus, vil dennenøden for de ufrelste leve også i deg. Andre må få del i den herlige frelse jegeier. Kristi kjærlighet driver.

Opprør mot Guds ord

Jeremia levde ca 600 år før Kristus.Han forkynte Guds ord i 70 år, uten å oppleve at mange tok imot. Det er endyster skildring han gir av det religiøse livet: ” Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, driver hor, svergerfalskt og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som dere ikkekjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette hus som er kaltved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disseavskyelige ting!” Jer 7,9-10.

Det som gjorde situasjonen ekstraalvorlig var at prester og profeter gikk foran i gudsopprøret: ”Profeteneprofeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne hadet slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?” Jer5,31.

Vår tid er svært lik Tiden daJeremias virket. De som skulle være åndelige veiledere, er isteden veilederetil avkristning og åndelig frafall.

Hva med evigheten?

Jeremias spør folket ogprestene: Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer? Dette spørsmåletskulle runge ut også til det norske folk. Ikke som et slag, men som detvirkelig er, en nød!

Det er en ende på dettelivet. Hva vil vårt folk, hva vil du gjøre da? Sannheten er at da er det forsent å gjøre noe. Har du ikke da din sak i orden med Gud, går du evig fortapt. Skalnoe gjøres med den saken, må det gjøres her i livet.

På denne mørke bakgrunnen, erdet sterkt å lese både innbydelsen og evangeliet her i Jeremaboka. ”Jeg vilikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vredtil evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud.” Jer3,12-13.

Gud vil ikke at synderen skalgå fortapt, men omvende seg og bli frelst. Når Jeremia må forkynne alvoret ifolkets situasjon, er det for at de skal se seg fortapt å søke frelse og nådehos Jesus.

Gud er nådig i Kristus

Hvorfor er Gud så god? ”Ja,med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot degvare ved.” Jer 31,3. Han elsker deg ogmeg med en evig kjærlighet. Derfor lar han sin miskunnhet mot deg vare ved. Deter ikke fordi du er spesielt elskbar. Nei, Han elsker fordi Han elsker.

Paulus fikk forkynne detsamme budskapet: ”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde foross mens vi ennå var syndere.” Rom 5,8.Det er umulig å forstå. Vi må bare takke.

Tenk, den hellige Gud elsketdeg og meg så høyt at han gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på Hanikke skal fortapes, men ha evig liv. Jesu blod på korset vasker vekk hversyndeflekk! Og dette får synderen ta imot ufortjent og av bare nåde!

Kom, for alt er ferdig

Det var Jeremia sin storesmerte at folket hans ikke var frelst. De forkastet nåden. Men han fortsatte åkalle synderen til omvendelse. Det skal du og jeg også få gjøre. Enda er detnådetid. Enda skal vi få si: Kom, for alt er ferdig!

Læstadianerne sett sørfra

2011-11-03T22:19:00.000+01:00

Saadan er det medlæstadianerne, som jeg derfor paa det alvorligste maa advare imod.

Slikkonkluderer den kjente vekkelsespredikant, prest og Venstrepolitiker LarsOftedal etter et besøk i Nord Norge på begynnelsen av 1880-tallet.

Lars Oftedal

Lars Oftedalvar en av landets mest kjente vekkelsespredikanter på siste halvdel av1800-tallet. Han stod i store vekkelser på sør- og vestlandet, og hadde storinnflytelse på kristenfolket.

Samtidig somhan var vekkelsespredikant, var han også prest, bl.a. i Stavanger. Han var ogsåengasjert i politikken, og satt på stortinget for partiet Venstre. Oftedalstiftet også Stavanger Aftenblad og var en periode en av de mestinnflytelsesrike personer i Stavanger.

Påbegynnelsen av 1880-tallet søkte han permisjon fra prestestillingen sin for ålegge ut på en forkynnerturne langs norskekysten. Han reiste helt nord tilHammerfest på denne turen.

Den lille samler

I Mandal varlærer Laurits Nielsen en sentral skikkelse i bedehuskretser. Han var opptatt avmisjon og startet et eget blad med misjonsstoff fra inn og utland ogoppbyggelige artikler. Bladet kalte han ”Den lille samler”. Lærer L. Nielsengav også ut flere oppbyggelsesbøker.

I førstenummer av ”Den lille samler” i 1887 tok Nielsen inn en vurdering avlæstadianerne som Lars Oftedal skrev etter turen sin til Nord Norge. Det er interessant å lese Oftedals vurderingetter et kort møte med nordnorsk kristenliv.

Når Oftedalbesøkte Nord Norge, var det om lag 30 år siden Lars Levi Læstadius var død.Læstadius var prest i nord Sverige og var redskap til en av Nordens størstevekkelser. Det var først og fremst blant samene på Nordkalotten at dennevekkelsen fikk gjennomslag. Etter Læstadius sin død, var det Johan Raattamaasom ledet vekkelsesbevegelsen. Han holdt bevegelsen samlet så lenge han levde,men etter Raattamaas død i 1899, ble bevegelsen splittet i flere greiner.

Det er noeunderlig at Oftedal etter et kort besøk, kan uttale seg så bastant som hangjør. Kulturforskjellen må tydelig ha vært stor. Oftedal sin artikkel er somfølger:

Pastor Lars Oftedal

Pastor Oftedals reiser

På sinereiser har pastor Oftedal også truffet sammen med læstadianerne, som er et egetreligiøst parti, som har en ikke liten innflytelse i Nordland og Finnmarken. Dehar deres navn etter en svensk prest ved navn Læstadius, som døde for omtrent30 år siden. Om disse folk skriver pastor Oftedal således:

”Deressærmerke er et brennende hat til alle berusende drikke, en betenkelig foragtfor loven og dens forkynnelse, en uavladelig benyttelse av løsenøkkelen ellerafløsningen seg imellom, ufravigelig bunden til syndens bekjennelse forhverandre, uden hvilken det etter deres mening er umulig å få forlatelse, omman så sitter på båthvelvet og skal nettopp gå under, og om en aldri så megetbekjenner synden for Gud. Der må absolutt være et menneske til stede.

Fremdeles enbesynderlig lyst til å diskutere om åndelige materier, en ufølsom hårdhet motannerledes tenkende, en ubegripelig ringeakt for bønnen i lønnkammeret, fordiGud etter deres mening ikke kan være bønnhørende tilstede uten i deresforsamlinger.

Endelig ikkeblott likegyldighet, men likefrem uvilje mot misjonen, både den ytre og denindre, inntil den grad, at en skolelærer, som var med dem, straks ble utstøtt,da han begynte å ville gjøre noe for misjonen.

Når de gårtil alters og ellers i deres egne forsamlinger, hender det ofte, atlæstadianerne får det med krampaktige bevegelser og hyl, ligesom de innbyrdesomfavner hverandre og hopper og danser av glede. Det skal være Davids dans.

De skal væremeget ivrige til å få folk ”omvendte”, og deres lærere driver da dyktig på ogholder foredrag, som med hensyn til innhold og form er upåklagelige. Someksempel på, hvilken makt deres samlinger og hyl kan øve over tilhørerne, hørtejeg fortalt om 3 piker i Ofoten, som sto og lo av deres underlige adferd, mensom innen kort lå på gulvet som døde, straks etter begynte å hyle og bære seg,som de var fra seg, og så snart lederen hadde satt dem under behandling varomvendt på timen!

I regelen erdet nå vel dessverre av disse mange omvendelser i verden, hvorover skriftenklager, når det heter: ”De omvendte seg, men ikke til Herren, de fryktet Gud,men tjente deres egne guder.” Ble de omvendt til den levende Gud, ville ogsåmeget blant dem då en annen skikk.

Det var demsom mente å kjenne dem på det aller nøyeste, som påstod, at de i handel ogvandel til dels var upålitelige og uærlige, ligesom de gjerne tok seg en tår,når de fikk den av noen utenfor deres eget parti, eller erstattet avkall frabrennevinet med en ubendig bruk av nafta. Disse siste ting forekom megimidlertid så utrolige og uforenelige med alt alvor, at jeg ikke turde festemeg ved slike meddelelser, så meget mindre, som det unektelig er mangeoppriktige og redelige sjeler iblant dem. Jeg hadde selv anledning til å væresammen med en av dem, en skolelærer, der gav inntrykk av at være en alvorligkristen og et mønster i enhver henseende.

Beklageliger det under alle omstendigheter, at den sekt skal have sådan utbredelse, somden har, da flere av deres læresetninger er bent fram grundstyrtende, og enstor del av deres vesen alt for meget i slegt med verdens barnelærdom oghedningenes overtro, til dels en blanding av rationalisme og spiritisme. Sådaner det med læstadianerne, som jeg derfor på det alvorligste må advare imot.” (Lettspråklig justert)

Hvor mange ganger kommer Jesus igjen?

2011-10-14T22:29:00.000+02:00

Jesus kommer snart igjen for å hente sine til seg. Det sier Guds ordflere steder, til oppmuntring for Guds folk og til kall for den som ikke erfrelst.

Jeg har opp gjennom tidene hørt utallige preiker om Jesugjenkomst. Kanskje flere før enn nå? Alle predikanter har forkynt det samme:Jesus kommer snart, er du rede når han kommer?

Men her slutter også enigheten. Når det blir spørsmål om hvasom kommer til å skje når Han kommer, er det mange ulike fortolkninger som erblitt servert. Og slik har det vært opp gjennom hele historien.

Det har grovt sett vært tre hovedteser om hva som skal skje.Svært forenklet:

1. Jesuskommer to ganger. Først kommer han igjen for å hente sine til seg ogopprette tusenårsrike. Etter disse tusen år, kommer han igjen til den endeligedom. Dette synet var i hovedtrekk gjeldende de første århundrer etter Kristus.Så ble det borte fra ca år 400 med Augustin. Fra slutten av 1800-tallet komdette synet tilbake og har vært rådende bl.a. i bedehuskretser.

2. Jesus kommer igjenen gang. Dette synet ble sterktutformet av kirkefader Augustin ca år 400, og var rådende kirkelære helt framtil nyere tid. Her hevdes at tusenårsriket er tiden etter Jesu gjenkomst, framtil han kommer igjen for å dømme levende og døde.

3. Jesuskommer igjen tre ganger. Dette synet forbindes helstmed den såkalte tidshusholdningslæren, eller dispensasjonalismen. Lærenforbindes bl.a. med John Nelson Darby (1800-82), en av de mest toneangivendelederne innen plymouthbrødre-bevegelsen. Her hevdes det at Jesus først skalkomme igjen og ”bortrykke” sin menighet. Så skal Antikrist regjere på jorda inoen få år. Så kommer Jesus for andre gang og tar oppgjør med Antikrist ogoppretter tusenårsriket. Etter de tusen år kommer Jesus for tredje og sistegang til den endelige dom.

Sentrale bibelavsnitt: Mat 24-25, 1 Kor 15, 1 Tess 4, 2Pet 3, Joh.åp 20 m.m.

Nedenfor følger en kort, og dermed ufullstendig,gjengivelse av hva ulike kjente bibellærere og forkynnere lærer/-te om dette temaet.

MartinLuther

I Den augsburgske bekjennelse står det at Jesus skal kommeigjen på den siste dag for å dømme levende og døde. Det tas oppgjør med dem somlærer et framtidig tusenårsrike: De forkaster læren ”om at før de dødesoppstandelse skal bare hellige og gudfryktige inneha et verdslig rike og alleugudelige bli undertvunget.” Luther tenkte at tusenårsriket var tiden fra Jesu himmelfartfram til pave Gregor VII ca. år 1075.

ErikPontoppidan

I Pontoppidans bok ”Sannhet til gudfryktighet” sier han: ”Nårvil han komme synlig til verden for andre gang? På den ytterste dag, som bareGud kjenner. Hvordan skal det gå for seg på dommedag? Alle døde skal bli vektopp og stilt for Kristi domstol, sammen med dem som lever på denne dagen. Hvertmenneskes tanker, ord og gjerninger skal da dømmes etter Guds ord. Ogsådjevelen skal da bli dømt.” Pontoppidan mener altså at Jesus kun skal kommeigjen en gang.

Ole Hallesby

Ole Hallesby lærte at Jesus skal komme igjen to ganger, sistegang etter et framtidig tusenårsrike. I si troslære sier han bl.a. ”at vi førstved å fastholde de to gjenkomster oppnaar en real overenstemmelse mellomSkriftens forskjellige uttalelser om Herrens dag.”

OlavValen-Sendstad

Olav Valen-Sendstad har skrevet ei bok der han tar et kraftigoppgjør med læren om et kommende tusenårsrike. Han sier bl.a. i krasse ordelagat ”læren om et framtidig tusenårsrike er uåndelig og materialistisklære”. Videre: ”Vi lever nå itusenårsriket, for den som er gjenfødt ved Ordet og troen er rette borgere avdette riket.”

Carl Fr.Wisløff

Carl Fr Wisløff har ingen sterke meninger om emnet. Itroslæren ”Jeg vet på hvem jeg tror” sier han at ”når oppfyllelsens dag kommer,vil vi få se hva som er rett.” Han gav imidlertid god anmeldelse av OlavValen-Sendstads bok om tusenårsriket.

AdolfBjerkreim

Adolf Bjerkreim var preget av Plymuthbrødrene. Hans lære omJesu gjenkomst er preget av dette. Bjerkreim lærer at Jesus kommer igjen treganger.

AkselValen-Sendstad

Læren om tusenårsriket som et kommende rike ”synes megetuklart, fordi skriftmaterialet for en sådan tolkning er yderst svagt ogforeligger i billedlig tale. Alt væsentlig skriftmateriale taler enstemmig om,at den endelige dom skal ske umiddelbart ved Kristi komme.” Fra troslæren”Kristen troslære”.

KristianFagerli

I sin bok ”Mot kveld” gir han en grundig innføring itidshusholdningslæren. Han forfekter at Jesus kommer igjen tre ganger.

Sverre Bøe

Sverre Bøe har skrevet en bok om Johannes Åpenbaring. Herskriver han at han i løpet av arbeidet med Johannes Åpenbaring har endretmening. Før trodde han at tusenårsriket var i vår tid, mens han nå mener det eret framtidig rike. Altså to gjenkomster.

Arne HelgeTeigen

I Arne Helge Teigens troslære ”Innføring i kristen tro”kommer han ikke inn på læren om tusenårsriket. Av det han skriver om endetidenforstår jeg at han lærer at Jesus kommer igjen en gang.

-Med alle mulig forbehold at jeg har forstått disse lærere ogpredikanter rett. Listen kunne vært gjort mye lenger. Jeg har ofte tenkt at deter like mange syn på Jesu gjenkomst som det er predikanter.

Er du redenår Jesus kommer?

Jeg har et avslappet forhold til ulike syn påhendelsesforløpet ved Jesu gjenkomst. Jeg tror Jesus kommer snart og tror atHan kommer en gang til den endelige dom. Jeg ser at enkelttekster kan peke motet framtidig tusenårsrike, men mener likevel at et samlet tekstgrunnlag pekermot at Jesus kun kommer en gang og at tusenårsriket er tiden fra Jesuhimmelfart til hans gjenkomst. Tidshusholdningslæren kan jeg ikke få til åstemme overens med Guds Ord.

Bibelens tale om Jesu gjenkomst er profetisk tale. Tiden vilvise hva som kommer til å skje. Men Bibelen er tindrende klar på at Jesuskommer snart, og at det derfor er avgjørende å være klar når Han kommer! ”Densom har Sønnen har livet, den som ikke har Sønnen har ikke livet.”

Rådsmøtet 2011

2011-10-09T17:57:00.000+02:00

Rådsmøtet 2008

De er tid for nytt rådsmøte i NLM. 21.-23. oktober samles valgterepresentanter fra de ulike regionene på Holmavatn. Viktige saker ertilbehandling også denne gang.

I følge Utsyn 07.10.2011 er det tre hovedsaker som er til behandling.Spørsmål om tjenestedeling mellom mann og kvinne, samlivsetikk ogungdomsarbeid.

Jeg har vært utsending på de siste seks rådsmøtene, og varvalgt av kretsmøtet i Namdal også denne gang. Men siden jeg har flyttet fraRegion Midt-Norge, vil en annen ta plassen min. Jeg har derfor ikke lestsakspapirene, men vil gjerne komme med noen tanker om de aktuelle temaene.

Tjenestedeling

Spørsmålet om kvinners stemmerett i GF og ulike tjenester formenn og kvinner har vært et uromoment i organisasjonen vår. Etter at hyrde oglærefunksjonen ble flyttet fra GF til Rådsmøtet i 1997, har det vært ro påoverflaten, men en har merket en viss uro i enkelte sammenhenger.

GF i Bergen i 1991 vedtok at det ut fra Bibelen skal være entjenestedeling mellom menn og kvinner i NLM. Det ble også sagt noe om hvilkestillinger som er hyrde- og lærestillinger, og som derfor kun menn kan ha.

Hovedstyret har gjort noen endringer angående noen stillingersom er blitt åpnet for kvinner. Det gjelder bl.a. noen stillinger påhovedkontoret og på misjonsmarken og nestformannen i regionsstyrene. Personligbeklager jeg disse endringene. Etter min vurdering trenges heller eninnstramming av hvilke stillinger dette gjelder, enn en liberalisering. Forutdyping, se min bloggartikkel: http://blogg-ove.blogspot.com/2009/05/tjenestedeling-mellom-menn-og-kvinner.html

Rådsmøtet er nå øverste organ i NLM i læresaker. Jeg erderfor glad for at HS nå tar denne saken til Rådsmøtet, og oppfordrer møtet tilfortsatt troskap mot Guds ord i dette spørsmålet der Bibelen er direkte imotsetning til samfunnets rådende likestillingsideologi.

Samlivsetikk

Den neste saken som i følge Utsyn skal til behandling,gjelder spørsmålet om samboerskap og gjengifte. Det er viktig at også dennesaken blir drøftet. Selv om NLM lærer i tråd med Guds ord på dette området, erdet viktig at veiledningen gjentas for nye generasjoner.

Ekteskapet er i følge Bibelen et offentlig løfte om troskapinntil døden skiller ad, mellom en mann og en kvinne. Samboerskap er ikkeekteskap, og derfor synd mot det 6 bud.

Gjengifte er i følge Guds ord ikke tillat så lenge ektefellensom en er skilt fra lever. Dette er Bibelen helt klar på. Samtlige bibelord somomtaler dette, og det er mange, levner ingen tvil i denne saken. Det er kun etbibelord i Mat 19, som er blitt brukt til å åpne for gjengifte ”for hors skyld”.Men ser vi dette uklare ordet i sammenheng med alle klare, kan vi ikkekonkludere på annet vi enn at det ikke finnes noen åpening for gjengifte i Gudsord.

Mer enn noen gang trenges sunn og klar veiledning innensamlivsetikken. Denne veiledning må gis både ut fra teologisk begrunnelse, menogså med et sjelesørgerisk sikte. Mange som blir frelst i dag har en broketfortid på dette området. Det er derfor viktig å gi hjelp til hvordan vi skalforholde oss, bl.a. med tanke på tjenesten i Guds rike.

Ungdomsarbeid

Ungdomsarbeidet er det tredje emnet Utsyn nevner. Temaet er: ”Mulighetenestid – kristen tro og misjon blant unge nordmenn i dag.” Dette er et veldig vidttema. Uten å ha saksdokumentene for hånden, er det vankelig å gi noenkommentarer.

Når det gjelder ungdomsarbeidet generelt vil jeg likevelnevne:

1. Forkynnelsen må være det sentrale i alt ungdomsarbeid. Detmå gis god tid i samlingene til forkynnelse av Guds ord, tuftet på vår lutherskrosenianske arv. Vekkelsestonen må ikke forstumme i vårt ungdomsarbeid. Ungdomoppvokst i barnetroen må få hjelp til å ”komme gjennom” til et bevisst liv medJesus. Der synden blir stor blir nåden enda større. Ungdommen som ikke erfrelst må få hjelp til ikke bare å bli en del av det kristne miljøet, men blifødt på ny ved forkynnelsen av evangeliet. Dette står ikke i vår makt, men eret verk av Den Hellige Ånd.

2. De eldre må oppmuntres til større frimodighet til å slippeungdommen til med sine nådegaver. Noen steder er det ingen unge til å overta,man alt for mange ganger hører vi om trofaste ledere som står alt for lenge isine oppgaver. Slipp ungdommen til, under sunn hjelp og veiledning.

3. Vi har de siste årene opplevd på mange bedehus at de ungeog de eldre samles på hver sine samlinger uten å møtes. Dette er en ulykke formisjonsarbeidet vårt, og i strid med måten Guds ord anviser oss. Unge og eldretrenger hverandre. Dette må det arbeides med framover, for å spleise de unge ogde eldre sammen på Bibelens og NLMs grunn.

4. NLM har pietistiske røtter. En av følgene av det har værtat formaningen i Rom 12,2 har vært sterkt poengtert. ”Skikk dere ikke lik meddenne verden”. En ønsket ikke å trekke inn verdens virkemidler på bedehuset.Det ble i klare ordelag advart mot bl.a. dans og den ”verdslige” popmusikken.

På dette området har det skjedd en revolusjon i NLM de siste20 år. Nå har en inntrykk av at hvis bare forkynnelsen er god, er en fri til åbruke de virkemiddel en ønsker. På årets UL ble det for eksempel danset underen av konsertene, og dette ble applaudert av noen av våre ledere som bleintervjuet av avisen Vårt Land.

Her trenger vi en oppvåkning. Ikke for at vi skal drivearbeidet slik vi alltid har gjort, men fordi Bibelen faktisk har noe å si ossom hvordan vi skal ferdes i Guds forsamling og i forholdet til verden. Jeg sermed spenning, men dessverre ikke stor forventning, fram mot rådsmøtetsuttalelse på dette feltet.

Be forrådsmøtet

Det viktigste vi som ikke skal delta på rådsmøtet kan gjøre,er å be for utendingene. Be om at de må få visdoms og åpenbarings ånd, til åhandle og tale i overensstemmelse med Autoriteten, Guds ord.

Frukt av vekkelsen

2011-10-05T23:22:00.001+02:00

Det er møteuke på Førre bedehus. Fredag kveld 23.9, synger Aksjonskoret.Det har medlemmer fra Tysvær og Haugesund, og er en frukt av vekkelsen i Aksdalfor tre år siden.

Høsten 2008 hadde NLMs foreninger i Tysvær kommune planlagten to ukers teltmøteserie. Teltet var plassert på Frakkagjerd, og misjonsfolketså med spenning fram mot møtene. Talere var Wencke Østebø og Nils Kåre Strøm.

