mandag 31. august 2015

Hva er vekkelse?


Vekkelse, hva er det? Kan vi vente en hjelp i vår situasjon gjennom vekkelse? Eller er vekkelsens tid forbi?

Denne artikkelen skrev Carl Fr. Wisløff i Credo i mars 1962:

"Vekkelse er navnet som den troende menighet har satt på det under som skjer når Gud griper inn og overvelder trygge syndere ved sitt hellige nærvær. Før gikk alt sin rolige gang. Så kom vekkelsen og menneskene fikk det travelt med å søke Gud.

Det er eksempler nok i Bibelen. I det Gamle Testamentet kan vi tenke på det som står å lese i profeten Jonas` bok. Gud sendte profeten til Ninive og varslet om at Guds dom og straff var overhengende. «Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små.»

«Se dager kommer, sier Herren Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.» Amos 8,11

Her er det tale om noe som skjer med mennesker i større antall. Men vi kan også tenke på enkeltmannen David. Han hadde syndet grovt. Det visste han vel. Men alvoret og nøden våknet ikke i ham av den grunn. Men en dag skjedde det – det skjedde da profeten kom og sa: Du er mannen. 2 Sam 12,1ff

I det Nye Testamentet er mange eksempler å nevne. På pinsedag strømmet skarene sammen da de hørte lyden av det veldige vær. Peter talte til dem slik at det skjedde: Da stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Ap.gjern. 2,37

Ellers les i Ap.gjern. 8 om det som skjedde i Samaria. Og hvor er ikke vekkelsen skildret gripende i Ap.gjern. 19. «Dette ble da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn ble prist».

Artikkelforfatter Carl Fr. Wisløff


Vekkelse vil si at Gud får mennesker til å ta synden alvorlig. David hadde god rede på at det han hadde gjort var galt. Men så vekket Gud ham. Han fikk ikke vite noe nytt – det er ikke det eiendommelige for vekkelsen – men han ble plutselig klar over at hans stilling var uholdbar. Hva skulle han gjøre? Vær meg nådig, Gud!

Vekkelse vil si at Guds ord får makt. I Efesus ble det slik virkning av Paulus` ord at folk begynte å rydde opp i bøkene sine. Det ble brent opp bøker med «utillatelige kunster» i, for femti tusen sølvpenninger! Ap.gjern. 19,19. Vekkelse vil si at mennesker kommer i nød for sin evige skjebne. Hva skal vi gjøre? Det er spørsmålet som reiser seg. Gud selv gjør dette spørsmålet levende.

Vekkelse vil si at Gud gir en mulighet til å bli frelst. Å bli vakt opp av syndens søvn vil ennå ikke si at et menneske er frelst. Han er ennå i sin gamle, fortapte tilstand. Hans hjerte er det samme som det var før. Men nå har Gud rørt ved ham. Nå er frelsens dag. Jesus går forbi, han stanser ved din hjertedør med sitt kall. I vekkelsens tid må evangeliets ord lyde klart. Vakte mennesker skal få høre at gjelden er betalt, synden sonet – det går an å komme til ham som ikke støter noen ut…..

La oss vende oss i bønn til Gud og si, av hele vårt hjerte: Gud send en vekkelse over kristenheten – også her hos oss. Også i meg!"











mandag 24. august 2015

Tro uten omvendelse?


(tegning: nlm.no)
 
Det er mange falske profeter som forkynner sitt budskap i vår tid. Noen av disse forkynner tro og frelse uten omvendelse.

Et klart eksempel blant mange, er forretningsmannen Stein Erik Hagen. Han fikk nylig talerstol i alle landets medier med sin forkynnelse om Gud og troen. -Slik jeg kjenner Gud, så var det syndere Jesus holdt seg nær. Derfor må selvsagt homofilt samboende få gifte seg i kirken og leve sammen under kirkens og Guds velsignelse. Omtrent slik var Hagens forkynnelse, og han er langt fra alene om det budskapet. Det er like falskt og farlig for det!

Vår autoritet i spørsmål som har med tro, lære og liv å gjøre, er Guds ord – Bibelen. Når vi leser om mennesker som kommer til tro, ser vi at det skjer en omvendelse ved en sann frelsesmottakelse. «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet» (Apg 3:19a).