Oppslutningen om møtene var stor, og flere som ikke gikk påmøter til vanlig, kom innom. Men i løpet av de to ukene møtene varte, var detingen som bekjente at de ville ta imot Jesus som sin frelser.

Når de to oppsatte ukene var over, var det vanskelig å blirolig for å slutte av møteserien. Det ble derfor bestem å fortsette med møter iAksdal kirke. Det viste seg å være en rett beslutning. Etter kort tid var detnoen som ville bli kristne. Møtene fortsatte gjennom hele vinteren. Når de bleavsluttet i april 2009, hadde ca 20 tatt imot Jesus som sin frelser.

Asbjørg og Tor Inge Nesbjørg i Førre var aktivt med undervekkelsen. De ser med stor takknemlighet tilbake på den spesielle møtevinteren.-Det var veldig oppmuntrende at så mange ble frelst, og at de fleste fremdeles ermed i venneflokkene. Møtene ble også til fornyelse for dem som var Guds barn.

Asbjørg og Tor Inge vil gjerne oppmuntre misjonsvennene i regionentil å arrangere lengre møteserier. Gudsord trenger ofte tid til å gjøre sin virkning. At vekkelsens tid ikke er forbi,er det som skjedde på Aksdal et godt bevis på, sier de.

”Jesus så alltid på synderen først, det ble meg min redningog fred.” Aksjonskorets sang er oppbyggelig og oppmuntrende å lytte til. Koretbestår av noen av de nyfrelste og en del av dem som har vært med på himmelveienei stund. De har øvelse hver 14. dag. -Korethar vært med å spleise oss sammen, sier Tor Inge. Han gleder seg over å få væremed å vitne om Jesus også på denne måten.

Vekkelse i barnetroen

2011-09-19T21:06:00.000+02:00

Jeg var i min ungdom aktivt medi ungdomsforeningen på Jørpeland bedehus. En periode var mange av lederne iungdomsforeningen ekstra opptatt av å nå utenfor bedehusets vegger med Guds ord.Det ble ofte samtalet om hvordan vi skulle gjøre dette.

På denne tiden kunnedet være mellom 200 og 300 ungdommer som kom på ungdomsforeningens møter. I ensamtale jeg hadde med en av de eldre på bedehuset, sa han omtrent følgende: ”Deremå ikke glemme at den viktigste misjonsmarka for ungdomsforeningen er de 2-300ungdommene dere har under deres talerstol.”

Det han ville minneom, var at en er ikke frelst om en er kommet inn i et kristelig miljø. Ogvidere, den som er vokst opp i en kristen heim, må komme gjennom til et bevisstliv med Jesus.

Vekkelseskristendom

Josef Tungland haddeflere bibeltimer der temaet var vekkelseskristendom. På NLMs arbeidermøte påTryggheim ca.1985, sa han, fritt sitert, at vi må være glade for at ungdommen gårpå møte, vitner, synger og bekjenner Jesu navn. Samtidig må vi spørre: Har de kommetigjennom til et bevisst liv med Gud? Har de sett noe? Det er ikke vår sak å holdeoversikt over Livets bok, men vi må ikke slå oss til ro før kjenner igjen rettetonen!

Under enforkynnersamling på Østlandet ti år senere hadde han oppe samme tema. Da bledet stor debatt i forkynnerflokken. Noen hevdet at barnetroen er ei fullverdigtro og at det derfor ikke trenges noe overgang fra barnetroen til noe ”annen”tro. Også på Tryggheim ble det debatt. ”Vi må være forsiktige med å sette allei samme bås, vi har forskjellige frelsesopplevelser”, ble det blant annethevdet.

En motsatt ytterlighethørte jeg på et bedehus en gang. Det var en prest som snakket om frelse ogfrelsesvisshet. Han sa til den som ikke visste om han var frelst eller ei: ”Finnfram dåpsattesten. Der har du det skriftlig at du er frelst.”

Barnedåpen

Bibelen lærer gjenfødelse i dåpen. ”Alle erdere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpttil Kristus, har ikledd dere Kristus.” (Gal 3,26-27)

Mange av barna iNorge lever sine første år i barnetroen, men hvor lenge denne tro er levende,avhenger ikke minst av tilgangen på åndelig føde gjennom Guds Ord.

Barnetroen

Barnet som lever isin barnetro har ei tillitsfull og enkel tro. De tror det som foreldre ogbarnelagsledere tror. De setter ikke spørsmålstegn ved om Peter gikk på vannet,eller om Gud delte Rødehavet for å berge israelittene. De er ofte svært tillitsfullei sitt bønneliv.

Det er viktig slåfast at barnetroen ikke noe mindreverdig tro. Den som lever i si barnetro leveri ei sann og levende tro. Det er fint å lese om hvordan Jesus tok imot dem: ”Såbar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, mendisiplene truet dem. Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra åkomme til meg, for himlenes rike hører slike til. (Mat 19,13-14)

Ja, Jesus stiltebarna fram som eksepler for disiplene i troslivet: ”I samme stund kom disiplenetil Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barntil seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten atdere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenesrike. Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenesrike. (Mat 18,1-4) Vi forstår at her er det ikke tale om noen mindreverdig tro,men ei levende og frelsende tro som forbilde for de eldre.

Overgangen eibrytningstid

Men så vokser barnettil og blir tenåring og ungdom. Barnet blir mer selvstendig og uavhengig av foreldre og foresatte. Dette gjelder også på troens område. Dekan ikke leve på andres tro. Foreldre og venners tro frelser ikke. Det må bli ensegen personlige tro.

I Lukas 15 fortellesom to sønner som vokste opp i kristen heim. Begge to falt fra Jesus. Den ene gikkut i verden, mens den andre kom ”ikke igjennom”, men ble fariseer. Hva skal vitenke om overgangen fra barnetro voksentro?

Jeg kjenner noen somer vokset opp i en vekkelsesheim. Foreldrene ble gjerne frelst i en bedehusvekkelse.Det hadde vært mange vekkelser på bedehuset gjennom oppveksten. Mange påbedehuset hadde sterke vitnesbyrd om den store forskjellen det ble da de blefrelst. Mange talte om løseord og hadde både dato og klokkeslett for når de bleomvendt.

Men disse hadde altsåvært kristne hele veien. De falt ikke fra. Senere har de hatt anfektelser om devar frelst. De har jo ingen dag, heller ikke noe spesielt ord. Enkelte var innepå tanken om de burde ut i verden for å bli skikkelig omvendt og frelst?

Et viktig spørsmålblir derfor: Går det an å bli bevart som Guds barn fra fødsel til død etterlangt liv?

Oppdragelseskristendom

Som jeg nevnte faltbegge sønnene i Lukas 15 fra Jesus. Den heimeværende sønnen gikk aldri

bevisst bort. Han ermed i tjenesten for faren, han bor heime, dvs i menigheten, men det er noevesentlig som mangler. Det var ingen glede over broren som var blitt frelst.Det var ingen erfaring av Jesu gaver, syndenes forlatelse, rettferdighet, fredmed Gud osv. (aldri så mye som et kje!)

Det er veldig mye åglede seg over innen kristent ungdomsarbeid i dag. Det er mange flotteungdommer med et brennende Kristus-vitnesbyrd. Samtidig er det også noe somuroer. Flere kan ha en frimodig bekjennelse, men samtidig en livsførsel somgjør at noe skurrer.

Det mangler ikkealltid på frimodighet til å vitne og be offentlig. Det kan være en glød og iversom gjør mange eldre kristne beskjemmet. Samtidig melder uroen seg, Jesus-vitnesbyrdetmangler så ofte. Vitnesbyrdet handler oftest om hva vi gjør og burde gjøre. Ognår de ber er det ofte til Gud og Far, mens vi savner dette inderlige”Jesus-sukket” – der det personlige forholdet til Jesus skinner gjennom.

Det synges mye.Ungdommen har en sangglede som smitter. Men sangene handler ofte om 1. og 3.trosartikkel og er veldig jeg-sentrert. Og den voldsomme musikken, er den med åbygger opp om Jesus-vitnesbyrdet?

Når det gjelderforkynnelsen, skal den ikke være for lang. En vil helst ikke høre for mye om

korset, om synd ognåde. Dette er selvsagt barnelærdom, men vi må videre!!

Noen av disseungdommene vet veldig godt hva som er helt riktig ut fra Guds ord. Her er ikkenoe tvil om lærespørsmål, om riktig og galt angående dans, drama, sang ogmusikk og møteform. De vil helst ha lange taler. Men når en hører deres vitnesbyrdog samtaler er det helst menigheten i Efesus som kommer i tankene.

Jeg frykter for atdet er veldig mye oppdragelseskristendom i dag. Døperen Johannes vitnet etter etmøte med Jesus: ”Jeg har sett det og jeg har vitnet at Han er Guds sønn.” Har visom går på bedehuset sett det synet? Har vi møtt Jesus eller har vi gått frabarnetro til fariseisme?

Vekkelseskristendom

Liknelsen i Lukas 15sier ikke noe om den som blir bevart i troen fra barn til voksen, men det erdet naturlig i Guds menighet. Men all sann kristendom er vekkelseskristendom.Derfor må de som lever i si barnetro inn i vekkelsen, slik at troen blirpersonlig og erfaringen av syndefordervet blir personlig.

For noen skjer denneovergangen i et nu. Plutselig ser de at de er syndere som trenger Jesu nåde forå bli frelst, og at denne frelse får de uforskyldt. Andre går ”fra lys til lys”.Noen kommer inn i voldsomme anfektelser og troskriser. Andre får bevare noe avden tillitsfulle trosfrimodighet gjennom oppvekkelsen. Men alle gjør enerfaring, de ser at de er fortapt uten Jesus.

Det fortelles atJohannes Brandtzæg (general i NLM) en gang fikk et spørsmål fra ei kvinne somville reis ut som misjonær til Kina. Denne kvinna hørte ikke med tilvekkelsesfolket. Brantzæg skrev til henne og sa at han håpet hun ikke var ”moderne”,og spurt om hun kjente til den paulinske erfaringen ”jeg døde”(Rom 7,9-10). ”Fornoen moderne ånd vil vi ikke ha inn på vår mark så lenge vi kan gjøre noe for åunngå det.”

Josef Tunglandkommenterer dette i Fast Grunn 1/97: ”Me kan gjerne leggja oss på sinne at dengongen bestod modernismen i vantande åndeleg erfaring av dødsprosessen, jamvelfor den gudfryktige og fredsæle misjonsleiaren, Johs. Brandtzæg. Utan at sjølvaktivitetenog sjølvlivet døyr, vert det ikkje skapt noko nytt liv, bare etterlikningar.”

Jesus sa at det er desyke som trenger til lege, ikke de friske. Menigheten i Laodikea sa om seg selvat de var rike, hadde overflod og manglet ingenting. Guds dom var at de varlunkne og frafalne. Menigheten i Smyrna fikk derimot denne attesten: Jeg vet omdin fattigdom, men du er rik!

Denne vekkelse må ungdommenog vi alle leve i: Jeg er fortapt i meg selv og forsonet og fri i Jesus. Her erikke snakk om et bestemt mål av syndighet, men vi må se så mye av vår synd, at viikke kan klarer oss uten Jesus.

For den som lever pådenne plassen blir det ikke snakk om at det blir talt for mye om synd og nåde,men heller en undring over at det er nåde for en synder som meg. Da blir detogså en nød at er så vanskelig å hvile i at det er nok det som Jesus gjorde.Ja, da blir det forkynnelse av synd og nåde en stadig hungrer etter å få høre.

Forherdelse

2011-09-11T11:54:00.001+02:00

En gammel misjons-venn fortalte meg en gang om en opplevelse som haddegjort sterkt inntrykk på han.

I sine unge år hadde denne misjonsvennen vært på et gamlehjemsammen med kona si. Kona hadde en kjenning som hun skulle besøke. Mens kona varinne på rommet til kjenningen sin, gikk mannen og pratet med andre eldre pågangen.

Han kom i samtale med en gammel mann. Denne mannen fortaltefra livet sitt, om opplevelser han husket fra tiden som lå bak. Etter ei tidspør så misjonsvennen denne gamle mannen, om han ikke har tenkt på evigheten.Om han ikke har tenkt på å bli en kristen før han dør.

Da gav den gamle et svar som gikk kaldt ned over ryggen påmisjonsvennen, og som han ikke hadde glemt siden. ”Nei, det er for sent for megnå. Jeg har stått imot så mange kall. Nå har Jesus sluttet å kalle.” Den gamlevar helt rolig og kald.

Så fortalte han at han som ungdom hadde vært på sjøen med enliten seilbåt. Båten hans kullseilte langt fra land, og mannen ble sittendeover kjølen på båten å rope til Jesus om redning. Da gav han Jesus et løfte: ”Vildu berge meg i denne håpløse situasjonen, skal jeg bli en kristen.”

Etter mye dramatikk ble han faktisk reddet, men da glemte hanløftet han hadde gitt. Senere hadde Gud mange ganger minnet han på detteløftet, men han hadde alltid stått imot kallet til å bli frelst.

Så ble samtalen mellom disse avsluttet med at mannen fortalteat nå hadde Jesus sluttet å kalle på han. Misjonsvennen prøvde igjen å innbyhan til Jesus, men mannen gikk bort fra han og sa: ”Det er for sent for meg nå!”

Guds ord sier: ”Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, omdere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter.” (Heb 3,7-8a) ”Søk Herrenmens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!” (Jes 55,6)

Det er vel med mi sjel

2011-09-04T10:50:00.003+02:00

Morfar var glad i sauer. Her er han avbildet fra tiden familien bodde i Selemork.

Morfar, Tomas Fjelde, ble frelst i en vekkelse på Jørpeland i 1932 sammenmed mormor Inga. Livet til han og mormor fikk en helt ny kurs fra den dagen.Dansen ble byttet ut med sangen om Jesus.

Det var spesielt en sang morfar ofte nynnet på. Det var sangen”Jeg fredløs, trett i mange år”, og spesielt koret: ”Det er kraft i Jesu blodog rense hvit som sne.”

Jeg fredløs, trett i mange år Urolig vandret om.
Min sjel var sorgfull, syk og sår Til dette budskap kom:

Kor:
:/: Det er kraft i Jesu blod, :/:
Det er kraft i Jesu blod Å rense hvit som sne.

Fra Jesu sår de fem, På Golgata det rant
En flod som ennå veller fram, Der skarer frelse fant.

Den veller frem så full og fri Mot synd og skyld og mèn,
Og hver en sjel seg kan deri Få bade og bli ren.

Da dette budskap jeg forstod, I floden sang jeg ned,
Og frelse fant i Jesu blod, Som evig varer ved.

Tore Tungland besøkte morfar, onkelen til Tore, på dødsleiet.Fra dette møtet skrev han følgende i ”Utsyn”:

Når alt imeg er fornøgd med Gud

Eg trur eg må få lov å fortelja at for nokre år sidan tok egfarvel med ein nær slektning. Han hadde lege lenge sjuk og var sterkt avkrefta.

No siste gongen eg kom inn til han, låg han der med Bibelen framforseg, og me såg at det lakka og lei med tida hans. Me hadde ikkje tala lengesaman før han spør: ”Kva vil det seia, Tore, når det står skrive at alt som imeg er, lova hans heilage namn?” Eg skjøna at han sjølv hadde eit svar, ogspurde:

”Ja, kva trur no du?” Og aldrigløymer eg då han retta dei magre hendene sine opp, og så sa han: ”Det er når alt i meg er fornøyd med Gud.”

Eg trur mannen hadde rett. Når eg har møtt min Herre ogFrelsar som døyde på korset, som drog meg opp or synda og frelste meg fråSatan, Han som tek vare på meg gjennom livet og sette meg inn i tenesta, og harlova meg ein evig heim i himmelen, - då er det noko i hjarta som seier: ”Alt imeg er fornøgd med Gud.”

Herren Jesus er stor og vidunderleg god. Hans namn vera eviglova!

Vekkelse på Jørpeland – 1981

2011-08-31T21:14:00.000+02:00

Bilde fra Jørpeland bedehus

I januar 1981 startet en møteserie på Jørpeland bedehus. Norsk Luthersk Misjonssamband(NLM) sin forening hadde fast en fjorten dagers møteserie i januar. Da ønsket de evangelistens nådegave, og ba om vekkelse.

Jørpeland har vært velsignet med mange vekkelser på 1900-tallet. Jeg husker godt to av disse. I 1972 skjedde ei alvorlig drukningsulykke i Jørpelandsheia. Dette ble en vekker for mange i bygda. Flere ble frelst i en møteserie som var kort tid etter ulykka. Flere i den nære familien til de omkomne ble også frelst.

Taletta Fjelde

I 1980 døde ei av de markerte misjonskvinnene(NMS) på Jørpeland, Taletta Fjelde. Hun hadde nød for bygda, og ikke minst for sine nærmeste. Jeg husker hun ofte vitnet og ba på møtene på bedehuset. Da tok hun som regel med ”bodden og badnabodden” i forbønn. Et av sangversene hun ofte stemte i var ”Kven kan seia ut den glede, å få vera Kristi brud. Gå med krans og kvite klede, heim til himmelen til Gud.”

To av Talettas sønner var forkynnere i NLM. Kristoffer, og den 24 år yngre Gerhard. Gerhard fikk stå i mange vekkelser. Den første tid var han mye sammen med Arne Aano, senere med bl.a. Nils Kåre Strøm. Før Taletta døde, hadde hun bedt Gerhard om å ha en ny møteserie på Jørpeland. Dette lovet han og reiseruta til han og Nils Kåre Strøm måtte legges om for å oppfylle mor Talettas ønske.

Besøkelsestid

I januar 1981 var de to evangelistene klar for en to ukers møteserie. Med seg hadde de også Terje Treidene fra Vestfold. Han var student på forkynnerlinja på Fjellhaug, og var på utplassering.

Denne våren ble helt spesiell på Jørpeland. Vekkelsen brøt ut og møtene ble forlenget til slutten av april. Når møteserien ble avsluttet, hadde mellom 35 og 40 bekjent at de hadde tatt imot Jesus som sin frelser.

Det var spenning i luften på hvert møte. Hvem kommer i dag? Mange av de som ble frelst hadde aldri vært på bedehuset før. Kallet ble sterkt, og de kom på bedehuset for å bli frelst. Noen opplevde kallet der og da, andre hadde lenge gått kallet av Gud.

Et ektepar fortalte at de hadde kjempet med kallet om å bli frelst i over 20 år. De hadde gjort flere forsøk på å få kristne i tale for å få snakke om hvordan de kunne få fred med Gud, men de hadde ikke fått åndelig kontakt. Men nå under møteserien dukket de opp på bedehuset og ble lykkelig frelst.

Vekkelsen var det store samtaleemnet denne våren. Jeg reiste mye med Tauferja mens vekkelsen pågikk, og her som ellers var det som skjedde på bedehuset det store samtaleemnet. Også blant folk som aldri satte sine bein på noe bedehus. Folk undret seg på hva det var som skjedde.

Oppfølging viktig

Karl Tungland var formann i NLMs misjonslag denne våren. Han var selv blitt frelst i en vekkelse på 1970-tallet. Karl og styret så behovet for oppfølging av de nyfrelste. De fikk i gang faste samlinger i stua til han og kona Astrid.

Her ble det anledning til samtale og spørsmål fra de som var nye på veien, mens de som hadde levd med Jesus noen år, kunne gi veiledning og undervisning. Dette betydde nok mye for å hjelpe de nyfrelste i den første tiden som kristne.

Ettertiden viser at veldig mange av de som ble frelst under vekkelsen, ble bevart hos Jesus og fant sin plass i den kristne forsamling på bedehuset.

Vekkelse er Guds verk

Skal et menneske bli frelst, må det et Guds under til. Mennesket etter syndefallet står med ryggen mot Gud og går sine egne veier. Synda er så alvorlig at den stenger mennesket ute fra himmelen og gjør det umulig å finne veien dit.

Derfor trenger vi en frelser som levde et stedfortredende liv og som gjorde soning for våre synder. Denne fullkomne frelse finnes i Jesus. Men hvordan få del i frelsen? Da må Den Hellige Ånd(DHÅ) åpenbare Jesu verk for oss. Jesus er veien til himmelen. Så enkelt er det, men mennesket ser det ikke, uten ved DHÅ.

Forkynnelsen er nådemiddel

Dette under skjer ved forkynnelsen av Guds Ord. ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom10,17

I vekkelsestidene ble det ofte understreket at forkynnelsen trenger tid. Ofte gikk det to uker før folk begynte å ta imot evangeliet. Det er derfor svært urovekkende at det nå er sjelden at det arrangeres møteserier lenger enn ei uke. Ofte er også den ene uka oppstykket og kortet ned.

Vi trenger derfor enn vekkelse blant Guds folk når det gjelder forkynnelsen av Ordet. Erfaringen viser at når troen på forkynnelsen som virkemidlet for at folk skal bli frelst avtar, blir de kristne opptatt med mange andre metoder og strategier. Men Gud har bundet seg til forkynnelsen av sitt Ord.

”For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.” (1 Kor1,18+22-23)

Jesus er den samme i dag

”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” (Hebr13,8) Dette løftet må vi ikke glemme. Guds forsamling må ikke gå trett av å be om vekkelsens vårvind på ny. Vi må ikke gå trette og miste motet, men fortsette i økende grad å legge til rette for forkynnelsen av Guds ord. Be også om at Herren må opprette ny nådegaver til å forkynne Hans Ord, ikke minst evangelistnådegaver.

Til minne om en venn

2011-08-23T22:56:00.002+02:00

Thoralf Jenssen vokste opp med ishavet som nærmeste nabo. Han var en markert personlighet med et varmt hjerte.

Jeg traff Thoralf første gang i mars 1990. Under et besøk hos søster mi i Lebesby, tok vi en tur til Kjøllefjord hvor vi var innom hos Emilie og Thoralf. Siste gang jeg traff ham var i juli 2011. Mandag 15. august sovnet han stille inn i sitt hjem, nesten 90 år gammel.

Kjøllefjord og Torskefjord

Thoralf vokste opp i Kjøllefjord i Lebesby kommune. Under krigen var han aktivt med i motstandskampen mot tyskerne. Han var blant annet i nærheten under tragedien på Hopseidet, hvor flere nordmenn ble skutt. Under og etter brenningen av Finnmark var han med å evakuere folk med båt, som hadde gjemt seg for tyskerne. Han fraktet mange av disse østover til Båtsfjord. Båtsfjord ble ikke brent, og ble et fristed for flere som unngikk tyskernes deportering sørover.