Etter kort tid i sitt offentlige virke, fikk Jesus et rykte på seg: «Han holder seg nær tollere og syndere». Fariseerne og de skriftlærde derimot, var bitre motstandere av Jesus. Slik er det også i dag. Det er sant slik det står i en sang: «Jesus kalles synderes venn!»

Tolleren Sakkeus var en landssviker og muligens også en tyv. Han ble vakt og fikk en trang til å møte Jesus. Jesus kom og innbød Sakkeus, og han ble frelst. Men hva skjedde med Sakkeus etter møtet med Jesus? Jo, han ville gjøre opp for seg. Han ville ikke fortsette å leve i synd.

Hva sa Jesus til kvinnen som var tatt på fersk gjerning i hor av fariseerne? «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere». Et frelsende møte med Jesus medfører at han skaper i oss en ulyst til synd. Jeg kan ikke lenger leve i synden, men må bekjenne den og kjempe imot de urene lyster.

 
Frelsen får konsekvenser for livet. Den som er samboer og blir frelst, vil gifte seg. Den som arbeider svart og blir frelst, vil slutte med det og betale sin skatt. Løgneren som blir frelst, vil slutte å lyve.

Den som er frelst har fremdeles den gamle syndige natur. Men han kan ikke leve i synda, unnskylde den, men vil leve i lyset med livet og i en avhengighet av Frelseren. "Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i legemet."(1 Pet. 4,1-2).

Etter å ha forkynt at der synden er stor, er nåden enda større» fortsetter Guds ord: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» (Rom 6:1f) Det er en umulig tanke at en som er frelst kan fortsette å leve i synd. Den kristne har så lenge han er på jord, den syndige naturen. Han vil falle i synd, men han kan ikke leve i og forsvare den. Han må gå til Jesus med den og leve i lyset.

Et liv som kristen er ikke et liv i synd, men i syndenes forlatelse. Et liv som kristen er å være 100 % synder, og samtidig 100 % rettferdig og frelst i Jesus. Et liv som kristen er å være renset i Jesu blod for all synd og stå fullkommen for Gud. Et liv som kristen e et liv i lyset:

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1Joh 1:7-9)

Dette er et alvor også for alle som forkynner Guds ord. I Credo i juni 1961 skrev den unge Even Fougner slik: «Enhver forkynnelse som kaller seg kristen bærer sitt navn med urette hvis den ikke vil forkynne at mennesker må vende om fra sin dårlige ferd og tro på den Herre Jesus Kristus. Vil en ikke forkynne det, fornekter og forakter en i realiteten Kristi kors, og den frelse som der ble brakt til veie ved Jesu stedfortredende soningsdød.» Han har rett.




torsdag 6. august 2015

Har du livet?


 
«Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» 1Joh 5:12

Jesus er livet
Den som har Jesus, han har Livet, leste vi. Har du glemt det i løpet av sommeren? Da tenker jeg ikke på om du har glemt at det er slik det er, men om du får leve i det og glede deg over det! Tenk, det er virkelig sant, at fordi jeg har Jesus i mitt hjerte, har jeg det evig liv. Så er jeg frelst og har himmelen i vente.

Vi roter det lett til for oss og tenker at å være en kristen, er å forbedre seg. Når jeg så mislykkes med nettopp det, kommer mismotet sigende. Jeg er jo så sløv i mitt gudsliv, det blir smått med bibellesning og bønn, ja, jeg har lite lyst til det mange ganger. Jeg blir lett irritert mot mine egne og oppfører meg ikke slik jeg skulle. Jeg taler om vær og vind, men så bitte lite om Jesus.

Når slike tanker kommer, ligger det til vår gamle natur å tenke at nå må jeg ta meg i sammen. Men så har du gjerne levet så lenge med Jesus at du vet at det hjelper lite. Da er det en annen kjødelig tanke som lett kommer opp. Jeg må be Jesus om kraft til å leve bedre som en kristen. Slik tenker fariseerne.