Etter krigen giftet han seg med Emilie, og familien slo seg ned i Torskefjord hvor hun var vokst opp. Etter noen år i Torskefjord, flyttet familien til Kjøllefjord hvor de ble boende. Emilie og Thoralf fikk 10 barn. To av disse døde som små. Senere opplevde de å miste to voksne barn. En sønn omkom i Mehamnulykka, da et fly styrtet i Tanafjorden. Ei datter døde av sykdom.

Oppbrudd

Thoralf vokste opp i læstadiansk forsamling i Kjøllefjord. Familien tilhørte retningen innen læstadianismen som kalles for ”De førstefødte”. Thoralfs far var en av lederne i denne menigheten. Ei tid etter at Thoralf var flyttet til Kjøllefjord ble det en splittelse i menigheten. Splittelsen endte med at Thoralfs far og noen av de andre medlemmene brøt ut.

For Thoralf ble denne splittelsen et vendepunkt. Han syntes ikke det var rett å velge side i konflikten. Han brukte et bilde med en tallerken som ble knust i to biter. Spørsmålet ble da hvilken av bitene som var den rette? Like vanskelig som å svare på det, var det å si hvilken av gruppene i konflikten som var rett. Han trakk seg derfor ut av begge, og ei brytnings- og granskningstid begynte.

Åndelig heim i NLM

Han var innom ulike sammenhenger, bl.a. Indremisjonsselskapet som hadde noe møtevirksomhet i Kjøllefjord. En gang var han på besøk i en heim i Kirkenes. Der så han ei avisoverskrift som fanget hans interesse: ”Kirken er NLMs verste fiende”. Dette førte til at han begynte å undersøke nærmere hva Misjonssambandet stod for, noe som endte med at han fant sin åndelige heim i denne organisasjonen.

Noen av de første representanter for NLM han traff på, var to unge predikanter fra Rogaland, Inge Sirevåg og Leif Thingbø. Dette møtet opplevde han som et friskt pust, og han beholdt kontakten med Leif resten av livet.

Omsorg for misjonsarbeidet i nord

Etter hvert fikk han et bredt kontaktnett i misjonen. Han reiste mye i Troms og Finnmark for å være med på møter og stevner. Her traff han mange av misjonens forkynnere og ledere, og han holdt kontakten med mange av disse på telefon.

Det er få som jeg har tilbrakt så mange timer sammen med i telefonen som Thoralf. Han var en tenker som hadde behov for å drøfte saker som var oppe til debatt på den åndelige arena. Andre ganger var det et bibelvers eller en sang han hadde tenkt mye på, som han vil samtale med andre om.

Samtale

Den som ikke kjente Thoralf, kunne bli både overrasket og provosert ved første møte. Thoralf ville finne ut hvor han hadde folk han møtte, og spurte dem gjerne ut. Ofte stilte han spørsmål på en måte som var uventet og direkte. Som oftest begynte han i periferien og sirklet seg inn mot sentrum i sine spørsmål.

En gang var Thoralf sammen med en flokk ungdommer. En av de unge kjente han ikke, og Thoralf begynte derfor å spørre. ”Er du redd Gud?” Ungdommen ble usikker og stotret fram et vagt svar om at Gud er god. ”Da har du kanskje ikke gjort noe galt mot Ham heller da?” var Thoralfs neste spørsmål.

En annen gang møtte han en godt voksen forkynner og misjonær for første gang. Som vanlig begynte han med sine spørsmål. Predikanten ble både overasket og noe provosert. Han følte at Thoralf nesten hadde et forhør av ham. Når de hadde fått være sammen noen dager og blitt bedre kjent, skiltes de imidlertid som gode venner.

Sterke meninger

Thoralf kunne være kvass. Han visste hva han mente, og var ikke redd for å si fra. Da brukte han ofte bilder. Dette kom for eksempel fram i et leserinnlegg han skrev i forbindelse med rettssaken mot prestene Lyngmo og Thorsen. Han var langt på vei enig med dem i sak, men ikke i konsekvensene de trakk. Prestene ville ikke ha noe å gjøre med sin liberale biskop. I stede innsatte de Børre Knudsen som sin biskop. Dette førte til at prestene ble oppsagt.

I sitt leserinnlegg skrev Thoralf om en gjeter som hadde oppdaget et stort rovdyr som angrep buskapen sin. Gjeteren ble veldig opptatt av å holde det store dyret fra flokken. Ja, så ivrig var han at han forlot flokken for å jage bort rovdyret. Det som imidlertid da skjedde, var at mange små rovdyr brøt seg inn i flokken, mens gjeteren var borte.

God kontakt med ungdom

Thoralf var svært opptatt av å nå den Nord Norske ungdommen med Guds Ord. Fjellheim Bibelskole i Tromsø stod derfor hans hjerte veldig nært. Han gledet seg over at søknaden til bibelskolen tok seg sterkt opp de siste årene, og at også mange unge fra Nord Norge gikk på skolen. Han besøkte skolen ofte, og likte å samtale med de unge. Mange av ungdommene ble glad i denne ”bestefaren” som kom til skolen og hadde slik omsorg for dem.

Thoralf glemte ikke sine læstadianske venner i ulike grupperinger. Han var opptatt av at de måtte få øynene åpnet, slik han selv hadde opplevd det. Mange læstadianere trøster seg til menigheten, ikke til Kristus, hevdet han. Han gledet seg derfor når ungdom fra læstadiansk sammenheng begynte å gå på møter på Fjellheim. Samtidig var han urolig for at disse ungdommene skulle dra bedehusets ungdom over i læstadianismen. Det sto om friheten i Kristus, mente han.

Allsidig forkynnelse

NLM arbeidet lenge for å få en egen forkynner til Finnmark. Dette var ikke helt etter Thoralfs hjerte. Flere ganger uttrykte han en uro for at hvis de fikk en slik arbeider ville det bety at de fikk færre besøk av andre forkynnere til Finnmark. Han hadde sett verdien av den varierte forkynnelse. Det at det kom ulike forkynnere, førte til variert kost. Han var redd for ensidighet ved at en forkynner skulle stå for hoveddelen av forkynnelsen.

Det er ikke lett å plassere Thoralf i noen bås. Nærmest kommer vi kanskje hvis vi kaller han rosenianer og pietist. Han kjempet med anfektelse, og gledet seg når forkynnelsen fikk male Kristus for øynene hans. Mange ganger foreslo han en sang som sitt gjensvar etter ei preik som hadde talt til han. Thoralf hadde store vansker med å si noe i en forsamling, hans styrke lå i samtalen på tomannshånd. Hans offentlige vitnesbyrd kom derfor ofte ved at han foreslo en sang.

En av sangene han ofte siterte var ”Styr du min vandring, frelser så kjær, slik at den leder dit hvor du er. Å la mitt øye, skue din høye herlighet der.” En annen sang han ofte siterte, mente han skildret hans liv på en treffende måte. På et møte 12. april 1998 sa han at denne sangen tolket hans hjerte:

Dypt i mitt hjerte senkes skjønne toner ned,

Demper all smerte, bringer sjelen fred.

Over havets bølger lyder sang fra fjerne land

Når jeg tonen følger, ser jeg hjemmets strand

Hjemme, å, der hjemme. Helgenflokk i himmelskrud

Hjemme, å, der hjemme venter meg hos Gud!

Tonene bærer bud og hilsen til meg frem

At disse kjære venter snart meg hjem.

Og de glade stemmer, lukker til hvert hjertesår,

Sorg og nød jeg glemmer, snart jeg blant dem står.

De siste par årene satte helsa en stopper for Thoralfs reisevirksomhet. Overskuddet til de mange telefonsamtalene svant også. Han var klar i hode til det siste, men kroppen skrantet. Han lengtet etter å få slippe herfra og fare heim til himmelen. Han hadde mange ganger i våre telefonsamtaler, gitt uttrykk for at han var urolig for om han ville nå fram himmelen. I den siste samtalen vi hadde, et par uker før han døde, sa han at han fikk hvile i at det holder det Jesus gjorde.

En god og nær venn har fått flytte heim. En markert personlighet i misjons-Nord Norge er borte. Jeg lyser fred over hans gode minne.

Vekkelsestoner i forkynnelsen

2011-08-19T13:35:00.000+02:00

Lekmannshøvdingen Arthur Kråkenes har nylig fått heimlov. Kråkenes var forkynner og åndelig leder. Han hadde gnisten og var opptatt av at folk skulle bli frelst.

I januar 1989 holdt Kråkenes et foredrag på et forkynnerkurs for Stavanger krets av Misjonssambandet (NLM). Temaet var ”Vekkelsestoner i forkynnelsen” og teksten var fra Mat 4,18-20. Vi gjengir her et lett bearbeidet referat fra foredraget. Her er mye å legge seg på hjertet, ikke minst for forkynnere.

Matt 4,18-20

Da han vandret langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham.

Vekkelseslinjen i NLM

Vekkelse og misjon er tyngdepunktet i NLM. NLM kan bare leve og eksistere i vekkelse. Vekkelse hører med til kristendommens normale liv. I boka ”Stavanger krets 50 år” står det om emissæren at han er ”nidkjær og flink”. Er dette sant om oss? Husk at vi er sendt ut til vekkelse og fornyelse. Det var den brennende pionerånden som forandret livsstrømmen i folket vårt tidligere. Tormod Vågen sa en gang: ”Stilner vekkelsene vil organisasjonene dø”.

Hva er vekkelse?

Vekkelse er at Gud kommer nær og at synderen våkner opp. Gud får mennesket til å ta sin synd alvorlig. Vekkelse er at Guds ord får makt. Det ser vi for eksempel i Ap.gj 19,18-20: ”Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger.” Vi ser at vekkelsen førte til at de til og med måtte ordne opp i sine bokhyller. Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.

Vekkelse skaper dette rop: Hva skal jeg gjøre? (Ap.gj. 2,37) Her ser vi hva vekkelsestonen skaper i synderen, men vi må også stille spørsmålet: ”Ble dere omvendt da dere ble vakt?” Vekkelsestonen er Guds ord, lov og evangelium. Loven forteller hva vi er og har gjort, evangeliet forteller hva Gud har gjort.

Guds Ord i forsamlingen

Ordet er kvassere enn et sverd. (Heb 4,12) La Ordet få bruke sin makt på en selv. (Se Jes 55,10-11) Det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. (Rom 1,16) Vi er Guds medarbeidere, det vil si vi arbeider sammen med Guds Ånd. Det er viktig at dette samarbeidet blir slik Gud vil. 1 Kor 3,10 formaner oss sterkt til at enhver ser til hvordan han bygger på denne grunnvoll. Johannes Solheim sa det slik: ”Når dere forkynner evangeliet, glem da ikke Jesus og forsoningen.” Evangeliet er det eneste som kan løse og frelse.

Gud har gitt oss sin Hellige Ånd som medarbeider, som vitne, som overhyrde og som nådens- og bønnens ånd. Han er med oss i samværene. Han er den som når inn til samvittighetene og skaper syndesorg og frelsesfryd. Det er Ånden som forklarer og tyder evangeliet og som setter synderen inn i samfunnet med Gud.

Predikantens plass

Det er Guds Ånd som skaper vekkelse, men hvor er predikanten i dette? Hva har predikanten å si og å bety? Det er viktig at han og hun lever i daglig fornyelse, at han ikke har forlatt den første kjærlighet. Predikanten må også ha den rette medynk for sjelene, han må eie ”gnisten”.

Hva vil det si å eie gnisten? Det kan ikke defineres. Gnisten er der. Det er en nådegave. Samtidig er det å være lukket inn i Jesu kjærlighet og smerte. Vi kan miste gnisten ved synd, sløvhet, predikanthovmod osv.

Vekkelsens retning

Vekkelsen er alltid rettet mot menneskets samvittighet, for det er i vår samvittighet Gud møter oss. Det kjennes som et stikk i hjertet. (Ap.gj. 2,37) Samvittigheten og viljen er vanskelig å få tak i. men Ordet selv, født i et fattig og brennende hjerte når inn.

Går ordet fra forstanden, når det forstanden. Det går fra følelse til følelse, fra hjerte til hjerte. Våre tilhørere må bli såret slik at de flyr til Hans sår. ”Forkynn synden når du taler om synd.” (Tormod Vågen) Moses forkynte Guds tale til folket og sa at de var et hardnakket folk.

Synd er ikke å tale om djevelen og helvete. De er der! Men å tale om synd er å peke på vantroen, syndens egentlige vesen. (Joh 16,9) Den som ikke makter å tale om synd med kjærlighet for synderen, bør la det være. Apostelen Paulus sier i Rom 9,2 når han taler om sitt folk, at han har ”en stor sorg og stadig lidelse i sitt hjerte.” Vi sikter altså feil når vi når følelsene og forstanden, men ikke når samvittigheten.

Mal Kristus korsfestet

I forkynnelsen skal vi male Kristus korsfestet. (Gal 3,1) Loven må hente lys fra evangeliet, den store utløsningen på korset. Ingen kan forkynne evangeliet uten å eie en frigjort ånd. ”Jeg forkynte evangeliet med en bunden ånd, men med ingen virkning.”(Tormod Vågen) En åpenbaring må til for å se lyset og å bli frigjort.

Forkynnelsen i dag

Det er mye snakk om omvendelse, men lite til omvendelse. Forkynnelsen er mye preget av ”oss” og ”vi”. Nei!: Du er mannen! Du må omvende deg! Adam hvor er du? Hva har du gjort? Slik er vekkelsestonene.

Mange følte seg frelst og fri der de satt og lyttet til budskapet. Forkynnelsen hadde kontakt med sjelene.

I samtalen etter foredraget kom Kråkenes med noen utfyllende kommentarer:

”Psykisk smitte” er noe som også følger med i vekkelsestider. Derfor må vekkelser ha åndelig styring. Prøv om de nyomvendte vil høre Guds ord, før du får dem på kne.
Det gjøres en stor synd når det sies at de som har bøyd seg, gitt seg over til Gud, er frelst. Det er Ordet som skal skape frelsesvissheten.

Land, land, land, hør Herrens ord

2011-08-15T11:03:00.000+02:00

Norge har opplevd den største terrorhandling etter 2. verdenskrig. En enkelt person klarte å ta livet av nesten 80 personer, for å få oppmerksomhet om sine forskrudde ideer. En grusom handling som er totalt meningsløs.

Kjærlighet ikke hat

Hundrevis av mennesker sitter igjen i stor sorg og savn. Enda flere har fått store psykiske sår etter å ha overlevd terroristens grusomheter. Vi har fått se litt av hvor grusom synden kan være når den blir

satt i system.

Reaksjonen i folket og blant landets ledere har på mange måter vært beundringsverdig. I stede for hat og hevn, ble grusomheten møtt med roser og tale om kjærlighet og mer demokrati. Dette har vært veldig gledelig å legge merke til. Ettertiden vil vise om det blir realitet, eller tomme ord.

Kirken sviktet

Midt i dette oppmuntrende, har det likevel vært en smerte hos meg. Det er så få som vender seg til Han som er den store trøster. Ikke minst gjelder dette kirkens representanter som i stor grad opptrådte kun som helsearbeidere og ikke som sjelesørgere, i det offentlige rom. De har helt sikkert gjort en fin tjeneste med å trøste på det menneskelige plan, men en prests oppgaver går lenger enn som så.

Trøsten har i stor grad vært dennesidig. Evigheten er lite nevnt, og da gjerne at alle når fram til himmelen til slutt. At Jesus er den eneste veien til himmelen, har jeg ikke hørt nevnt.

En slik grusom hendelse burde føre folket vårt nærmere Jesus. Kanskje får det skje med mange som ikke står offentlig fram. Vi må virkelig be om at det må skje.

Jesus er veien

I Johannes evangeliet 3, 36 står det: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” Så enkel og så alvorlig er situasjonen for menneskene. Uten Jesus er du evig fortapt. Har du Jesus, er din framtidsdag lys og lang. Jesu frelsesverk på Golgata er det eneste som holder mål innfor Den Hellige Gud.

Menneskelig varme, kjærlighet og omsorg har veldig stor betydning etter slike katastrofer vi opplevde i juli. Men ingen kan trøste som Jesus. ”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” (Matt11,28)

Trygve Bjerkreim former dette i en sang:

Du får koma til Jesus med det som er tungt,

Med di synd og di sorg og di sut!

Du skal vita forvisst: Om du kjem som du er,

Skal han slett ikkje støyta deg ut.

Du får koma til Jesus i motgang og tvil,

Og når nedbøygd i mismod du går.

Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil

Og for vinter deg gjeva ein vår.

Du får koma til Jesus når gale det gjekk,

Du får koma for tusende gong.

Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen,

Han vil fylla ditt hjarta med song.

77 og 15 000

Det er stort og se den omsorg de som sørger etter terrorhandlingen blir møtt med. Det er godt at folk reiser seg i hundre tusener i en fredelig og verdig protest mot vold og grusomhet.

Samtidig blir det en skremmende kontrast til en annen grusomhet som skjer hver dag og hvert år i landet vårt. 15 000 ufødte barn drepes hvert år i landet vårt. Så godt som ingen står opp og forsvarer disse. Det blir ingen sørgedag, eller ett minutts stillhet for disse små. Disse drap har samfunnets godkjenning. Det ufødte barnet er forsvarsløst og kan ikke rope ut sin protest. Og vi som burde gjort det, er tause. Må Herren forbarme seg over oss.

Land, land, land hør Herrens ord

Profeten Jeremias var Herrens vitne i Israel i ei tid der folket vendte seg bort fra Gud. Prestene og profeten forkynte falskt. De forkynte fred, men det var ingen fred. ”De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.” (Jer8,11)

Profeten fortsatte likevel å forkynne omvendelse og frelse. Det er vårt kall også i dag, i ei tid som ligner mye på tiden profeten Jeremia levde. ”Gå av sted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.” (Jer3,12)

Personalbehandling

2011-08-03T19:05:00.000+02:00

Vi mennesker er noen enestående skapninger. Guds ypperste skapning, skapt i Guds bilde. Vi er like på mange måter, likevel veldig forskjellige.

Noen er følelsesmennesker, andre er tørrpinner. Noen er innesluttet, andre er utadvent. Noen kan tåle mye, andre er vare og sårbare. Slik kunne vi fortsette.

Respekt for den enkelte

I samfunnet og i Guds forsamling har vi innrettet oss slik at noen er satt til å lede og noen til å ledes. Den som er satt til å lede, må forholde seg til ulike mennesker med ulik utrustning og bagasje.

I Guds rike burde vi være eksperter på personalbehandling. Guds bud og formaninger er gitt oss, også til anvisning for hvordan vi skal omgås. Omsorg, respekt, sannhet og rettferdighet er noen stikkord for overordnede prinsipp for personalbehandling i Bibelens lys.

Den som skal være personalleder må ikke minst ha stor respekt for den enkelte medarbeider. Fordi alle mennesker er unike og forskjellig utrustet, er god menneskekunnskap og kjennskap til den enkelte medarbeider svært viktig for god personalbehandling.

I glasshus

Denne artikkelen er ingen oppskrift på god personalbehandling. Det er jeg ikke den rette til å gi. Ting jeg peker på i artikkelen kan synes som bagateller, men erfaringen viser at bagateller ofte er starten på en lang og vond personalkonflikt.

Alt for mange medarbeidere i misjonens store sak, sitter igjen med små og store sår etter møte med overordnede. Derfor trenger vi et fokus på hvordan vi behandler hverandre i et arbeidsforhold og i forsamlingen.

Ikke alle sår skyldes dårlig personalbehandling. Den som er ansatt har selv et ansvar i et ansettelsesforhold. Det samme gjelder et forsamlingsmedlem overfor ledere i forsamlingen. Men det er ingen tvil om at de som er satt til ledere, har et hovedansvar for gode arbeidsforhold både på det menneskelige plan og på det åndelige plan.

Jeg har selv hatt personal- og lederansvar i 25 år. Jeg har mange ting jeg skulle ønsket ugjort. Jeg sitter derfor i glasshus når jeg prøver å peke på enkelte sider ved personalbehandling.

Makta rår

I alle slike forhold er det makta som rår. Personalsaker er taushetsbelagt for ledere og styrer. De kan ikke gå ut med sitt syn på saken. Selv om en medarbeider gjør det, må ledelsen være taus. Misjonsfolket vil oftest ha tillit til sine ledere. Det er derfor vanskelig for en enkeltmedarbeider å vinne fram.

Erfaringen viser også at ledere som handler galt, ofte fortsetter i sin stilling som før. Medarbeidere som er blitt dårlig behandlet, velger kanskje å slutte og sitter igjen med dype sår, brutte vennskapsforhold og en avbrutt tjeneste.

Ta folk på alvor

Det ligger til menneskets natur at vi ønsker å bli tatt på alvor. Når noen opplever det motsatte av sine overordnede, vil det ofte skape sår og mangel på tillit. Et par tenkte eksempel:

En medarbeider retter en formell henvendelse til leder eller styre, og opplever ikke å få svar før det går uker og måneder. Kanskje må han purre flere ganger. Hvis lederen i tillegg lover å svare og ingenting likevel skjer, brytes tillitsforholdet ned.

En annen medarbeider brenner for en sak som han ikke opplever blir behandlet på en god nok måte i organisasjonen. Han sender derfor en henvendelse til styret for regionen. Han får svar underskrevet regionstyret ved daglig leder. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at brevet ikke har vært forelagt styret, men kun behandlet av administrasjonen. Dette kommer ikke fram i brevet.

Et styre har full rett til å delegere saker til administrasjonen. Når dette gjøres, må det opplyses i svaret til den som kommer med henvendelsen. Styremedlemmene må også få kopi av slike brev, av respekt for brevskriver. Ellers kan en slik saksbehandling oppleves som medarbeideren ikke tas på alvor, ja, føres bak lyset.

Prinsipprytteri

Når meninger brytes, står en i fare for å begynne å ri prinsipper. I teologiske spørsmål skal en stå fast på Guds ord. Sannheten tro i kjærlighet. I personalsaker og saker av administrativ art, er det som oftest flere mulige løsninger.

Erfaringen viser dessverre at det lett går prestisje i slike saker. Flere har opplevd at den som har hatt det øverste lederansvar i en konflikt, har konkludert med at han ikke ser at han kunne gjort noe annerledes. Medarbeidere har trukket seg unna med dype sår, mens personalleder mener han har gjort alt rett. Slike saker viser at ydmykhet og selverkjennelse er sårt trengte egenskaper hos en leder.

Feighet

En annen utfordring ved personalbehandling er at mange ledere er for feige. Dette gjelder ikke minst i de kristnes rekker. Flere ledere vegrer seg for å gripe inn og skjære gjennom i vanskelige saker.

En medarbeider oppfører seg på en måte som er til belastning for de andre i medarbeiderfellesskapet. I stede for at lederen er seg sitt ansvar bevisst og tar dette opp direkte med medarbeideren det gjelder, går han” rundt grøten” og gir kun hentydninger i håp om at saken går over av seg selv. Dermed får ikke medarbeideren hjelp, og resten av kollegene fortsetter å lide.

Lederveiledning

De siste årene har mange av de kristne organisasjonene satset mye på et spesielt lederutviklingsprogram. Opplegget er kort fortalt slik at ulike ledere i et område treffes med jevne mellomrom for å gi hverandre hjelp til å løse vanskelige saker. Gruppen ledes av en person som er kurset til dettet formålet. Når ledergruppen samles, har en av gruppelederne en sak han presenterer, gjerne en personalsak. De andre gruppemedlemmene skal deretter gi råd og innspill.

I NLM er det også ei slik gruppe for regionledere. Her skal regionlederne gi hverandre råd til behandling av vanskelige saker. Det er også med en profesjonell veileder i denne gruppen, som skal gi mer uavhengige råd og innspill.

Det er veldig positivt at ledelse og personalbehandling på denne måten tas på alvor. Mange ledere i de kristne organisasjonene har opplevd det nevnte veiledningsopplegget som givende, lærerikt og veldig nyttig. Personlig er jeg urolig for enkelte sider ved et slikt opplegg.

I nesten alle saker er det minst to sider av en sak. I veiledningsopplegget er det kun en av partene som får lagt fram sin versjon av saken. Den andre parts argumenter kommer ikke fram. Mange saker vil derfor bli veiledet ut fra et partsinnlegg, og en kan stå i fare for å forsterke problemet mer enn å løse det.

Norge er et lite land. Kristen-Norge enda mindre. Miljøene er gjennomsiktige. Sakene som tas frem til veiledning er anonymisert, men som oftest vet de fleste deltakerne hvem det snakkes om når en personalsak er framme. Ofte blir medarbeideren framstilt i et dårlig lys, som et problem, selv om det like gjerne kan være lederen som er problemet. Når saken blir ensidig framlagt blant den gruppen som er ansvarlig for de fleste kall i organisasjonen, kan et resultat bli, at ingen vil gi denne medarbeideren nye utfordringer. Han er jo et stort problem.

Enkelt er godt

Det er krevende å være leder. En må gjerne si med Skriften, ”hvem er dugelig til dette.” Likevel må vi si at vi når langt med sunn fornuft og god folkeskikk. Sunn opplæring og veiledning hører også med.

Samtidig må vi ikke glemme at ofte er det enkle det beste. Et enkelt spørsmål om hvordan det går, en liten oppmuntring, en SMS, mail eller telefon osv. Det er viktig at medarbeideren opplever seg regnet med.

Vi lever i ei vanskelig tid åndelig sett. Den som har fått et kall og et ansvar til å være leder i det kristne arbeidet, står i en svært utsatt posisjon. De trenger mer enn noen gang å omsluttes i bønn.

Kristne og alkohol

2011-07-21T21:20:00.000+02:00

En eldre kristen misjonsvenn sitter i stua si og leser i den kristne avisa. Denne mannen var alkoholiker i sin ungdom. Nå er han frelst fra si synd og frelst fra alkoholen.

Men suget etter alkohol er ikke borte. I tunge stunder har det hendt at fristelsen ble for stor. Så var fallet et faktum, og angeren så voldsom etterpå. Heldigvis har han funnet en Frelser å gå til, som tar imot han på nytt og på nytt.

I dagens avis er det et intervju med en kristen leder. Han har et avslappet forhold til alkoholen. Bibelen sier ingen ting om at alkohol er synd, derfor drikker jeg litt til maten, sier han. Vi kan ikke være fanatiske heller.

Noen dager senere kommer misjonsbladet i posten. Misjonsvennen leser på ny om kristnes alkoholvaner. Et kristent ektepar sier at de i praksis er avholdende. Men mens kona mener det er galt å drikke av hensyn til nesten, hevder mannen at en kristen godt kan ta et glass vin eller ei pils til god mat.

For den tidligere alkoholikeren blir kampen tøff. Satan har fått nye våpen i kampen for å føre han tilbake i alkoholens vold. Så kommer et nødrop fra hjertes innerste; Hvorfor tenker ikke disse som Paulus? Han som aldri i evighet ville spise kjøtt, om det førte hans neste til fall.

Denne kristne misjonsvenn er nå heime hos Herren. For John var alkoholen et stort problem gjennom hele livet. Han advarte mot alkoholen og ble veldig skuffet over at det ikke lenger er det normale at kristne er totalavholdsfolk.

En kristen hotelleier som driver et avholdshotell, sa nylig at de kristne gjestene svikter hotellet. Årsaken er at det ikke serveres alkohol. Likevel går hotellet veldig bra, fordi andre ser verdien av et alkoholfritt miljø.

Det undrer meg hvorfor kristne kan være måteholdsfolk, og enda mer at de målbærer disse synspunkt offentlig. Det er også uforståelig at kristne aviser og misjonsblad påtar seg å være ”mikrofon” for disse synspunkt.

Leser vi statistikk over alkoholens skade, kan en bli skremt til avhold. Ulykker, vold, familietragedier og skader på foster er bare noen av alkoholens forbannelser. Og det er ikke små tall det er snakk om. Det er ingen enkeltfaktor som er årsak til så mye elendighet som alkoholen.

Jeg finner ikke uttalt i min Bibel at det er synd å ta et glass vin til maten. Men jeg finner mange formaninger som tilsier at jeg ut fra mitt ansvar for min neste, ikke har annet valg enn å være totalavholdsmann. Og det er da virkelig et godt valg. Livet er best uten alkohol!

På vei til Tarsis?

2011-07-03T19:11:00.000+02:00

Mange kristne opplever prøvelser, motgang og fristelser som fører dem ut av kallet og tjenesten de sto i. Tilbake står et ribbet Guds barn og en fattigere menighet.

Jonas fikk et kall fra Gud om å gå til Ninive å forkynne Guds ord. Oppgaven virket overveldende på han. Han valgte derfor å oppsøke et skip som skulle i motsatt retning. Han prøvde å komme unna Guds kall og satte kursen mot Tarsis.

En medarbeider i misjonen sa en gang til en annen medarbeider som hadde tunge dager: Det ligger nok et skip til Tarsis og venter på deg også! Djevelen ønsker å stoppe Herrens vitner fra å forkynne Guds ord. Med et kjød som er sammensvoren, bruke han mange midler for å oppnå sitt mål. Han er en tusenkunstner i det faget.

Trett og motløs

Mange er spesielt sårbare når de er trette. Når krefter og mot svikter, er det lett å gi opp. En blir ekstra sårbar, og har letter for å gi etter for fristelser til et mer normalt liv. Jeremia opplevde ei slik kallskrise. Han skriver:

Guds kall ble for sterkt for ham. Midt i mismot og oppgitthet var det en brann i han til og nå ut med Guds ord. Dette kallet og denne brannen fikk overtaket i hans liv. Han fikk et fornyet møte med Jesus og kunne fortsette i en krevende tjeneste.

Strid og uenighet

Et annet Tarsis-skip heter strid og uenighet. Mindre lærespørsmål, dårlig personalbehandling, misunnelse med mer kan bli oppblåst til så store dimensjoner, at det går prestisje i saken. I stede for å bøye seg under uretten, følger en prinsippene om bord i Tarsis-skipet og bort fra tjenesten.

Gud angrer ikke sitt kall og sine nådegaver. Det er alvorlig å svikte sitt kall. Gud er ikke avhengig av meg. Svikter jeg mitt kall, kan Gud gi kall og tjeneste til en annen. Men jeg sitter ribbet igjen og mister velsignelsen over mitt liv.

Jesus er min oppdragsgiver

Når prøvelser, motgang og urettferdig behandling møter oss, må vi ikke glemme at vi tjener en mye større Herre enn menneskelige ledere. Min oppdragsgiver er Jesus Kristus som gav sitt liv for mine synder. Han hadde ikke mange dager med medgang og rettferdig behandling av mennesker. Men han var lydig inntil døden.

Jonas opplevde Guds store nåde og miskunnhet. Han fikk et fornyet kall. Etter å ha vært tre dager i fiskens buk, ble han kastet på land. Da møtte Gud han med et fornyet kall:

”Og Herrens ord kom til Jonas for annen gang, og det lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg.” (Jona 3,1-2)

Grunnlaget for tjenesten

I Bibelen finner vi grunnlaget for en frimodig tjeneste: ”Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.” (2 Kor4,1) Grunnlaget for tjenesten i Guds rike er ikke menneskelig medgang, god personalbehandling, suksess, lysende natur og nådegaver. Grunnlaget er at jeg har fått miskunn.

En stor synder har fått en enda større nåde. Når Jesu nåde er nok for meg, gjelder dette også for andre. Ingen kan bli frelst om de ikke får høre evangeliet. Derfor er det stor nåde å få gå med verdens beste budskap. Egen stolthet og egenrettferdighet må ikke få hindre oss i denne tjenesten. Heller ikke andre brødre og søstres mangel på vis oppførsel.

”Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker.” (Ef 6,7)

”Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.” (2 Tim 4,5)

Kristen skole

2011-06-20T21:24:00.000+02:00

Friskoletanken har lange historiske røtter i lekmannsbevegelsen i Norge. Men dette gjelder først og fremst på videregående skole nivå.

Senere ble det også sterk satsning på kristne barnehager. Kristne grunnskoler derimot har hatt trange kår i bedehusland. En kan undres hvorfor. Hvorfor er det viktig å gi småbarn og eldre ungdom kristen oppdragelse i skolen, mens barn og ungdom på grunnskolenivå ikke skal få et slikt skoletilbud?

Oppvåkning i NLM?

I NLM kom første forslag om opprettelse av en kristen grunnskole på begynnelsen av 1990-tallet. Forslaget ble dessverre nedstem på kretsmøtet. Heldigvis valgte DELK å starte skole i stede. Skolen ble opprettet på Dale i Sandnes. Etter ca femten år var skoletanken modnet også blant misjonsfolket i NLM. DELK ba NLM om å overta skolen, og Tryggheim Forus ble en realitet. Da hadde det i mellomtiden blitt opprettet en ungdomsskole i forbindelse med Tryggheim vgs på Nærbø.

Det er gledelig at det nå er større åpenhet for kristne grunnskoler i NLM. Likevel er det uforståelig at ikke søknaden til de eksisterende skolene er større. De få kristne grunnskolene som finnes, burde vært fullsatt med lange ventelister. I stede opplever noen skoler nedgang i elevtallet, mens andre har en forsiktig vekst, men med flere ledige passer.

Fra kristen til verdslig skole

Grunnskolen var opprinnelig en kristendomsskole. Siste halvdel av 1800-tallet ble kristendommens plass stadig mindre i skolen. I dag er kristendom byttet ut med religion. Alle religioner skal presenteres som like sanne. Enda er det kristne sanger og trossannheter i pensum, men presentasjonen av dette lærestoffet er veldig personavhengig. I praksis har vi en ikke-kristen offentlig grunnskole i Norge.

Et kristent alternativ

Den kristne grunnskolen derimot har sin eksistensberettigelse som et alternativ til den offentlige. I denne skolen er det kristendomsundervisning. Vi kan forkynne Guds ord så mye vi vil, uten at noen kan si noe til det. Ikke bare kristendomsundervisningen er annerledes. Undervisningen i fag som naturfag, samfunnsfag, norsk, musikk, kroppsøving preges også av kristen tenkning.

Skapelse i motsetning til utviklingslære, kristen veiledning om seksualitet og samliv, kristent menneskesyn er bare noen emner der vi i den kristne skolen får gi veiledning og undervisning i tråd med Guds ord. I motsetning til den offentlige skole, som er preget av verdslig og pluralistisk tenkning.

Det gjelder barna!

Alderstrinnet fra 6-16 år er kanskje den viktigste livsperioden. Da preges mennesket for resten av livet. Guds ord og salmevers som blir sådd i barnesinnet, følger det gjennom hele livet. Barnesinnet er åpent og mottakelig.

Avkristningen vi har opplevd de siste tiårene, skyldes ikke minst avkristningen av skolen. Det er tid for å våkne opp. Det er tid for å gi barna det mest dyrebare vi har, Guds ord og kristen oppdragelse. La oss slå ring om de kristne grunnskolene vi har, og la oss hjelpe foreldrene med å få i gang nye. Det gjelder barna!

Tjenestedeling, homofil praksis og bibeltroskap

2011-06-11T20:07:00.000+02:00

Vår evige salighet er nøye knyttet til Guds ord. Troen kommer av forkynnelsen vi hører, sier Skriften. Den hele skrift er innåndet av Gud. Det er derfor Guds eget ord vi finner i Bibelen, ikke menneskeord. Forfatterne var redskap som var inspirert av Gud.

Det er derfor ikke underlig at det blir kamp om Guds ord. Denne kampen har pågått så lenge det har vært mennesker på jord. Satan sådde tvilen på Guds ord allerede i Edens hage. Derfor er ikke bibelkritikk noe nytt. Vi står alltid i fare for å bli smittet av denne åndelige gift.

De siste femti år er det særlig to saker som har preget den offentlige debatten som berører bibeltroskap. Det gjelder spørsmål om tjenestedeling og homofil praksis.

Homofil praksis

En av dem som har talt gledelig klart i homofilisaken, er Normisjons generalsekretær Rolf Kjøde. I Dagen 16.05.2011 tar han et klart oppgjør med såkalt fredskonservative teologer. Teologer som hevder at Bibelen taler mot homofil praksis, men som mener at dette ikke er kirkesplittende. Han skriver bl.a.:

”Er det kyrkjesplittande å lære i strid med apostlane si lære i spørsmålet om homoseksuelt samliv?

Inntil nyleg svarte ei relativt samla kyrkje eit tydeleg ja på dette spørsmålet. Over år har det kyrkjelege leiarskapet gått frå skanse til skanse…”

”I spørsmålet om homoseksuelt samliv gjeld ikkje spørsmålet ei kyrkjeleg tenesteordning, men grunnleggande lære slik den blir gitt i forkynning og sjelesorg ut frå ei luthersk skjelning mellom lov og evangelium.”

Dette er en klar beskrivelse av hvordan det går når bibelkritikken gis rom. Utviklingen på Menighetsfakultet(MF) er et trist eksempel på dettet. For ti år siden ble det stort oppstyr da en av lærerne forsvarte homofil praksis. I dag støtter ca halvparten av lærerne dette synet.

Tjenestedeling

Det samme som Kjøde skriver om spørsmålet om homofil praksis, kan også sies om Bibelens tale om tjenestedeling. Før krigen var alle biskoper mot kvinnelige prester. Etter krigen har det kirkelige lederskap gått fra skanse til skanse. Siden har det samme skjedd også i bedehuskretser.

Rolf Kjøde er selv en som fornekter Bibelens tale om tjenestedeling. Åndskampen er stor og de små skritt går som regel i feil retning. Senest ser vi det ved at to av NLMs sju regioner nå har åpnet for at kvinner kan være regionsformann. En tjeneste med klar hyrdefunksjon.

Det er dessverre liten grunn til å tro at det vil gå annerledes med homofilispørsmålet enn det har gått med spørsmålet om tjenestedeling mellom mann og kvinne.

Guds ord står fast

Spørsmålene om homofil praksis og tjenestedeling er konkrete utslag av et svekket syn på Guds ord. Eller rettere, en konsekvens av en manglende vilje til å bøye seg for Guds ords tale. Guds ord står fast uansett hva teologer og lekfolk måtte si. Jesus sa selv at ikke en tøddel av Hans ord skulle forgå.

Å fornekte sentrale eller mindre sentrale deler av Ordet, vil alltid medføre konsekvenser. Det er en farlig vei å gå inn på. Da blir en, som Kjøde sier, drevet fra skanse til skanse. Til slutt står det om selve grunnlaget for troen.

Guds ord er det mest dyrebare vi har fått. Gjennom det formidles frelse og salighet. Det har kraft til å flytte et menneske fra fortapelsens vei til himmelveien, på Jesu blods grunn. Det har kraft til å fornye og bevar en kristen. Dette har djevelen innsett og setter alt inn på å svekke vår tillit til Ordet.

Guds tanker er uendelig mye høyere enn våre tanker. Dette vil ikke menneskets gamle natur bøye seg for. Derfor vil det gjerne diskutere med Gud, ja overprøve det Han sier. Dette avslører menneskets store hovmod.

Det følger rik velsignelse med å bøye seg for Gud og Hans ord. Det er det beste for et menneske å følge Den gode hyrde og å følge Hans røst. Om det er ting som er vanskelig å forstå, og å akseptere, er det godt å vite at Gud ser så mye lenger enn meg og Han vil meg det beste. Et liv under Guds velsignelse, er derfor et liv i troskap mot Guds ord.

Hvem inviterer vi?

2011-05-27T23:20:00.000+02:00

NLM Region Øst måtte nylig be en artist som skulle synge på deres årsmøte, om likevel ikke å komme. Årsaken var at det viste seg at artisten også skulle synge på et arrangement for homofile.

En sangers lære og liv

Det er ikke lett å ha oversikt over alt som sangere og talere tenker og står for. Det er vanskelig å gardere seg mot å gjøre feil. Likevel reiser denne hendelsen et viktig spørsmål. Hvem inviterer vi som forkynnerer og sanger på våre møter og arrangement?

Nevnte artist uttalte til avisa Vårt Land i ettertid at hun er en ”kristen hetrofil samboer”. Guds ord sier at alt samliv utenom ekteskapet er synd. Den som innretter livet sitt i strid med Guds ord, kan vi derfor ikke invitere til å være forkynner eller sanger.

Vranglæren brer om seg

I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn bre om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye med å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På Menighetsfakultetet lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp i si tid ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?

I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!

Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11

Gratulerer med dagen!

2011-05-16T23:43:00.000+02:00

Vi har stor grunn til å gratulere hverandre med dagen og landet. Vi bor i et fantastisk land. Derfor er det også stor grunn til i takknemlighet minnes de som har vært med å bygge dette fantastiske landet.

Guds velgjerninger mot Norge

Men på en dag som dette er det først og fremst grunn til i takknemlighet å minnes Guds velgjerninger mot oss som folk. Gud har vært uendelig god mot oss her i Norge.

Naturen

Tenk på den fantastiske naturen vi har. Vel er det mye gråstein. Jeg har fått reise mye over hele landet. Det er ikke få ganger jeg nesten har miste mål og mæle når jeg ser stupbratte snøkledde fjell speile seg i blikkstille fjorder.

Eller når nordlyset farer over himmelen i grønt og til tider hele fargespekteret. Du hører det suser, stemningen er magisk.

Andre steder er det måkeskrik og fisk i vannet som dominerer bildet. EN fantastisk skjærgård med holmer å skjær.

Vi har også vært sparte for store naturkatastrofer i landet vårt. Jordskjelv, vulkanutbrudd, tørke og flom er nesten ukjente fenomen. Andre land plages jevnlig med slikt, og det koster til tider store mengder med mennesker livet. Er det ikke Guds velgjerning mot oss som folk?

Velstand, fred og frihet

Vi kan fortsette og nevne: Rikdom og velstand, demokratisk
styresett, arbeid til de fleste, og de som ikke har arbeid får trygd.

For ikke å snakke om ”gryta hennar mor”! Ennå får mange av de små vokse opp i trygge familiære omgivelser. I en heim som gir trygghet og er min! Familien er selve grunnpilaren i samfunnet.

Fred og frihet er neste stikkord. De siste 60 år har vi fått leve i fred. Når vi hører om all elendighet av krig og terror rundt om i verden, er det ufattelig at vi i vårt land skal få leve i fred og frihet. Det er en stor Herrens velgjerning mot oss.

Og ikke minst må vi takke fo den rike kristenarven i landet vårt. Norge har hatt evangeliet i 1000 år. Kristendommen har gjennomsyret hele vårt folk og vår tenkning, og enda er der levende menigheter i landet vårt - etter 1000 år.

Vårt heimland i mørker lenge låg,

Og vankunna Ijoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.

(Elias Blix, Sangboken nr.814 v.2)

Ser du Guds velgjerninger i alt dette. Takker du for Hans gode gaver? I 1 Kor 4,7 sier Jesus det slik: ”Hva har du som du ikke har fått”. Alt er Guds gode nåde mot oss!

Hvordan vi skjøtter arven

Men vi må også ta med; Om Gud har velsignet oss rikt, har vi ikke skjøttet hans gaver like godt. Når israelsfolket skulle inn i det lovede land, etter å ha vandret i ørkenen i 40 år på vei fra Egypt, minnet Moses dem om på Guds vegne:

”Når Herren din Gud fører deg inn i det landet han med ed har lovt å gi dine fedre Abraham, Isak og Jakob - store og gode byer som du ikke har bygd, hus fulle av gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du eter og blir mett, da ta deg i vare at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset!” (5 Mos 6,10-12)

Dessverre ser vi nettopp mye av dette skje også i Norge. Vi har fått lover som er direkte opprør mot Gud. Gud sier du skal ikke slå i hjel. Norske myndigheter har vedtatt en fosterdrapslov som tillater drap av ca. 15 000 barn hvert år.

Vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov som sidestiller ekteskapet og forhold mellom to av samme kjønn. Kristendommen fjernes fra skolene. Vi ser at de kristne grunnverdier svekke i samfunnet vårt. Det blir ikke til velsignelse for oss.

Også i kirken merkes at folket er på vei bort fra Gud. Kanskje det er her frafallet begynner og er størst. Den sunne bibelske lære har trange kår. Bibelens ord forkastes folk vil helst ha det som klør en i øret.

Det mangler så ikke på mørke skyer. Vi må be Gud fortsatt se i nåde til oss, og ikke flytte lysestaken fra vårt land. At vi må våkne før det er for sent!

Tross alt dette har vi likevel stor grunn til lov og takk for alle Guds velgjerninger mot landet og folket vårt.

Dypeste grunn til takk

I salme 103 minner David seg selv og folket sitt om ikke å glemme Herrens velgjerninger. Det er fantastisk stort å få bo i et land som Norge. Men det er noe som er enda større, å få være borger i Guds evighets rike.

Det som betyr noe framfor alt, er det som ikke bare får konsekvenser for det jordiske fedreland, men også for det himmelske. Det er om å gjøre for oss mennesker å få våre synder tilgitt Det er det David har fått opplevd og som han vitner om i denne salmen.

David falt dypt i synd, men fikk oppleve å få tilgivelse og frelse.

”Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer…Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. (Salme 103,3, 10-12)

David hadde møtt en som forlot all hans misgjerning og som ikke gjorde med han etter hans synder. Hvem var det? Jo, det var Jesus Kristus.

Harald Hårfagre var den som fikk samlet Norge til ett rike. Han ble en veirydder for Norge som nasjon. Nesten 1000 år før levde det en annen slags konge i Israel. Han var ikke konge av denne verden. Men han kom hit ned for å åpne døra og veien inn til det himmelske rike.

Det var en ufattelig pris han måtte betale. Gud Fader gjorde med Jesus etter dine synder, for at du skulle få gå fri. Guds vrede over di synd rammet Jesus for at den skal slippe å ramme deg.

”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh 3,16)

Tenk at det er mulig for syndere å komme bort fra fortapelsens vei og inn på himmelveien. Det skjer ved i tro å ta imot Jesu fullbrakte frelsesverk.

For en som daglig kjempe med synda som er så levende, er det ufattelig stort å få hvile i at synden er sonet, tatt bort -så langt som øst er fra vest. Uendelig! Jeg er fri i Jesus!

Dette er det som gir størst grunn til å feire. Men det legger ingen demper på feiringen og takknemligheten over vårt jordiske fedreland. Tvert i mot. Vi skal ikke glemme ALLE hans velgjerninger.

Me tenkjer på landet, det land du oss gav,
Så underleg fagert frå høgfjell til hav,
Med som ikkje kan tolkast med ord:
Å, Herre, din nåde mot Noreg var stor!
Din nåde var stor imot Noreg.

Me minnest din nåde - vår Gud, ha då takk
Fordi at ditt gledebod landet vårt rakk
Og skapte ein livsdag så sæl i vårt nord!
Takk, Herre, - din nåde mot Noreg var stor!
Me takkar deg, Herre, for Noreg.

(Trygve Bjerkreim: Sangboken nr.818 v1+6)

Noen mangler

2011-05-06T14:52:00.000+02:00

Det nærmer seg tid for feiring av Norges nasjonaldag. Vi gleder oss over fred og frihet. Vi gleder oss over at vi får feire dagen vår med barn som synger og roper ”hurra”. Våpen og politikk blir denne dagen lagt til side.

Vi har uendelig mye å takke for som får bo i et slikt land. Nyhetene fra andre deler av verden forteller og krig og terror, om jordskjelv, tsunamier og tornadoer. I mange land er det stor fattigdom og politisk og religiøs undertrykking. Vi har virkelig grunn til å takke vår Gud for at vi får bo i vår fredelige del av verden.

Likevel er det et stort MEN! Det er mange som savnes i barnetogene 17. mai. Hvert år er det ca. 15 000 barn som blir tatt livet av før de er født, omtrent like mange som det bor i Eigersund kommune. I landets barnetog mangler det altså ca 150 000 tusen skolebarn!

Vi har en lov i landet vårt som gjør de minste av de minste helt rettsløse. Det er ingen til å tale deres sak. Det er helt opp til mor og de hun eventuelt har rundt seg, til å avgjøre om barnet får leve eller om det må dø.

Hvordan kan slikt skje i verdens rikeste land? Hvordan kan vi tilta oss en rett til å avgjøre liv og død for små barn? Hvorfor tåler vi så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv? Hvorfor har vi laget en slik lov som setter mor i en forferdelig situasjon? En situasjon som fører til at mange av disse kvinnene som skulle vært mødre, i stede får psykiske problem.

Det er på høy tid at vi gir barna rettsvern! Det er på høy tid vi opphever den grusomme loven som har tatt livet av kanskje så mange som 350 000 barn i Norge de siste 23 årene. La 17.mai bli en rungende takk for landet vårt, og et like høyt JA til livet!

(Leserinnlegg i Dalane-Tidende 06.05.11)

Valg av åndelige ledere

2011-05-04T22:01:00.000+02:00

(Ill. foto. Kretsstyret Namdal og Sør-Helgeland krets)

Det nærer seg tid for valg til regionenes styrer. Når misjonsfolket skal velge sine ledere er det mange ting å ta i betraktning.

Under følger noen råd som vi gjør vel i å lytte til.

"Læretukt og vakt om den rette lære er en viktig del av organisasjonens ansikt utad. Derfor kan ingen betros lederansvar og forkynneroppdrag i NLM dersom de ikke står klart på Skriftens og bekjennelsens grunn." (HS i "Veien fram" s.183)

"Ved val av styre bør ein velje personar som i størst mogleg grad identifisere seg med det grunnsyn og den ideologi som Misjonssambandet står for." (Håndbok for foreningsledere s.5.4 pkt. B)

"Forpliktelsen på Skriften medfører at vi også som en kristen organisasjon må si et myndig nei til dem som lærer i strid med den - enten de opptrer innen våre egne rekker eller utenfor." (HS i "Vår holdning til Bibelen" s.26)

"Den karismatiske bevegelse skaper bare ytterligere uklarhet i norsk kirkeliv, hvor sikten er dårlig nok fra før......
Vi ønsker nemlig ikke at folk skal komme inn i våre foreninger og forsamlinger og forsøke å innføre en teologi som vi kjenner oss fremmed overfor og som vi ikke helt og fullt får til å harmonere med Bibelen." (Egil Grandhagen i Dagen 02.06.80)

"Bibelen taler klart om tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne menighet, og...ansatte må forplikte seg på dette grunnprinsipp." (GF i NLM,Bergen 1991)

”Det er ikke rett at en som gifter seg igjen etter en skilsmisse, eller som er gift med en fraskilt, skal inneha lederoppgaver i den kristne forsamlingen.” (Ekteskapet – Guds gode skaperordning GF i NLM, Lillehammer 1994)

O hode høyt forhånet

2011-04-22T17:25:00.001+02:00

Langfredagssamling i Lebesby kirke 2011

O hode høyt forhånet,
Med blodig sår og ve, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
En nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!

Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme.
Fordømt til vredens ris,
Deg over meg forbarme.
Ditt nådeglimt meg vis!

Å. vil du kjennes ved meg!
Min hyrde. se ditt får!
Å, favn meg. styrk meg. led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad.

Så vil jeg til det siste
Hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
Og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner.
Da tar jeg deg i favn
Og trøstig meg tilegner
Ditt dyre frelsernavn.

Når jeg herfra skal vike,
Da vik du ei fra meg,
Og når jeg ned skal stige
I graven. vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte
Er klemt i siste nød.
Forkort min angst og smerte,
Du som for meg er død!

Vær du mitt skjold, min bue.
Når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue
Som det på korset var.
La dette syn meg binde
Til deg i takk og tro.
Så skal jeg seier vinne.
Og du gjør døden god.

Jeg takker deg av hjerte.
Fra dypet av min sjel,
Min Frelser, for din smerte.
Du ville meg så vel!
Jeg ber, O Jesu Kriste,
Ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste,
Da la meg dø i deg!

Katolsk eller kristen?

2011-04-05T20:56:00.000+02:00

Det er en trend i tiden at kristne vil samles på tvers av alle teologiske skillelinjer. Pinsevenn, lutheraner og katolikker må stå sammen, hevdes det. Det kan ikke bli vekkelse, hvis vi kristne ikke kan stå sammen. Det er et dårlig vitnesbyrd utad til verden å ikke ville samarbeide, er sterke toner i dag.

I Dagen 4. april er det en reportasje fra konferansen ”Called” i Bergen. En av talerne her var katolikken Arnfinn Haram, og møtene foregikk i Misjonssambandets lokaler. Her var NLMere, katolikker, Normisjonsfolk, Frikirka og Ungdom i Oppdrag sammen.

I artikkelen blir det hevdet at ”misjon er også katolsk.” En katolsk representant sier at” det er viktig for kristne å stå sammen om evangeliet, på tross av teologiske forskjeller.”

Dette høres fromt og rett ut, men bære galt av sted. I Sør-Amerika driver vi i NLM misjon blant katolikker, i Norge inviteres en katolikk til NLMs talerstol i Bergen.

Luthersk teologi sier: ”Troen alene”. ”Nåden alene.” ”Skriften alene”. Katolikkene sier: ”Troen og gjerninger”. ”Skriften og tradisjonen.” Få kjente katolsk teologi så godt som Carl Fr. Wisløff. Han sa en gang at han trodde det fantes frelste katolikker, men det måtte være på tross av den katolske lære.

Bibelen er klar på et Jesus er den eneste veien til himmelen. (Ef 2,8-9, Joh 14,6, Ap.gj 4,12). Den katolske lære viser folk bort fra evangeliet. Derfor trenger katolikken å vende om fra sin tro, for å bli frelst. Det er derfor umulig for en troende kristen og stå sammen om misjon med katolikker. Tvert imot, vi må drive misjon blant katolsk troende.

Paulus skriver i 2 Kor 11,3ff at han frykter for at korintierne skal vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer noen og forkynner en annen Jesus, tåler de det så gjerne.

Det er en slik falsk fromhet vi også er vitne til i dag. Det er tidsriktig å stå sammen, på tross av teologisk uenighet. Så ser man ikke at man er med å føre ungdommen bort fra Jesus i stede for til Ham.

Den siste tid før Jesu gjenkomst er søvnens tid. Det er tid for å rope ut: ”Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.” (Ef 5,14)

Honnør for et foster

2011-03-27T10:46:00.000+02:00

Bryr vi oss om barnet i mors liv? Døperen Johannes, selv et foster, gjør honnør i møte med den nylig unnfangede Frelseren.

Maria var nylig blitt gravid ved et himmelsk under. Slektningen Elisabeth var seks måneder på vei, med han som senere ble kalt døperen Johannes. Når disse kvinnene møtes, sier Elisabeth: ”For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!” (Luk1,4)

Maria budskapsdag er dagen da Jesus kom til jord. Livet blir jo skapt ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og levde sine ni første måneder i Marias morsliv.

Denne dagen bør også være de ufødte barnas dag. Det er veldig alvorlig at vi i Norge tar livet av cirka 15 000 små barn hvert eneste år. En urett så stor at den ikke kan beskrives. En synd mot den Hellige Gud. Har vi som Guds barn blitt så preget av verden at vi har sluttet å bry oss.

Frelsesfryd
Maria har svart ja til kallet om å bli mor til verdens frelser. Gjennom det får hun et fornyet møte med frelseren selv. Derfor jubler hun i frelsesfryd. ”Min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.”(Luk 1,47) Vi opplever en liten og ydmyk Maria som har møtt en stor frelser.

I Salme 119,130 står det: ”Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.” Er det lenge siden Guds ord åpnet seg for deg? Maria fikk en hilsen fra en engel. Du og jeg møter Jesus gjennom hans ord.

Taler min sak
Job var i dypt mørke og nød. Midt i denne nøden var det noe som gav trøst: ”I det høye er det en som taler min sak” (Job16,19). Det er stort å få møte Jesus og se at han er vår talsmann hos Faderen og en soning for våre synder, og ikke bare for våre, men for hele verdens (1 Joh 2,1-2).

Maria lovpriser Gud. Det er Han som er sentrum også på Maria budskapsdag. Det er velsignet godt når Guds ord får oppmerksomheten vår bort fra oss selv, og festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. ”Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham” (vers 50).

Bibelteksten Maria Budskapsdag

”Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, - slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid." (Luk 1,46-55)

For sent!

2011-03-20T20:37:00.000+01:00

I fars gamle bibel står to ord i forbindelse med lignelsen om den rike mann og Lasarus. I Lukas 16,24 roper den rike mann fra dødsrike: Forbarm deg over meg! Far har skrevet med store bokstaver: FOR SENT!

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.

Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem!

Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde. (Luk 16,19-31 NB)

For den rike mannen var det for sent. For deg er det enda nådetid. Hør hva Jesus sier i Salme 34,23: Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Guds ord er autoriteten

2011-03-07T13:19:00.001+01:00

Biskopen i Stavanger har satt ei grense for sin toleranse. Grensa går ved nattverdbordet. Kan du ikke feire nattverd sammen med ham, kan du ikke være prest i Den norske kirke. I Stavanger Aftenblad 07.03.11 begrunner han hvorfor han ikke aksepterer at Carissimis prester ikke vil feire nattverd med ham.

I samme avis gir prostene i fylket biskopen sin støtte. Homofilisaken er ikke kirkesplittende. Vi kan leve med to syn på den saken, den er jo ikke en bekjennelsessak, blir det hevdet. Det er imidlertid ikke mulig å være prest i statens religionsvesen, og samtidig nekte å gå til nattverd med en vranglærende biskop, i følge prostene.

Ordningsfrihet kun for liberale?
Hele denne saken viser hvor galt det bærer hen når vi begynner å sette spørsmålstegn ved Guds ords autoritet. Den avslører også den liberale teologis underlige toleransetenkning. Biskop Pettersen sier bl.a at den som er prest har stilt seg ”til disposisjon for en kirke med den tro og de ordningene den har”.

Inntil for ganske få år siden var samtlige biskoper enige om at homofil praksis var i strid med det 6. bud. For å få endret kirkens syn på dette, brøt bla. biskop Köhn med kirkens ordninger og tro, og tillot en homofilt samlevende prest å fortsette i sin stilling. Hun ble hyllet av mange av de liberale teologer som en romslig og modig biskop.

Nå har det liberale mindretallet blitt flertall. Da er det ikke lenger plass for de som hevder det gamle synet. Toleranse, romslighet og brudd på kirkens ordninger gjelder visst bare for de liberale.

Hva er kirkens tro?
Pettersen skriver videre at de som hevder at homofil praksis er synd, og derfor ikke kan ha nattverdfellesskap med dem som vil velsigne synda, de har brutt med kirkens tro på hva nattverdfellesskapet er.

Spørsmålet er hvem som har brutt. Guds ord sier utvetydig at homofil praksis er synd og at den som gjør det og holder med dem som gjør det, ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6,9-10, Rom 1,32) Nattverden er for Guds barn, de som er frelst. Den som ikke er frelst, eter seg til doms ved nattverdbordet. Dette advarer Bibelen imot.(1 Kor 11,27-29)

Pettersen snur derfor Bibelens lære fullstendig på hode. Det som bibelen fordømmer som synd, kaller han kjærlighet. Dem Bibelen fraråder å komme til nattverdbordet, kjemper han for å få inn i samfunnet uten omvendelse og gjenfødelse. Dermed blir rett galt og galt rett.

Leve med to syn?
Det er nesten enda mer alvorlig å lese hva de såkalte konservative prostene skriver. Prost Sørensen skriver at han står på det gamle synet i homofilisaken, men mener det går an å leve med to ulike syn i denne saken. ”Dette er ikkje eit vedkjenningsspørsmål.” Videre sier han at biskopen ikke er en vranglærer.

Det er ikke mulig å leve med to syn der Guds ord kun har ett. Derfor er Sørensen sitt standpunkt i strid med den øverste autoritet, Guds ord. Det er heller ikke riktig at homofilisaken ikke er i strid med bekjennelsen. De ti bud er åpenbart med i vår bekjennelse, bl.a. i Luthers lille katekisme. Når biskopen lærer i strid med Guds ord, er han en vranglærer som vi advares mot å høre på.

Vi kan derfor ikke leve med to syn i denne saken. Biskopens syn er vrang lære, smittet av djevelens spørsmål i paradis; ”Har Gud virkelig sagt?” Prostene undergraver tilliten til Guds ord ved å hevde at de lever godt med to syn på denne saken.

Guds ord er sannhet
Guds ord sier: ” Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.” (2 Kor 11,3-4)

Det er med sorg vi ser at dette skjer i Norge i dag. Folket vårt holder på å vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Og velmenende proster og andre med ”tåler det så gjerne”.

Må vi be om en gjennomgripende vekkelse i vårt kjære folk, før lysestaken fra himmelen blir flyttet.

Guds ord og velsignelsen

2011-02-26T17:01:00.000+01:00

Det er både trosstyrkende og ransakende å lese i Bibelen om Herrens velsignelse. Når israelsfolket holdt seg til Guds ord, levde de et liv under Herrens velsignelse. Når de trosset hans Ord, forlot velsignelsen dem.

Enkel troskap mot Kristus
I Salomos ordspråk står det at ”det er Herrens velsignelse som gjør rik”. Vi ser dette gjennom hele Guds Ord. Velsignelsen er nøye knyttet sammen med troskap mot Guds ord. Det samme viser kirkehistorien. Vekkelsestider med frimodig tillit til Guds ord, har vært tider med rik velsignelse. Når bibelkritikken tar overhånd, blir det nedgangstider for Guds folk.

Paulus var sterkt bekymret for menigheten i Korint: ”Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.”( 2 Kor 11,3-4)

Bibelkritikk
Vi merker bibelkritikkens klamme ånd også i vår tid. Denne ånd samspiller med tidsånden for om mulig å bryte ned Guds ords autoritet. Djevelen framstilte for Eva det å tvile på Guds ord som en velsignelse, men det ble til en stor forbannelse.

Etter den andre verdenskrig har store deler av norsk kristenliv blitt stadig mer preget av bibelkritikken. Det har ikke vært til velsignelse for oss.

Tjenestedeling
Fram til krigen var et nesten samlet kristen-Norge enige om at Guds ord ikke tillater kvinner å være hyrder og å ha læreansvar i menighetene. Samtlige biskoper uttalte at kvinnelige prester er i strid med Guds ord.

I dag er det kun noen få prester og ingen biskoper som står for bibelens syn. De fleste misjonsorganisasjonene fulgte etter. De få organisasjoner som enda bekjenner tjenestedeling, blir presset fra skanse til skanse. Tidsånden gjør blind. Vi ser ikke at velsignelsen over arbeidet følger med troskapen til Guds ord.

Gud eller mammon
Vi lever i et overflodsamfunn. Staten strør ut med rikelig støtte til byggende frivillig arbeid. Men vi opplever stadig at det settes betingelser for denne støtte. Det kan være betingelser om å innrette seg etter en bestemt likestillingsideologi, barn- og unges medbestemmelse, for bare å nevne noe. Enkelte slike krav kan være i strid med Bibelens anvisning for hvordan vi skal innrette oss i den kristne forsamling.

Gjør du ikke som staten sier, mister du hele eller deler av støtten. Spørsmålet for Guds folk blir da om vi vil ha velsignelsen fra mammon eller fra Gud. Gir vi etter for statens krav for å tjene noen ekstra kroner, kan det koste oss dyrt. For ”det er Herrens velsignelse som gjør rik.”

Det sjette bud
Mest dramatisk ser vi kanskje konsekvensene av å stå Guds ord i mot når det gjelde familie og samliv. Synet på skilsmisse, gjengifte, samboerforhold og homofil praksis har endret seg totalt i samfunnet, og langt inn i de kristne forsamlingene. Det som djevelen forkynner som frihet og lykke, viser seg å være nød, smerte, psykisk skadde barn, ulydighet og rastløshet.

Han som har skapt oss og som vil oss vel, har sagt at velsignelsen i livet og i samfunnet følger av å følge hans Ord og hans bud. Tror vi det? Eller tror vi det er noe som hørte den gamle pakt til?

Livet som kristen
Etter Adam og Evas syndefall har det bare levd ett menneske på jord uten synd. ”Alle har syndet og står uten ære for Gud” (Rom 3,23) Betyr det at det ikke har noen betydning for oss hvordan vi lever, for vi trenger nåde uansett hvordan vi lever? Hør hva Guds ord sier:

”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?...Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet.” Rom 6,1-215-16

Når det gjelder min frelse, er lovens vei stengt. Da er den eneste veien Jesus og hans soningsverk. Når det gjelder livet som kristen, er Guds bud veivisere til et liv under velsignelse for både unge og gamle: ”Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.”( Sal119,9)

Kvinnelig nestformann?

2011-02-23T21:59:00.000+01:00

Det er med en viss uro jeg leser i siste Utsyn at HS nå åpner for kvinnelig nestleder i regions-styrene. Det synes å bekrefte utviklingen mange var redd for når GF ble åpnet for kvinner. Tjenestedelingsprinsippet er under press. Det er lett å komme på gli.

Jeg har nettopp undervist 9.-10 klasse om utviklingen av kvinneprestsaken på 1900-tallet. Den gikk fra at alle biskoper var imot, til at alle nå er for. Det blir visst vanskelig å stå imot presset i mitt kjære NLM også.

Jeg har møtt i kretsstyrer i over 20 år. Jeg er ikke det minste i tvil om at disse styrene har et utpreget hyrdeansvar og til tider også læreansvar. Når vi nå har opprettet regioner, har disse styrene fått et enda større ansvar.

Personlig mener jeg det er rett at styrene skal bestå av menn. Det er likevel en akseptabel løsning slik noen kretser hadde formalisert – og som sto i vedtaket fra GF i 1991, at formann, nestformann og kretsleder skulle ha et særlig ansvar for hyrde- og læresaker.

Når nå HS åpner for kvinner som nestledere, kan dette vanskelig sees på som annet enn et skritt i retning av å bøye oss for tidsånden. Min oppfordring til HS er derfor at de tenker seg om, og gjør et nytt vedtak i tråd med GF-vedtaket i 1991.

Vakt – men frelst?

2011-01-31T22:17:00.000+01:00

Ble du frelst da du ble vakt? Et viktig spørsmål. Forfatteren Arne Garborg skildrer i et dikt sin egen vekkelse og tvil. Les hans sterk dikt som ender så tragisk.

Akk visste jeg bare en eneste kvist

Å hvile min vaklende fot på,

En grunnvoll så sikker og uten brist

Å bygge min tro og mitt mot på.

Akk visste jeg bare en ting på jord
Som sinnet fikk sanne og styrke.
En eneste ting som var stor
Og ren og manet min kraft til yrke.

Å, var der en tanke så sterk og varm
Min sjel kunne fylle og kvege.
Å, fantes en eneste trofast barm
Hvis kjærlighet kunne meg lege.

Å, var det en sak som var verd mitt blod,
Hvor skulle det lyserødt springe!
Hvor skulle jeg juble når tro og mot
I kampen hevet min bringe.

Jeg smed over bord både liv og lyst
Og takket min Gud for striden
Og fikk jeg da et sår i mitt bryst
Da kunne jeg hvile siden.

Nu svimler min sjel i et øde rum
Og dåner i tomhetstimlen
Jeg er som en blære, epetisk skum
Stormen har hevet mot himlen.
Jeg fryser til tim, jeg smelter til vann
Og er ikke noen av delene.
Jeg kjenner i sinnet en levende brann
Som engang skal pine sjelene.

Jeg tror på vår herre. Men nekter ham dog.
Jeg beder og banner til like.
Jeg går nesten kvalt under syndens åk
Og nekter dog Satans rike.
Jeg spotter om dagen når solen flom
Seg velter om skogens kledsel.
Jeg skjelver om natten for Herrens dom
Og gyser for helvedes redsel.