Å være et Guds barn er noe helt annet enn å få kraft fra Gud til å leve kristelig. Å være en kristen er å eie et fullkomment liv. Du kan ikke bli bedre kristen enn du er. Du kan ikke bli mer syndfri overfor Gud enn du er. Å være en kristen er å eie Livet, å eie Jesus.

Du må fødes på ny
Alle mennesker er under samme kår. Vi er syndere i tanker ord og gjerninger. Vi er åndelig døde. Du kan piske en død så mye du vil, han gjør aldri en god gjerning i Guds målestokk. For han er død. Du kan be Gud om å gi den døde kraft, men ingen ting skjer. Han er jo død.

Derfor sier også teksten at «den som ikke har Sønnen har ikke livet». Den som ikke har tatt imot Jesus har ikke Livet, han er fortapt og på vei mot en evig gru.

Å bli en kristen, er å få et nytt liv. Jesus sa til Nikodemus: Du må bli født på ny! I Efeserbrevet står det: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.» (Ef 2:4f) Å bli en kristen er å bli vekket opp fra de døde og få et nytt liv! Du blir vekket opp og ser at du er en fortapt synder. Du kan ikke annet i din nød, enn å be med tolleren i tempelet, «Gud vær meg synder nådig!»

Hvordan er det nye livet? I Kol 3,4 står det at Kristus er mitt liv! Og i ett av mine løsningsord står det på denne måten: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.» (Gal 2:20)

Hvordan er Jesus sitt liv? Mye kunne vært sagt. Jeg tar bare med fra 1 Pet 2,22-23: «Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» Jesus sitt liv er fullkomment, hellig og rent. Og tenk, slik er du for Gud, om du «har Sønnen».

Skjult i Kristus
På GF ble vi minnet om denne herlige sannheten av generalsekretær Øyvind Åsland. Paulus hadde mye å vise til rent menneskelig. Men i sitt forhold til Gud regnet han alt sitt eget for skrap: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,» (Fil 3:8f)

Å være en kristen, er å være i Kristus. Mitt liv er skjult i Ham. Jeg kan kave og slite meg ut med gode gjerninger, det endrer ingenting i mitt forhold til Gud. For hos Ham er hele livet mitt perfekt. Jeg kan be på mine knær om Guds kraft hele livet. Det endrer ingen ting på mitt forhold til Gud. Er jeg fullkommen, så er jeg det uansett hvor mye kraft jeg ber om. Jeg kan lese og be hele dagen lang, det endrer ingenting på mitt Gudsforhold. Har jeg Sønnen, har jeg Livet!

Å få se dette, er ufattelig frigjørende. Ditt strev for å bli en kristen og gjerne en god og brennende kristen, det strevet er nytteløst. For det er en som har stridd denne strid til ende og levd et fullkomment liv i ditt sted. Jesus var villig til å betale for alle dine synder og all din ulydighet. Han møtte den tre ganger hellig Gud med di synd, og sonet synden. Hans blod renser for all synd. Derfor kan du synge, «det alt er ferdig eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt.»

 
Det kristne livet
Hva da med de gode gjerningene og et liv som Jesu disippel? Da er det vel slik som vi av og til hører og ofte tenker «nå har Jesus gjort sitt, så nå må jeg gjøre mitt»? Loviskheten ligger på lur rundt alle hjørner. De gode gjerningene er frukt, ikke prestasjon. I Guds rike er alt nåde! Syndserkjennelsen, frelsen, helliggjørelsen, tjenesten….

I Jakobs brev sies dette så klart og frigjørende: «Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak 1:25)

Får Gud bevare deg på denne plassen, der du på ny og på ny får se inn i frihetens fullkomne lov, da vil Han skape frukt i ditt liv, du vil få kraft og lyst til tjeneste og kristen vekst. Da skapes i deg en nød for de ufrelste. Da får du se på ny og på ny at du er en fortapt synder i deg selv, som hver dag trenger å leve i og av det Jesus har gjort. Paulus fikk det forkynt på denne måten:

«Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! (2 Kor 12:9f)


(Noe av dette minnet jeg om på nattverdmøte på Moi torsdag 6. august 2015)