Hva blir det så av meg til sist,
Til sist når teppet faller for stykket?
Skal da mon jeg finne en frelsende kvist
Når fallet jeg nærmest er rykket.
Skal da mon jeg finne en mur for min tro,
En tanke som sinnet lege,
Mon da at Guds kjærlighets milde ro
Mitt dødssyke hjerte får kvege.

Jeg vet ikke jeg, jeg er syk og ør,
Det løper meg tåke for synet.
Men angsten skjerer gjennom min sjel
Så blek og skarp som lynet.
Hva? Bede? Bede om fred, ro og lys
Mot alle de tvilende sammenrotelser.
Ja, bede ja, men jeg ser som et gys
At min bønn er bare gudsbespottelse.

Så får det da gå gjennom skodde og strøm
Kompass og ror har jeg mistet.
Ei ser jeg fyrtårn i nattens drøm.
Mitt anker for lengst er bristet.
Farvel jeg vet intet mål, ingen havn.
La drive for flo og fjere.
I livets bok har han skrevet mitt navn?
Et spørsmål og intet mer.

Guds ord har et svar til denne fortvilelse: ”Kom til meg(Jesus), alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Matt11,28

Vekkelsens forfatter

2011-01-25T15:59:00.000+01:00

”I sitt jag etter å vinne massene for Guds rike, hadde visst de åndelige lederne glemt at jo mer de spedde opp evangeliet med menneskelige tilsetninger, jo mindre kraft til frelse var det.”

Dette sitatet er hentet fra en av J. F. Løvgrens elleve romaner. Løvgren skrive veldig godt. Det er ikke lett å legge boka bort før den er ferdig lest.

I tillegg får du mange tankevekkere ved å lese hans bøker. Han har en evne til å formulere setninger på en treffende måte.

Johan Filip Løvgren ble født i 1883 og døde i 1959. Han var bosatt i Larvik og Moss. Av yrke var han glassblåser og finsnekker. Løvgren hadde sin åndelige heim i Den evanglisk-lutherske frikirke og virket som evangelist der fra ca.1918.

I følge Alfred Hauge var han litt ustø i gangen, nærsynt og hørte dårlig. ”Men slik ein talar! –og med slik biletskapande evne! Eg trur knap eg har høyrt hans like slik.” Han kjempet og ba mye før talene, men når han kom på talerstolen trollbandt han forsamlingen, i følge Hauge.

I bøkene hans merker vi vekkelsens klare tone. Han er opptatt av at folk må våkne opp både fra syndeliv og fariseisme. Forventningen om Jesu snarlige gjenkomst er også et tydelig trekk. To av bøkene handler nettopp om når Jesus kommer igjen. Den mest kjente av disse er ”Våre lamper slokner”.

Under følger noen flere sitat fra Løvgrens bøker:

• Forkynneren var ingen begavelse. Han var bare en ledning mellom Gud og folket.

• I det åndelige fødselsøyeblikket var hun blitt galt født. Hun ble født til trell og ikke til barn.

• Hun talte ikke overdrevet mye til ham om Gud, men hun talte mye om ham til Gud.

• Jeg har begynt å virke igjen. Men nå har jeg lagt mine sirkuskunster vekk, og lar evangeliet virke med sin egen makt.

• De levde som egenrettferdige, men trodde som fortapte syndere.

Jeg vil varmt anbefale Løvgrens romaner. Noen av dem kan du få kjøpt på Kjell Dahlenes antikvariat for en billig penge. (www.budskapet-antikvariat.com)

Løvgren har skrevet følgende romaner:

Mennesker omkring et glassverk (1936)

Døden i gryten (1937)

Ulmende glør (1938)

Trange passasjer (1939)

Våre Lamper slukner (1942)

Tre verdener (1945)

Filistrene er over deg (1946)

Bråtebrann (1947)

Syndens natt (1948)

Ferjestedet (1950)

Under bann (1953)

Novellesamling:

De hører hans røst (1956)

Barnebok:

Thor og noen flere (1950)

Kristenliv i Strand 1899

2011-01-18T20:52:00.002+01:00

J. C. Heuch var en markert biskop på Sør- og Vestlandet på slutten av 1800-tallet og litt inn på 1900-tallet.

Noen av beretningene fra hans visitaser er gitt ut i bokform. I 1899 var han på besøk i Strand kommune. Han ble ikke særlig oppløftet av det han møtte av kristenliv:

Sløv og likegyldig
”Denne Menighed(Strand) er, uagtet den ligger omgivet af meget intersserede Menigheder, saa sløv og ligegyldig som nogene i Stiftet. Det mærkes øieblikkeligt.

Visitasmødet, som paa disse Kanter stadig pleier aa være meget tallrigt, saa det ofte er vanskeligt at skaffe de Mødende Plads, bestod i Strand af 3 Medhjælpere og Kirkeværgen; ikke en af Indremissionsstyrets eller Skolestyrets Mænd havde indfundet sig; de 3 Medhjælpere vare aabenbart ikke tilsinds at gaa ind paa nogen Diskussion, og dette Møde, som pleier at vare mange Timer, var i Strand tilendebragt på mindre end en.

Elendig frammøte
Da jeg bad Medhjælperne opmuntre Folket til at komme i Kirke ialfald de Eftermiddag, jeg holdt Menighedsmøde, svarede Samtlige, at hvis jeg vilde se et Menneske i Kirken, maatte jeg holde Mødet i umiddelbar Forbindelse med Prædikenen om Formiddagen; for til Middag vilde hver Eneste hjem og ikke vende tilbake.

I alle Stiftets 100 Menigheder har det aldrig hændt mig, at jeg har faaet sligt Svar. Deltagelsen i Visitasen var da her ogsaa elendig. Den Dag, jeg forrettede, var der maaske 70 Mennesker tilstede; da Presten havde Tjenesten, formentlig 30 voxne og gabnske faa af de mødepliktuge Konfirmerede. Børnene alene mødte ogsaa her talrig.

Ukirkelige Strand
De kirkelige Forhold har alttid været daarlige i Strand, men aldrig som nu. Det er, som man ikke mer kan finde Menigheden. Det er ikke den nuværende Prest Skyld. Sogneprest Skaar er en meget virksom, kjærlig og from Mand, hvis Begavelse i ethvert Fald ikke er ringere end flere af hans Nabopresters, som med Lethed samle sine Menigheder om sig.

Derimod antager jeg, at den Uvillie, som denne Menighed i Aarrekker har havt til sine Prester, danner Grundlaget for den Ukirkelighed, hvoraf et tiltagende Fabrikliv med deraf følgende socialistiske Impulser formaar at frembringe en ligefrem religiøs Indiferentisme, som ellers er ukjendt paa disse Kanter.

Se til Rennesø!
Men sikkert er det, at Strand ligger som en afsveden Flæk i en blomstrende Have. At reise tversover Fjorden til Rennesø er som at komme til en anden Jord.”

Til deg som strever

2011-01-14T20:42:00.000+01:00

Lurer du på om det holder for deg det Jesus har gjort? Får du det ikke til å være en kristen? Hør: Kristendom er ikke å få det til, men å få!

Hans Erik Nissen skriver følgende andakt i andaktsboka ”Ett er nødvendig” (Lunde) for 30. januar. Les det flere ganger under bønn om Åndens opplysning!

”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. (Gal 3,13)

”Den største forbannelse i livet ditt er lovens forbannelse. Ingenting kan sammenlignes med det å være under Guds vrede. Tenk, ikke å holde mål med hans vilje på ett eneste område. Alt ligger nakent og bart for hans øyne, som vi skal stå til regnskap for. Han ser inn i det innerste dyp, der jeg aldri kan se meg selv. Han kjenner de mest skjulte gangene i hjertet.

Når du ser deg selv i Guds lys, må du gi ham rett. Det er ingen annen utvei enn å gå fortapt. Du kan ikke bebreide Gud at han må forkaste deg. I dommen må du bøye kne for ham og anerkjenne ham som Gud. Han har hele sannheten, mens mørke og usannhet er i deg.

Med det er imidlertid ikke alt sagt. Et helt overraskende og vidunderlig ord står tilbake. Det er evangeliet. Det er én som har kjøpt deg fri fra lovens forbannelse. Det er Jesus. Hva kostet det ikke ham å gjøre det? Han måtte først bringe seg selv i en stilling, hvor Gud kunne forbanne ham. Det kunne han ikke gjøre mens han var rettferdig. Gud dømmer ikke den rene og syndfrie.

Først måtte Jesus gjøres til synd. Han måtte bli den som hadde overtrådt alle Guds bud. Han måtte kjenne et urent og syndig hjerte. Hele hans tankeliv måtte besmittes. Ja, hans forhold til Faderen måtte brytes. Han måtte føres helt dit ut, hvor han ropte: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Svaret på dette fortvilelsens rop er at Jesus ble en Guds forbannelse for din skyld. Hele din byrde av synd la Gud på offerlammet. Han så på Jesus, og da så han all verdens synd samlet på et eneste sted.

Kan du forstå at Jesus segnet under byrden? Kan du forstå at du skal slippe å segne, når han har gjort det for deg? Du som tror på Jesus, regner med en Frelser som gikk i ditt sted. Det gjorde han for at du skal få lov til å være i hans sted. Så høyt er du elsket av ham.”

Fornyet lekmannsbevegelse

2010-12-30T09:49:00.001+01:00

Lekmannsbevegelsen på bedehuset sliter i motvind fra alle kanter. En av vindene blåser i kirkelig retning. Vi trenger et fornyet syn på bevegelsens åndelige verdier.

Fra Solberg bedehus, Tøtdal

Selv om det alltid har vært ulike syn på NLMs forhold til kirken og kirkelig handlinger, har hovedstrømmen vært at misjonen og bedehuset har vært et alternativ til kirken. Vi har vært en nådegavebevegelse, ikke knyttet til noe embete. Møteformen har vært fri, uten liturgiske innslag.

Påvirkning fra misjonsland
Mange av de nasjonale kirkene hvor vi har misjonsarbeid, er derimot blitt kirkelige, for ikke å si høykirkelige. Misjonens ledelse har så lenge de maktet, motsatt seg at misjonærene skulle inn i embeter og bruke presteklær. Presset ble derimot etter hvert så stort at ledelsen måtte gi etter. Nå er flere av vår misjonærer i prestestillinger og bærer prestesnipp.

Når misjonærene har kommet heim, har flere av dem tatt med seg denne tenkning. Mange er gått inn i prestestillinger i Norge. Andre målbærer et annet kirkesyn enn det radikale lekmannssyn basert på nådegaver, som har vært det bærende i NLM.

Hierarkisk kirkevekst
De sener år har det blåst en ny kirkelig vind fra en litt annen kant. Store kirkevekst forsamlinger og karismatiske kirker i USA har vært til inspirasjon for mange.

Mange av disse kirkene er sterkt pastorsentrert, noe som har preget deler av forsamlingsbyggingstanken i NLM de siste årene. Flere av dem tenker også mer hierarkisk enn nådegavebevegelsen tidligere har gjort.

Dåp og konfirmasjon på bedehuset
Mange av oss som er skeptisk både til høykirkelighet og amerikansk preget forsamlingsbygging, har imidlertid vært glade for at vi på bedehuset har begynt med dåp, konfirmasjon og etter hvert også begravelser i egen regi.

Når ”liturgi” for disse handlingene skal utarbeides, er det imidlertid vanskelig å beholde lekmannslinja. Da havner en lett i faste formuleringer og faste bønner. Lekmannslinjens frihet byttes med kirkelig liturgi.

Usunn kirkelighet
Dette er mer enn en ufarlig uenighet om ytre former. Det fører lett til ubibelsk kirkelighet. Vi har sett det i kirken. Hos mange av de prestene som var bibeltro og høykirkelige, har etter hvert høykirkeligheten overskygget bibeltroskapen og flere har havnet i katolske kirker.

Jeg frykter for at den samme fare lurer i lekmannsbevegelsen. Faren er stor for å bli så opptatt av rett formuleringer, rett forvaltning og rett organisering at nådegavenes fri løp stivner. Vi blir mer opptatt av de ytre former, enn Åndens frihet. Veien til tilstivnet høykirkelighet er kort for mange innen den radikale bedehusbevegelse.

Vi trenger vekkelse
Hvorfor går det slik? Jeg tror at mye skyldes at vekkelsene på bedehusene har stilnet. Det som særpreget vekkelsene var nettopp friheten synderen ble satt inn i. Den radikale omvendelsen utløste vitnetrang som kom rett fra hjertet, ikke fra en lært liturgi. Når vekkelsen stilnet, fòr også mye av folket. Da blir det lett å tenke på omorganisering og omlegging av det ytre for å samle nye folk til møtene. Så glemmer man lett at Guds rike er et Åndens rike, ikke et organisatorisk rike.

Dette viser også kirkehistorien. Guds rike har gått fram gjennom vekkelser, selv om de ytre former har vært svært forskjellige. Guds Ånd er ikke bundet til verken lekmannsbevegelse eller kirkelighet. Der Guds ord blir forkynt rett og klart og sakramentene rett forvaltet, der er Guds sanne menighet.

Likevel er jeg overbevist om at idealene i den radikale lekmannsbevegelsen er solid bibelsk begrunnet. Denne arven gjør vi vel i å ta vare på, men det må skje gjennom vekkelse i det indre liv hos den enkelte av oss. Ellers blir det bare enda en tilstivnet ytre organisasjon.

Minnetale om far

2010-12-27T11:03:00.000+01:00

I dag er vi samlet for å ta avskjed med far. Det er både vemod og glede en slik dag. Et stort vemod over at plassen til far nå er tom. Glede fordi vi vet at han nå er trygt heime i himmelen og har det evig godt.

Far heter altså Oskar Sandvik og var en ekte Jørpelandsgutt, selv om foreldrene var innflyttere fra Tysvær og Høle. Fars foreldre og eldre søsken flyttet fra Stavanger til Jørpeland i desember 1922. Godt og vel ett år etter ble far født, 10.02.1924. Han fikk senere flere søsken, til sammen var de sju.

Familie bodde i Vågen, i 2. etasje i Olaus Lea sitt hus. Da far var fire år, mistet han faren sin. Det var to dager før jul. Farmor var da ca 1 måned på vei med barn nummer 7, onkel Alf. Tapet av faren førte til at far vokste opp i fattigdom. For å få endene til å møtes, hadde farmor vaskejobb på skolen og støtte fra sosialen. I tillegg måttet hun også hekle sengetepper som hun loddet ut, til inntekt for familien.

Far måtte derfor ut i arbeid så snart han var ferdig på folkeskolen. Han var først tjenestegutt hos Olaus Lea, før han begynte på Stålverket omtrent da krigen brøt ut. Mesteparten av tiden på Stålverket var far på Mekanikken. Etter konkursen i 1977 fikk han jobb hos onkel Sverre på Fjelde mek. verksted. Her var han til han ble pensjonist.

I ungdomstiden var den en ting som far var opptatt av, nemlig sport. Han var fast på Staals A-lag i fotball, han drev med bandy og friidrett. I tillegg var han glad i å gå fjellet og en ivrig sjakkspiller.

I 1950 skjedde en stor omveltning i fars liv. Mor hans døde plutselig. Far var ikke heime da det skjedde, men når han kom heim sang søskena hans Johanna, Lars og Alf sangen vi skal synge på grava: ”Skal vi møte våre kjære, se dem glade der igjen. Evig sammen med dem å være, aldri skilles venn for venn.” Dette ble et sterkt kall til far, som der og da overgav sitt liv til Jesus og ble en kristen.

Det ble et radikalt brudd med det gamle livet. Hele pokalsamlingen ble kastet i Tunglandselva, og vennelaget ble nytt. Han fant sin plass på bedehuset og i Norsk Luthersk Misjonssamband. Her var han trofast med resten av sitt liv. Han var også i mange år søndagsskolelærer.

På bedehuset traff han også mor, Eli Fjelde, og de giftet seg nyttårsaften 1955. De bygde hus på Tungland og bodde der fram til nylig. Det ble etter hvert fire barn, Torild og Einar ble boende med sine familier på Jørpeland, Sissel ble Finnmarking, mens undertegnede har bodd mange steder rundt om i landet. Det har også blitt 12 barnebarn.

Familien har alltid betydd veldig mye for far. Selv om han hadde liten tro på seg selv, hadde han stort barnetekke og vi barna og sener barnebarna gledet oss over å være sammen med han. Han kunne fortelle de samme gamle vitsene om og om igjen. Han kunne sitte lenge i vinduet sammen med de små og leke ”billeken”.

Ikke minst var han opptatt av at mor skulle ha det godt. Han var raus med å si at han hadde vært utrolig heldig som fant den hustru som han fant. Når han var inne på dette kunne han ble høytidlig i målet.

Far var på ingen måte fullkommen. At han var en synder vistes på han som på oss andre. Men han var samtidig sterkt preget av livet med Jesus. Han hadde husandakt hver eneste dag ved ett av måltidene. Han stod opp klokken halv fem om morgenen for å lese i Bibelen og be før han gikk på arbeid. Han vitnet for folk på gata og på bedehuset. Det var om å gjøre for far at folk måtte bli frelst. Det er en himmel å vinne og et helvete å unnfly.

Han hadde funnet Jesus som den eneste veien til himmelen. Den veien var han med og viste andre til. Et av de bibelvers far ofte siterte understreker dette: ”Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.” (1 Joh 5,12) Personlig er jeg uendelig takknemlig for at far og mor viste meg veien til himmelen.

Far var en trofast forbeder. Familie, slekt, naboer og misjonens sak var daglig nevnt for himmelens trone. Mange av oss har derfor mistet en forbeder når far nå har flyttet heim.

De siste årene var far mye syk. Heldigvis hadde han ikke mye smerter. I november hadde sykdommen tatt så mye tak, at han fikk plass på sykeheimen. Kl.04.45 fredag 17. desember sovnet han stille inn og fikk ny adresse. Nå er han evig berget heime i himmelen.

For oss som tror på Jesus er det derfor ikke noe farvel, men et på gjensyn. Det var fars høyeste ønske at vi måtte stille oss slik at vi fikk være i himmelen sammen, vi som var det her på jord.

Vi lyser fred over fars veldig gode minne, og ser fram til å møte han igjen i himmelen.

(Minnetale i fars begravelse, Jørpeland kyrkje lille julaften 23.12.2010)

En frelser er født

2010-12-25T18:36:00.000+01:00

”Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.” Luk 2,10-14

Det må ha vært en spesiell opplevelse for hyrdene på Betlehemsmarka denne natta. Her lå de ute for å passe sauene og plutselig lyste himmelen opp. De ble antakelig livredde og tekte sikkert: Hva er det som skjer!

Så var det altså en engel fra Gud i himmelen som hadde en helt spesiell beskjed til hyrdene. Hyrdene ventet, som alle jøder, på Messias, på Frelseren som Gud hadde lovet. Nå er han født, sa engelen. Han som dere har ventet på i tusener av år, endelig er han kommet! Skynd dere til Betlehem og se ham!

Tror du hyrdene var mest opptatt av engelen? Vi mennesker er løgne slik. Englene er Guds tjenere for å hjelpe oss. Så misforstår mange og dyrker engelen i stede for Jesus. Andre dyrker idoler, seg selv eller lagte guder. Det hender at babyer som får en verdifull present, blir mer opptatt av innpakningen enn gaven.

Slik var det ikke med hyrdene. De fòr til Betlehem for å tilbe julegaven: Jesus

En frelser er født
Hva var det engelen sa? Jo, i dag er det født dere en frelser! Det er julens innhold med få ord. En frelser er født! Han fikk navnet Jesus, fordi det navnet betyr at han skal frelse sitt folk fra deres synder!

Når det skal åpnes en ny vei i Norge, kommer ofte kongen, eller en statsråd for å klippe snora og si at NÅ er veien åpen! Det var det Jesus skulle komme for å gjøre. Ikke en vanlig vei, men veien til himmelen.

Veien til himmelen ble åpnet på korset. Da tok Jesus straffen for dine og mine synder, og veien til himmelen ble åpnet for den som tar imot Jesus.

Fred på jord
Nylig var det stor fest i Oslo. Da ble Nobels fredspris delt ut. Den prisen går til dem som har gjort noe for å skape fred og frihet mellom mennesker.

Hørte du hva englene på Betlehemsmarken sang: Jesus kom for å skape fred på jord, sang de. Men det var ikke en slik fredspris-fred. Han kom for å skape fred mellom deg og Gud, mellom menneskene og den hellige Gud.

Etter syndefallet i paradis, var det ikke lenger fred mellom menneskene og Gud. Gud er hellig og ren og tåler ikke synd – verken i ord, gjerning eller tanke. Derfor er himmelporten stengt for oss mennesker.

De som har hatt meg til lærer ett halvt år nå, har sett at jeg er en synder. Jeg som også kjenner litt av innsiden hos meg selv, vet at jeg er en stor synder. Derfor er jeg så glad for julens budskap: Jesus kom for å skape fred mellom meg og Gud. Hvordan gjorde han det? Jo, ved selv å ta straffen for mine synder og selv leve ett fullkomment liv. Så sier han til meg: Skal vi bytte? Jeg får syndene dine, du får mitt fullkomne liv!

De fleste av dere kjenner historien om kong David. Han falt så dypt i synd. Han drev hor med Batseba og fikk mannen hennes drept for å skjule det galne han hadde gjort. Men David fikk bekjenne si syd og fikk tilgivelse.

Etter at David var død, gav Gud han en attest som er fantastisk: Han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne. 1 Kong14,8

Hvordan kan Gud si slik: Jo, fordi vi har en fullkommen frelse. Den som har tatt imot Jesus og hans frelsesverk er fullkommen ren for Gud. Det er Jesus sitt fullkomne liv som teller for Gud. Du er skjult i han. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Kol 3,3

Gjør som hyrdeneDet er fint å lese om hyrdene. De gikk til Betlehem for å møte Jesus. Men det er historie. I dag kommer Jesus til deg. Jeg synes det er så vondt at så mange ikke vil ha noe med Jesus å gjøre.

Livet er så kort. Jeg har levd i 50 år. Lever jeg like lenge som de fleste menn, har jeg
allerede levd ca 2/3 av livet her på jord. Noen får et mye korter liv. Spørsmålet for deg
og meg blir da, hvor går du hen når livet er slutt: Må du bli med Jesus til himmelen.
Han er veien sannheten og livet. Han er den eneste veien bort fra fortapelsen og heim til himmelen.

(Andakt ved juleavslutningen ved Dalane kristne skole 15.12.2010)

Til minne om far

2010-12-18T17:42:00.000+01:00

Far sovnet stille inn fredag 17. desember. Han ble 86 år gammel. Han døde i troen på sin kjære frelser, og har det nå evig godt heime i himmelen.

I 1994 skrev Trygve Bjerkrheim en sang til far. I forbindelse med at far fylte 70 år, lette jeg etter en far-sang. Det var vanskelig å oppspore. Jeg skrev derfor til Trygve Bjerkrheim, og han skrev følgende sang etter opplysninger om far gitt av meg.

FAR

Vår far og vår mor,- ein dyrebar skatt på vår aldrande jord.
For om det var slik, at me hadde `kje deim,
me hadde `kje livet, me hadde `kje heim
Så takkar me begge, frå hjartedjups grunn,
i høgtidsam stund, i høgtidsam stund.

I dag er det far. Han gildè og godsleg og hjelpande var,
og kjærleg og trufast. Du ville oss vel.
Du tenkte på både vår lekam og sjel.
Slik minnes me deg i frå år og til år,
i livskvelden klår, i livskvelden klår.

Gud rikt signe deg, kvar dag du skal vandra her nede din veg!
Guds englar deg fylgjer, vår Gud, Jesus Krist.
Og så får me samlast i himlen til sist.
Der skal me i lukke få vera i lag,
ein evig lang dag, ein evig lang dag.

En god og omsorgsfull far har lagt ned vandringsstaven og er berget for himmelen. Jeg lyser fred over hans gode minne.

Er DagenMagazinet tapt?

2010-12-11T11:36:00.002+01:00

Den kristne dagsavisa Dagen har vært et fyrtårn for kristen tro og tanke. Ut fra lavkirkelig, luthersk-roseniansk tenkning, har avisa gitt sunn veiledning i aktuelle tros- spørsmål og dagsaktuelle begivenheter.

Dagen har aldri vært ei nyhetsavis. Avisens styrke og berettigelse har vært å gi sunn bibeltro veiledning i aktuelle spørsmål på kristenfronten. Her har de siste redaktørene hatt ei god hånd om avisa. Odd Sverre Hove og Johannes Kleppa(bildet) har utfylt hverandre på en god måte, og har hatt stor tillit i bedehus-Norge.

Mange var derfor urolige da Dagen for noen år siden ble slått sammen med den karismatiske avisa Magazinet. Dagens profil ble klart svekket etter sammenslåingen. Dette kom ikke minst til syne gjennom lørdagsavisa.

I vår ble det kjent at en konflikt mellom sjefredaktør Hove og styreformann Lines ikke lot seg løse, noe som førte til at Hove trakk seg som redaktør. Når styret konstituerte tidligere redaktør i Magazinet, Vebjørn Selbekk, som ny redaktør i Dagen, sa også Kleppa opp sin stilling. Han sa at det var klare teologiske forskjeller mellom han og Selbekk, og at han derfor ikke kunne fortsette i avisa.

Nå har styret ansatt Selbekk som fast ansvarlig redaktør. Styret og formann Lines har dermed påtatt seg et stort ansvar for at vi nå står igjen med et klart svekket talerør for det bibeltro rosenianske bedehusfolket.

Fra josafat.no
Dag Rune Lid i Norheimsund har fulgt situasjonen nøye og skriver bl.a. følgende på josafat.no:

” Så skjedde det som mange hadde frykta. Johannes Kleppa vart vraka som redaktør i DagenMagazinet. Det er tragisk det som har skjedd etter samanslåinga med Magazinet, der ein lik gaukungen kom inn og har kasta ut Kleppa og Hove som redaktørarar og innsett Selbekk. Både Espene Ottosen(NLM) som sit i styret for DM og generalsekretær Erik Furnes(IM) går i dagens DM(10.12.10) inn for Selbekk.

Ein del advarte då dei slo avisene saman, men ein tenkte på verdsleg vis dess fleire abonnentar dess betre, men slik er det ikkje i den åndelege strid. Gideon fekk høyre at han hadde for mykje folk med seg, og då Herren hadde ribba han for over 99 prosent så vann dei ein av dei største sigrar som vart vunne i Israels soge.

Ein undrast på at utviklinga kan skje så fort. Magazinet som eksponent for karismatikken har sigra over den luthersk roseniansk linja Dagen var starta på. Men det seier vel også litt om det som har skjedde på den åndelege (fronten) mellom kristenfolket vårt gjennom dei siste ti-åra, der karismatikken har teke meir og meir over, og difor avspeglar vel gjerne DM det som har skjedd mellom kristenfolket i denne perioden også. Folket ville ha ein konge under Samuel, og fekk det - men det vart ikkje til velsigning for dei.”

Hva nå?
Noen sa opp avisa når Selbekk ble konstituert som redaktør. Andre av oss ønsket å avvente situasjonen. Å få til ei ny avis, ser jeg på som nytteløst. Kanskje en nettbasert løsning kan være et alternativ, der flere kan bidra med nyheter, veiledning og oppbyggelig stoff. Tiden vil vise hva som vil åpne seg.

Uansett er det som har skjedd sterkt beklagelig. Samtidig må vi ikke glemme at det også tidligere i Dagens historie har skjedd uheldige redaktøransettelser. Etter mye turbulens, kom skuta på rett kjøl igjen. Kanskje kan det skje en gang til?

Sjekk også Nils Dybdal-Holtes blogg om saken: http://tidenstegn.blogspot.com/2010/12/dagens-redaktr.html

Vis meg veien

2010-11-25T22:28:00.001+01:00

Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste iblant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.

Vi meg veien, kjære Frelser
Til en tro så strek og klar,
At jeg midt i tidens mørke
Ser din klarhet underbar.

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser ved din nåde,
Til jeg ser deg som du er.

Bibelens tale om det 6. bud

2010-11-13T22:35:00.002+01:00

Det hersker lovløse tilstander i Norge i dag når det gjelder Guds gode vilje om seksualitet og samliv. Gud er vår skaper. Han har gitt oss en bruksanvisning. Å følge denne er det beste og det rette for mennesket.

I dag blir bruksanvisningen latterliggjort og stemplet. Kristenfundamentalist og avleggs gammeldags. Det er som om alle bilmekanikere skulle bli enige om å reparere bilene stikk i strid med bruksanvisningen fra leverandøren. Det må gå galt.

Hva sier Guds ord om ekteskap, samboerskap, homofili, skilsmisse, gjengifte og porno. Følgende er ikke en fyldig utlegging, men noen korte setninger som peker den rette veien.

Ekteskap

Ekteskapet er et forpliktende samliv mellom en mann og en kvinne. De må ha inngått en offentlig pakt og gitt hverandre løfte om troskap inntil døden skiller dem ad. ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” 1 Mos 1,27

Seksualiteten er Guds gode gave. Ekteskapet er den rette og eneste rette, ramme om det seksuelle samliv mellom mann og kvinne. En viktig hensikt med ekteskapet er også å få barn. Barn er en velsignelse og en gave fra Gud.

Samboerskap
Det seksuelle samlivet hører kun til innenfor ekteskapets trygge rammer. Samboerskap er derfor synd mot Guds gode vilje. ”Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.” 1 Kor6,18

En kan ikke være kristen og samtidig samboer. Samboerskap er et liv i uoppgjort synd.

Homofil praksis
Etter syndefallet er Guds skapning lagt inn under synden. Dette gjelder også følelseslivet. Mange vil derfor i større eller mindre grad oppleve forvirring i følelseslivet. Noen dras kun mot det motsatte kjønn, noen dras både mot det motsatte kjønn og mot sitt eget. Andre igjen har sterkest følelser mot sitt eget kjønn. Atter andre har dragning mot barn, ja til og med mot dyr.

En kristen bærer også denne gamle natur. Han vil derfor leve i lyset også med sine følelser og bekjenne synden overfor Gud. Å leve ut slike avvikende følelser avviser bibelen med klare ord.

”Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.” 1 Kor 6,9-10

Skilsmisse
Guds gode vilje er at ekteskapet skal være livslangt. Inntil døden skiller dere ad. Bibelen gir imidlertid åpning for to skilsmissegrunner. For hors skyld og i et ekteskap der den ene er kristen og den andre ikke, og den ikke-kristne ikke vil leve sammen med en kristen.

”Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred.” 1 Kor7,15

”Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.” Matt19,9

Gjengifte
Den som er skilt, gir bibelen ingen åpning for å gifte seg på ny. ”Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.” Luk16,18

”Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.” 1 Kor 7,10-11

”Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.” Rom7,3

Den som er gjengift, må erkjenne si synd overfor Gud. Han kan imidlertid ikke ha lederverv i den kristne forsamling. ”En menighetstjener skal være én kvinnes mann.”1 Tim3,12 Dette gjelder bl.a. forkynnelse, eldste i menigheten og leder i forening.

Porno
Etter at internett kom, ligger pornografien bare et tastetrykk unna. Dette er blitt en stor fristelse for mange. Jesus sier: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.” Matt 5,27-28

Den mann og kvinne som fyller seg med porno, er utro mot sin ektefelle i sitt hjerte. Pornografi er forvrengning av Guds gode vilje for samliv og ekteskap.

Jesus er synderes venn

2010-11-09T22:23:00.001+01:00

Joh 8,3-11: De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! 8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.

Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Kvinne grepet i hor
I bibelteksten kommer fariseerne og de skriftlærde med ei kvinne som er tatt på fersk gjerning i hor. Moseloven krevde at slike skulle steines, og nå ville de sette Jesus på prøve.

Guds Ord er helt klart, hor er synd. Samboerskap, homofil praksis og utroskap er brudd på det 6. bud. "Den som gjør slikt skal ikke arve Guds rike"(Gal 5,21)

Den som er ren
Fariseerne trodde de hadde en god sak, men Jesus avslører deres hykleri. Fariseerne hadde ikke forstått at vi ikke er rene for Gud, ved å holde buda ytre sett. Nei, synda er så alvorlig at den gjennomsyrer hele mennesket - tanker, sinn, ord og gjerning. En syndig tanke er nok til at du er skyldig på alle punkt i loven.(Jak.2,10) "Den som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne", sa Jesus. I møte med dette Ord trakk fariseerne seg unna, de eldste først.

Jesus synd`res venn
Så sto de alene igjen, Jesus og kvinnen. Jesu budskap til kvinna er det beste budskap som tenkes kan for en synder som er tatt på fersk gjerning: "Heller ikke jeg fordømmer deg." Jesus unnskyldte ikke synda, det kunne han umulig gjøre. For det kostet han hans dyre blod, å kunne tilgi. Men dette hans frelsesverk er så fullkomment at Jesus kan si :"Om synden ble stor. ble nåden enda større"(Rom 5,20). Jesu tilgivelse er fullkommen, han både tilgir og glemmer!

"I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli tilbake."(Jer 50,20)

Fariseerne gikk bort fra Jesus. Det ble for avslørende for deres fine fasade å være i nærheten av Han.
Synderinna derimot ble hos Jesus og fikk tilgivelse for syndene, frelse og evig liv. Tenk for en herlig byttehandel! Få bytte synda med alle Jesu gode gaver.

"Jesus kalles synd`res venn, derfor kom nå til ham hen! Ta imot hans nådebud, han vil ingen støte ut!
Syng det om og om igjen: Jesus elsker synderen! Bring det budskap til dem hen: Jesus, han er synd`res venn!" (Sangboka nr.188)

Synd ikke mer
"Gå bort, og synd ikke mer!", sa Jesus til kvinna. Frelsen får konsekvenser for livet. Den som er samboer og blir frelst, må gifte seg. Den som arbeider svart og blir frelst, må slutte med det og betale sin skatt. Den som er frelst har fremdeles den gamle syndige natur. Men han kan ikke leve i synda, unnskylde den, men vil leve i lyset med livet og i en avhengighet av Frelseren.

"Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i legemet."(1 Pet. 4,1-2).

Herliggjort!

2010-10-18T22:20:00.001+02:00

Ett av de mest triste minner jeg har fra den første turen min til Bolivia i 2003, var opptrinnet i Cocha-bamba lang-fredag. Da gikk Den katolske kirke i sørgemarsj med Jesus-figur i kiste, mens det ble spilt den mest sørgelige begravelsesmusikk som tenkes kan. 1. påskedag var det derimot stille fra katolsk hold.

I Jesus yppersteprestlige bønn i Joh 17,1 står følgende. ”Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn kan herliggjøre deg.” Det var natt til langfredag. Jesus visste hva som lå foran lenger ut på natta og neste dag. Men nå var timen kommet!

Tid for begravelsesmusikk? Nei, tid for for at Jesus skulle bli herliggjort. Herliggjort gjennom angst og ensomhet, gjennom å bli forlatt av sine egne, gjennom arrestasjon tortur, hån og spott. Gjennom korsfestelsens fortvilte gru. Gjennom å bli forlatt, ja, knust av sin egen far.

Det var litt av en herliggjørelse! Men tenk at det var for meg! Tenk det var for meg han gikk denne blodige sti, for at jeg som er skyldig skal få gå fri! Det er fullbrakt! Sønnen er herliggjort. Han er oppstanden.

Han sitter som min rettferdighet ved Faderens høyre hånd, for meg! Derfor, isteden for begravelsesmusikk kan vi synge lovsang: ”Jeg vil prise min gjenløser for din gang til Golgata... Syng og syng om min gjenløser! Med sitt blod han kjøpte meg. Jeg ble fri da han frivillig tok min skyld og straff på seg.”

Er noen blant dere syke….

2010-09-30T18:39:00.000+02:00

Å få være frisk er en stor velsignelse fra Gud. Helse er ingen selvfølge. Det er derfor stor grunn til å takke vår Far i himmelen for både fysisk og psykisk helse.

Men hva med den som ikke er frisk? Noen opplever det som anfektende. Er det noe galt med meg eller mi tro siden jeg må slite med sykdom? Enkelte røster hevder nettopp det. ”Bare du tror sterkt nok, vil du bli frisk.” Men slik taler ikke Guds ord.

Sykdom er en følge av syndefallet. Da arvesynden kom inn i menneskeslekten, kom også sykdom som syndens følge. Når Jesus fullførte frelsesverket på korset, tok han også våre sykdommer på seg(Jes 53,4). Men på samme måte som med synden, blir vi ikke endelig kvitt sykdom før vi er heime i himmelen.

Det er mye vi ikke forstår med våre tanker. Hvorfor får noen være friske, mens andre må slite med sykdom og handikap hele livet? Det er ikke opp til oss å forstå Herrens veier. Men mange som er syke har opplevd rik velsignelse midt i sykdommen og er også blitt til stor velsignelse for sine omgivelser.

Gud har gitt oss en vei å gå. Vi har fått bønneretten. Og den retten er det knyttet rike løfter til. ”Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.” (1 Joh 5,14)

Bibelen innbyr også den syke til å kalle til seg menighetens eldste. ”De skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.” (Jak 5,14). Mange har opplevd å bli helbredet ved en slik forbønns og salvings handling. Andre har opplevd at ”troens bønn skal hjelpe den syke”.

Hvordan gå fram ved ei slik handling? Den syke tilkaller noen av de eldste i menigheten. Ikke eldste etter alder, men menn med åndelig tillit. Under selve handlingen hilser en av de eldste med et Guds ord. Den syke får komme med sitt bønnebegjær. Så tar den som leder handlingen litt olje på fingeren og smører på pannen til den syke. Deretter legges hendene på den syke og han blir bedt for. Det er ikke noe mystisk med en slik handling. Tvert imot, det er godt å få gå på Guds ord, han som har all makt i himmel og på jord.

Koranen og hat

2010-09-10T22:22:00.003+02:00

Vi lever i en liten verden. En menighet i USA med 50 med-lemmer får i disse dager hele verdens oppmerk-somhet fordi de vil brenne noen koraner.

En forskrudd ide fra en pastor som har misforstått bibelens budskap. Det er meningsløst å trakke på andres religiøse følelser bare for å provosere. Vi skal vise respekt for annerledes troende, selv om vi mener det de tror på er både forvrengt og sprer hat.

Bibelen taler om et bokbål. Det var noen som ble frelst og som derfor brente sine hedenske bøker som et oppgjør med sin gamle tro. Slike bokbål kunne vi gjerne sett flere av. Mennesker som etter et møte med frelseren Jesus Kristus, tar et oppgjør med satan og hans åndehær. Men da er det et oppgjør med seg selv, ikke en demonstrasjon mot andre.

Hadde menigheten i USA fått drive for seg selv, ville knapt noen hørt om koran-brenningen. Media fordømmer pastoren, men ser ikke at det er de selv som er talerørene i denne saken. Parkeringsplassen foran den lille kirken er full av TV-busser fra all verdens fjernsynsstasjoner. Hvorfor er de der? Hvorfor gir de denne lille gruppen verdens oppmerksomhet om en ynkelig ide?

Større hyklere enn mediefolk finner vi ikke i saker som dette. De blir selv talerør for ideer de sier er forkastelige. De sprer selv denne propaganda, som fyrer opp folk som er besatt av hatets religion.

Vi ser konturene av antikrists ånd. Ja, kanskje mer enn konturer. En konsekvens av det som nå skjer, er at verden skremmes til taushet. Den som tør åpne munnen og tale det islamske hat imot, blir truet til taushet. Muslimene forlanger respekt for sin tro og for Allah.

Hvordan er så muslimenes respekt for andre troende? I land med islamske lover er det forbudt å skifte religion. I mange av landene blir du fengslet og støtt ut av familien hvis du for eksempel går over fra islam til kristendommen. Ja, i mange land er det dødsstraff for slikt. Det er null toleranse og respekt for annerledes troende.

Denne frykt og terror får til og med verdens mektigst mann(?), USAs president, til å be på sine knær denne underlige pastor for 50 sjeler, om ikke å brenne disse bøkene. Islam går fram med frykt og trusler. Verdens herskere bøyer kne for dem. Det er på høy tid å rope et varsku!

Som kristne skal vi be for muslimene. De er dyrebare sjeler som Jesus har gitt sitt liv for å frelse for himmelen. Jesus vil at enhver muslim skal vende om og tro på Ham som er den eneste veien til himmelen.

Læren deres må vi imidlertid kunne argumentere og forkynne mot. Den er et djevelens garn for å holde mennesker borte fra den sanne Gud slik at de går evig fortapt. Slik er all religion. Men ingen religion sprer så mye hat og frykt som islam. Islam bryr seg ikke bare om hva folk tror, men også hvordan folk som ikke tror lever og oppfører seg. Der islam rår, er det farlig å være annerledes tenkende.

Politikere, både kristne og ikkekristne, er satt til å styre landet vårt. De må snart våkne opp for faren fra islam!

Guds menighet er ikke satt til å drive politikk. Den skal forkynne loven, slik at synden blir avslørt. Og den skal forkynne evangeliet slik at sjeler kan gå over fra mørkets makt og til Gud. Slik at hat og drap må vike, for nåde og fred.

Hva gjør vi med barna?

2010-09-04T22:26:00.000+02:00

Julehelga 2007 fikk jeg besøke Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land.

I Bolivias byer finnes mange gatebarn. Flere av disse barna bor i veigrøfter og kanaler.

(Ill fra internett: 3 måneder gammelt foster)

Andre har et enkelt tak over hode sammen med foreldrene, men blir sendt ut tidlig om morgenen for å tigge. Tiggingen foregår ofte i de mest trafikkerte gatekryss og kan i seg selv være livsfarlig.

Mange av barna blir også plassert på barneheimer. Her bor de til de blir adoptert eller plassert i fosterheim, eller til de blir voksne og kan klare seg selv.

Denne julaften fikk jeg være med på utdeling av julegaver til noen av disse barna. Misjonssambandets samarbeidsmenighet i byen Santa Cruz hadde hatt innsamling av leker. Disse var fint pakket inn med tanke på utdeling på julaften ettermiddag. Vi hadde med over 300 pakker. De fleste gavene ble utdelt til gatebarn, mens resten ble levert på en katolsk barneheim for jenter mellom 0-6 år.

På barneheimen fikk vi besøke de nyfødte jentene som lå i sine små ”krybber”. To rom med tolv jenter på hvert rom. Nydelige babyer som ble godt tatt vare på av nonnene på barneheimen.

Nonnene fortalte at de fleste av disse nyfødte jentene var forlatt av foreldrene på kirketrapper i byen. De regnet med at kirkens folk ville ta godt vare på dem. Andre var funnet i veigrøfter og kanaler hvor de var forlatt. Den sist ankomne hadde nettopp mora vært og levert på barneheimen.

Tankene var mange etter en slik juleaftens ettermiddag. Som rik nordmann kan jeg ikke sette meg inn i den nøden som disse barna opplever. Lykkelige de som tross alt kommer på en barneheim som tar godt vare på dem.

Takknemligheten steg opp i meg over å ha fått vokst opp i et så godt land som Norge. Samtidig var det en ny tanke som slo inn. Vi som lever i verdens rikeste land og burde ha mer enn nok ressurser til å ta oss av alle barna som blir født; Hva gjør vi med barna vi ikke vil ha eller ikke kan ta imot. Jo, vi tar livet av dem før de blir født. I vår hovedstad blir hvert år flere barn drept i mors liv enn det blir født.

Det ble derfor en dobbelt smerte denne julaften. Smerte over nøden i Sør-Amerikas fattigste land. Men en enda større smerte over mitt eget kjære verdens rikeste land, som rått og brutalt dreper 15 000 ufødte barn hvert år.

Forsoninga er vunnen

2010-08-23T22:05:00.001+02:00

Forsoninga er vunnen i Jesu Kristi blod, Til meg frå korset freden hans er floten. Kvi har eg gått og ottast? Mi sak den er då god, Den store skiljeveggen ned er broten. Ja, dagen er no kommen, og natta er forbi, Og fangehuset opna, kvar fange kan bli fri, Sjå fiendskapen er for evig ute!

Det er meg openberra at eg eig barnerett, For Gud med meg i Kristus er forsona. Og eg som har meg gremma og aldri skjøna rett Kor eg i dommen skulle verta skona, Eg som i all mi betring, mi tru og gudleg sed, Mi gjerning og min lydnad fann aldri hjartefred, Eg er no alt i Jesus Kristus salig!

Er nådegåva gjeven, då er det ikkje eg Som henne skal med strev og møda finna. Ser du, min Gud, i Sonen med hugnad no på meg, Så skal eg då som barn ditt rike vinna. Og når du alt er nådig, så kjem mitt strev for seint, Eg som i trældomskavet har streva hardt og meint At du til slutt då skulle bli meg nådig.

Ein tener vel for dagløn, men ikkje for ein arv, For denne skal du sleppa sjølv å masa. Er eg i deg fullkommen, eg ikkje lenger tarv Med gammal klut min nye kledning stasa. Du einast er rettferdig, og all mi rettferd er Så sulka til av synda, som du, min Herre ser: Di rettferd einast, Frelsar, gjer meg verdig.

Men kor den arme sjela då enno dårar seg, Som trur at ho kan verta nåden verdig, Som først vil døyda synda og sidan tru på deg Eingong når hennar betring rett vert ferdig, Som først vil verta heilag og ven og rein og god, Og sterk i tru og kjærleik og von og tålsamt mod - Og sidan verta barn i faderhuset!

Nei, før enn verdsens grunnvoll ved skapninga vart lagd, Du unnte meg i Kristus barnekåret. Å, eg som gjekk så lenge av tvil og vanmod plagd Og har på tunge trældomsåket bore! No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.

Alt anna det er utrygt, alt anna sviker meg, Men einast nåden din er stø og stendig. Visst har eg lite elska og lite ottast deg, Og enno er min kjærleik høgst elendig. Men du har ikkje grunna mitt barnekår på den - Då hadde eg gått under, men sjå eg lever enn! Eg einast av din frie nåde lever.

Så blir eg ikkje salig først når eg fer herfrå, Eg i min Frelsar her alt sæl får vera. Er fiendskapen drepen, kva ottast eg vel då? Det som er dødt, kan meg 'kje skade gjera! Er syndeskulda sletta av Jesu dyre blod, Då er det skuldbrev borte som meg i vegen stod, Og kven vil meg med nokon rett for dømma?

Lina Sandel

Virkelig fri

2010-08-05T22:09:00.000+02:00

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri! Joh 8,36

Mange som ikke er kristne ser for seg det å bli en kristen som å bli bundet. Da blir det slutt på friheten. En må slutte med det som er kjekt, og begynne med det som virker veldig tungt og trist.

”Eg tenkte då eg levde i syndelivet vilt: Skal eg ein kristen verta, er all mi gleda spilt.” (Orheim) Jesus-livet er totalt fremmed for kjødet, og satan vet å svartmale livet med Kristus.

Også du som er en kristen bærer dette kjødet. Det aksepterer ikke å bli satt utenfor i vår frelsessak. Derfor gjør det hva det kan for å få deg bort fra friheten i Jesus og inn under lovens trelldom.

Den bruker gjerne kristelige former og fine forsett: ”Du kan ikke være en kristen du som leser så lite i Bibelen. Din kristendom er bare hykleri, du eier jo nesten ikke nød for at andre skal bli frelst. Du er en virkelig god kristen, for du er jo så bibeltro og avvisende til vrang lære! osv.”

Mange kristne har begynt å høre på slike røster. Så begynner de å streve med bibellesning, vitnetjeneste, bibeltroskap og andre ting, som en del av sin frelsesgrunn. Men Guds ord er avslørende radikalt. Lovens vei er umulig til frelse, fordi den er maktesløs på grunn av kjødet. Takk og lov for det!

Lina Sandell skildrer i en sang ting som en kristen gjerne vil bygge frelsen på i tillegg til Kristus. Men hun har funnet en sikrere grunnvoll: ”No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.”

I vår samvittighet, i vårt forhold til Gud, er det kun Jesus og hans forsoningsverk som teller. Har du Sønnen, har du livet! Da er du virkelig fri. For det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Hans soning for syndene og hans fullkomne liv, gjør at du er fullkommen for Gud. Verken din synd eller din fromhet gjør noe til eller fra. Du har alt i Han, du er fri!

Så kommer vitnetrang, lyst til å lese Ordet, bibeltroskap og all god gjerning ved å skue inn i frihetens fullkomne lov, evangeliet. For Jesus er vår rettferdighet, forløsning, visdom fra Gud og helliggjørelse. Får Jesus frigjort deg, blir du virkelig fri.

En skanse har falt

2010-08-01T10:46:00.000+02:00

Stavanger krets av NLM har siden starten regnet kretsstyret som et eldste og hyrde- organ. Det har derfor kun vært menn som har vært valgbare til styret.

(Illustrasjonsfotot: Kretsmøtet Namdal og SH krets 2009)

Dette har vært enestående i NLM sammenheng. Alle andre kretsstyrer har vært åpne for kvinner. I disse styrene har formann og nestformann i styret vært menn. Disse skulle sammen med kretssekretæren, se sin tjeneste i lys av hyrdefunksjonen. Dette siste ble formelt vedtatt av GF i 1991.

Namdal og Sør-Helgeland krets sitt kretsstyre ønsket nylig å innføre samme ordning som Stavanger krets. Dette forslaget fikk om lag 60 % av stemmene på kretsens årsmøte, noe som imidlertid ikke var de nødvendige 2/3. Som et kompromiss ble det i stede opprettet et tilsynsråd som består av kretsformann, nestformann og kretsleder. Disse er menn og har avgjørende myndighet i saker som angår lære- og hyrdefunksjonen. Den samme ordning ble også vedtatt i Fjordane krins.

Fra krets til region
Under generalforsamlingen til NLM i 2009 ble det vedtatt at alle kretser skulle legges ned og sju regioner opprettes. Begrunnelsen for dette vedtaket, var å flytte personalresurser fra administrasjon til forkynnelse.

Når en krets sine lover skal endres, trenges som nevnt 2/3 flertall. Når derimot en ny region opprettes, trenges kun simpelt flertall(50 %) for å få godkjent regionens lover. Hovedstyret som leder prosessen fra kretser til regioner, har ikke nådd å utarbeide normallover for regionene. De har derfor anbefalt å bruke normallovene for kretsene som mal for de nye regionene inntil nye lover er utarbeidet.

Bibelstridig i øst
Region Øst var en av de første regionene som ble opprettet. Interimsstyret som forberedte regionens første årsmøte var delt i spørsmålet om hvorvidt kvinner kunne velges som formann i regionstyret. Et flertall på sju gikk inn for å åpne for kvinnelig formann, mens mindretallet på to ønsket å beholde den gamle ordningen. Flertallets forslag ble vedtatt på regionens årsmøte. For første gang i NLMs historie har nå en region/krets åpnet for kvinnelig styreformann.

I sin begrunnelse for forslaget sa flertallet at de respekterer generalforsamlingens vedtak om tjenestedeling mellom menn og kvinner, men de mener at regionformannen ikke har noe hyrdefunksjon. Hans hovedoppgave er å lede styremøtene.

Dette vedtaket er imidlertid et klart brudd på generalforsamlingens vedtak om tjenestedeling. Og viktigere, det er et bibelstridig vedtak. Guds ord taler klart om tjenestedeling mellom menn og kvinner. Kvinner skal slippe å ha hyrde-, lære- og eldstefunksjon. Det er ingen tvil om at en regionsformann har en slik funksjon. Å frata formannen denne funksjonen og legge hele dette ansvaret på regionlederen, er å frata regionstyret det åndelige ansvaret. Det sitter kun igjen som et forvaltningsorgan. Regionlederen blir som en biskop, som alene har det åndelige hovedansvaret i regionen. Men slik vil og kan det ikke fungere.

For meg synes det åpenbart at dette er en snik-omgåelse av generalforsamlingens klare vedtak. Jeg forventer at hovedstyret griper inn og overprøver vedtaket som er fattet av regionsårsmøtet. Hvis ikke hovedstyret gjør det, må Rådsmøtet ta tak i saken som det øverste organ i organisasjonen i læresaker. Jeg synes vedtaket i Region Øst er dypt tragisk og jeg er overrasket over at det ikke har skapt bølger i ettertid.

En skanse falt i sørvest
Sommeren 2010 var det Region Sørvest sin tur til å vedta nye lover. Interimsstyret i denne regionen valgte enstemmig å foreslå å forlate den gamle ordningen med styret som et eldsteråd, og foreslo derfor å åpne for kvinner i regionsstyret. I stede valgte man å anbefale ordningen fra Namdal og Fjordane, hvor formann, nestformann og regionleder er beslutningsmyndighet i lære- og hyrdesaker. Forslaget ble vedtatt av regionsårsmøtet uten debatt.

Dermed har en skanse falt i kampen om bibeltroskap i organisasjonen vår. Mens vedtaket i øst etter min syn er bibelstridig, er vedtaket i sørvest klart i tråd med generalforsamlingens vedtak og kan forsvares også ut fra Guds ord.

Etter å ha møtt i ulike kretsstyrer i over 20 år, er jeg ikke i tvil om at Stavanger krets har hatt den beste ordningen med kretsstyret. Kretsstyret, og regionsstyret i enda større grad, vil komme til å behandle mange saker som kommer inn under hyrdefunksjonen. Viktige lærespørsmål kommer til å bli mer brennbare framover og vil måtte komme opp i dette styret. Regionsstyret kaller og ansetter regionleder og forkynnere. Det har også personalansvaret for regionleder.

Å legge hele dette ansvaret over på kun to personer i styret, i tillegg til regionleder, blir en klar svekkelse av det åndelige lederskap. Viktigheten av å verne om og følge den rette lære vil etter min mening også bli svekket av et slikt vedtak.

Jeg har selv vært kretssekretær med en slik ordning som det nå blir i Region Sørvest. Jeg har ingen problemer med å leve med denne ordningen som tross alt tar Guds ords tale om saken på alvor. Likevel er det min overbevisning at hele regionsstyret bør ha, både på papiret og i praksis, et åndelig hyrde- og læreansvar og derfor bør bestå av menn.

Tjenestedeling – en tapt sak?
Den ubibelske likestillingsideologien har fått solid rotfeste i Norge, både i lovverk og i folketenkning. Det finnes neste ingen som lenger setter spørsmålstegn ved denne ideologien, heller ikke i kirkelig sammenheng.

NLM har helt klare vedtak og retningslinjer på det prinsipielle plan når det gjelder dette. Uenigheten har inntil 1980-tallet kun gått på hvilke konsekvenser prinsippet skal få i praksis. Ut over 80-tallet gjorde derimot et annet bibelsyn seg gjeldende i deler av organisasjonen. Enkelte hevdet at tjenestedelingsprinsippet ikke gjelder i vår tid. Dette kom også fram i forslag på GF. Det endelige vedtaket i 1991 var derimot klart og utvetydig i prinsippet.

Etter at GF i 1997 vedtok å flytte eldstefunksjonen og avgjørelsesmyndigheten i lærespørsmål fra GF til Rådsmøtet, har det vært en ytre ro omkring spørsmålet. Likevel merkes det at saken er under press under overflaten.

Flere stillinger som før var tillagt eldstefunksjon, er nå omdefinert og åpnet for kvinner. Dette gjelder bl.a. ledende stillinger på misjonsmarka og misjonssekretærer. Nå er som nevnte også formannsvervet i Region Øst åpnet for kvinner.

Spørsmålet er hvor lenge NLM klarer å stå imot presset fra verden. Vil vi fortsatt bøye oss for Guds ord selv når det er klart i strid med tidsånden? Tjenestedeling er imidlertid ikke en tapt sak, fordi det er Guds sak. Guds ord står fast til evig tid.

Nådebarn

2010-07-27T16:20:00.000+02:00

Det finnes mange fine navn på de kristne. Rosenius bruker uttrykket ”nådebarn” i en av sine andakter.

Se på de ekte nådebarna: De kjennes best på denne egenskap at trøsten ved Kristi blod er deres livstrang. De er ikke alltid som de burde være. Heller ikke er de slik en kunne ønske det. De har mange og mange slags skrøpeligheter å kjempe med. Men en ting skiller dem ut: Kristus er deres livs dypeste trang. (Den lille husandaktsboken, 25. juli)

Å bli et Guds barn, er det største som kan hende et menneske. Fra å være en evighetsvandrer på vei mot fortapelsen og helvedes gru, blir framtidsutsiktene totalt forandret. Nå venter en evig himmel og herlighet sammen med Jesus, der alt er bare godt.

Denne overgangen, den nye fødsel, skjer helt uten fortjeneste og medvirkning fra mennesket. Det skjer ved nåde fra først til slutt. Alle har syndet og står uten ære for Gud, sier skriften. Synden gjennomsyrer alle mennesker, i tanker, ord og gjerninger. Ja, vi er så forvrengt av synden, at vi tror vi kan frelse oss selv. I det minste med hjelp av en eller annen avgud.

Så skjer det underet med noen, at Den Hellige Ånd ved forkynnelsen av Guds ord, får åpnet øynene på synderen så han ser han er fortapt. Da blir evangeliet et uforståelig, men fantastisk budskap. ”Jesu, hans Sønns blod renser for all synd!” Jesu stedfortredende liv og død på korset, er noe synderen får ufortjent av nåde.

Dette nye livet som nådebarn, blir et kampfullt liv helt fram til målet i himmelen. Den gamle naturen vil ikke godta at alt er nåde. Den prøver også å overbevise om at ”det hører mere til som man må have med”. Anklagen kommer mot nådebarnet at det er for lite med nåden og Jesu verk.

Anklagen kan lyde som dette: ”Din bibellesning, ditt bønneliv, din vitnetjeneste er ikke som det skal være for en som er en kristen. Skal du med rette kalle deg et Guds barn, må du få orden på dette!”

I denne kampen er det en tørst for Guds barn å få høre på ny og på ny fra Jesus at ”min nåde er nok for deg”. Og som Jesus sier hos profeten Jesaja: ”Frykt ikke, jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min!”

Etter å ha fornektet Jesus, fikk Peter spørsmålet om han likevel elsket Jesus. Peter svarte fra hjertet: ”Herre du vet alt, du vet jeg har deg kjær!” Sangeren sier det på sin måte:

Når meisteren avsides tek meg
og seier, sei elskar du meg.
Då kviskrar det djupt i mitt hjarta:
Eg kan ikkje unnvera deg.
Eg kan ikkje unnvera deg.

Min åndelige heim

2010-07-18T17:49:00.002+02:00

De aller fleste mennesker blir født inn i en familie og får dermed automatisk en heim. Den som blir frelst, blir født på ny, blir født inn i Guds familie. Alle kristne er brødre og søstre i Herren.

(Min barndoms bedehus til høyre)

Men alle kristne kan ikke ha den samme åndelige heim. Det er både praktiske og åndelige årsaker til det. Guds ord taler om lokale menigheter, ja, endog om ”menigheten i hans hus”. Opp gjennom tiden har det også blitt store avvik i spørsmål om læren og synet på Guds ord. Resultatet er blitt mange ulike kirkesamfunn og forskjellige kristne organisasjoner.

På det menneskelige plan, går heimen og slekta i arv. Slik er det ikke med den åndelige heimen. Men den kristne heimen er antakelig den som har vært redskap til at flest er blitt vunnet for Guds rike. Ikke minst gjennom dåp, opplæring og forkynnelse av evangeliet.

Farsarv
Jeg er svært privilegert som har fått bli født inn i ei slekt med en rik kristen arv og med foreldre som er kristne. På farssiden stammer jeg bl.a. fra Sandvik-garden i Tysvær. Denne garden skal etter sigende være en ”Hauge-gard”. Hans Nielsen Hauge var innom på Sandvik på en eller flere av sine reiser på Vestlandet.

To av mine tippoldefedre var med å stifte Det Norske Misjonsselskap i 1842. Når bedehuset i Tysvær skulle bygges, reiste en av disse til den kjente haugianeren John Haugvaldstad i Stavanger, for å få hjelp til å sette opp statutter for bedehuset.

I et senere slektsledd fortelles det om en tippoldefar som hadde en stor stein som han gikk bak for å be. Denne plassen var så mye brukt at det var store groper i bakken etter de bøyde kne.

I mi tid har flere av slektningene på farssiden vært aktive i misjonen(NLM), også som lønnede medarbeidere. Onkel Alf og familien var misjonærer på Taiwan i mange år. To av sønnene hans var også misjonærer ei tid. Søskenbarn Stein er forkynner, mens tremenningene Jan og Geir har hatt ulike stillinger i misjonen.

Far ble frelst da mor hans døde. Far var da 26 år og aktiv i idrettsmiljøet på Jørpeland. Han brøt totalt med dette miljøet og fant nye venner på bedehuset. Her har han fortsatt å gå helt til i dag.

Morsarv
Også på morssiden har det vært rikt kristenliv. Oldeforeldrene på Fjelde-siden var kristne og trofaste forbedere. To av barnebarna deres, Tore og Josef Tungland, var formenn i NLMs hovedstyre. Mormors søskenbarn, Trygve Bjerkrheim, var sangforfatter og redaktør av NLMs blad Utsyn.

Mor ble født samme år som foreldrene hennes ble radikalt omvendt i en vekkelse på Jørpeland. Hun har derfor vokst opp i en kristen heim og vært en kristen hele sitt liv.

Kristen heim
Jeg har med andre ord vokst opp i en kristen heim. Under hele oppveksten hadde far andakt i heimen hver dag. Han var søndagsskolelærer, noe som førte til at jeg fikk gå på søndagsskole fra jeg var knapt tre år. Senere ble jeg også med i guttelag, skolelag, ungdomsforening og misjonsforening.

Mor og far var aktive i NLM. Det førte til at det var den organisasjonen som var min organisasjon i barndommen. På bedehuset på Jørpeland er det sju ulike organisasjoner. I min oppvekst gikk folk på hverandres møter, men følte et spesielt ansvar når ens egen organisasjon hadde møteserie.

Denne rike kristenarven har betydd uendelig mye for meg. Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til mine forfedre, først og fremst til mor og far.

Det ble mitt
Likevel, frelsen går ikke i arv. Det er et personlig forhold mellom den enkelte og Jesus. Jeg ble født på ny enten ved forkynnelsen av evangeliet før dåpen, eller den dagen jeg ble døpt. Etter det er jeg blitt bevart i troen på Jesus som min frelser.

Da jeg var om lag 20 år opplevde jeg det store under å komme gjennom til bevisst liv med Gud. Jeg fikk gå over fra barnetro til personlig bevisst tro. Jeg fikk se mi synd og fikk hvile i at Jesu soning for mine synder holder innfor den hellige Gud. Jeg fikk også se at Jesu liv er fullkomment og hans liv ble mitt den dagen jeg ble født på ny.

Fra da av ble også NLM min åndelige heim. Selvsagt var jeg påvirket av oppvekst, foreldre og venner. Jeg var også påvirket av forkynnelsen på bedehuset og undervisningen på Fjelltun bibelskole. Men nå fikk jeg en personlig overbevisning om at det er her jeg hører heime. Her skal jeg få min åndelige føde ved å lytte til Guds ord i min forsamling. Her skal jeg få ta ansvar for at evangeliet skal nå ut i Norge og til jordens ender.

Etter dette har jeg fått bruke mesteparten av mi tid i tjenesten for Jesus i arbeidslaget NLM. Her har jeg følt meg heime på grunn av forkynnelsen av Guds ord, på grunn av synet på Guds ufeilbarlige ord, på grunn av at vi her har fått nå ut med Guds ord til mange unådde folkeslag, på grunn av det radikale lekmannssynet som var rådende i organisasjonen, for bare å nevne noe.

Her har jeg blitt vist stor og ufortjent tillit. Jeg har fått utløp for mitt kall og fått bruke de nådegaver Gud har gitt meg. Forkynnelsen, mye forbønn, de helliges samfunn og tjenesten har vært med å bevare meg på himmelveien.

Her vil jeg bli
Så er det langt fra alt som foregår i NLM jeg er enig i. Det er ting som skjer og vedtak som blir fattet som gjør meg urolig og som jeg er dypt uenig i. Derfor har jeg flere ganger tatt til motmæle både offentlig og internt. Derfor kommer det fra tid til annen noen kritiske tanker også på denne bloggen.

Dette gjør jeg ikke av dømmesyke eller ønske om å skade heimen min. Tvert i mot. Det er av omsorg, og på grunn av et ønske om ettertanke og prøving av synspunkt på Guds ord. Jeg trenger hjelp til justering av kursen, og mitt ønske er selv å få være til hjelp for en og annen.

Så lenge ikke min samvittighet blir bundet, kan jeg ikke og vil jeg ikke forlate min åndelige heim. Guds ord sier at vi ikke skal forlate vår egen forsamling.Jeg står ikke ansvarlig for andres synspunkt og vedtak. Men jeg ønsker at organisasjonen min skal tenke og handle mest mulig i trå med Guds ord. Det vil jeg be om, arbeide for og kjempe for.

Så lenge jeg er med i NLM-familien, blir ikke organisasjonen fullkommen. Men, enda er det noen som forkynner Guds ord klart og rent i organisasjonen. Enda er det noen som blir frelst gjennom å lytte til Guds ords forkynnelse ved skrøpelige NLM-redskap. Enda får vi være med å oppfylle Herrens befaling om å gå ut å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Alt dette til tross for mye skrøpelighet og mange feilskjær.

Jeg har hatt og vil fortsatt ha min åndelige heim blant dette folket. Om jeg heretter ikke skal være ansatt i organisasjonen, vil det fortsatt være min heim. Jeg er svært takknemlig for denne heimen. Jeg er glad i misjonsfolket som jeg får tjene sammen med.

Jesus kommer snart

2010-07-08T18:49:00.001+02:00

For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Heb 10,37

Helt fra syndefallets dag i paradis, hadde Gud gitt menneskene et løfte om en frelser som skulle komme for å gjenopprette det synden hadde ødelagt. Veien til Gud var steng. Ikke noe urent kommer inn i himmelen.

En dag ble Jesus født til jord, Guds egen Sønn ble menneske. Han kom når folk flest ikke ventet ham. Han kom og fullførte et fullkomment frelsesverk, ved sin død og oppstandelse. Veien til himmelen var på ny åpen. Jesus er veien.

Kort tid etter oppstandelsen ble Jesus rykket i sky opp til himmelen. En engel viste seg da for disiplene og sa: ”Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!”(Ap.gj 1,11)

Mange av Jesu disipler trodde Jesus ville komme igjen i deres levetid. Kanskje hadde de glemt det Jesus sa at for Gud er en dag som tusen år og tusen år som en dag. Mange ble utålmodige og lurte på om Jesus ikke holdt det han lovet. Apostelen Peter fikk svaret på det spørsmålet: ”Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortap, men at alle skal komme til omvendelse.” (2 Pet 3,9)

Nå har det gått to tusen år. De fleste tegn som skulle skje før Jesu gjenkomst er gått i oppfyllelse. Det er like før Han kommer. Er du klar? Når han kommer, er det kun to alternativ: Noen får høre: Gå bort til den evige ild. De andre får høre: Kom hit og arv himmelen.

Når Jesus kommer er det for sent å bli frelst. I dag er frelsens dør åpen. ”Den som har Sønnen(Jesus) har livet. Den som ikke har Guds Sønn har ikke livet.” (1 Joh 5,12)