søndag 27. mars 2011

Honnør for et foster

Bryr vi oss om barnet i mors liv? Døperen Johannes, selv et foster, gjør honnør i møte med den nylig unnfangede Frelseren.

Maria var nylig blitt gravid ved et himmelsk under. Slektningen Elisabeth var seks måneder på vei, med han som senere ble kalt døperen Johannes. Når disse kvinnene møtes, sier Elisabeth: ”For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!” (Luk1,4)

Maria budskapsdag er dagen da Jesus kom til jord. Livet blir jo skapt ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og levde sine ni første måneder i Marias morsliv.

Denne dagen bør også være de ufødte barnas dag. Det er veldig alvorlig at vi i Norge tar livet av cirka 15 000 små barn hvert eneste år. En urett så stor at den ikke kan beskrives. En synd mot den Hellige Gud. Har vi som Guds barn blitt så preget av verden at vi har sluttet å bry oss.

Frelsesfryd
Maria har svart ja til kallet om å bli mor til verdens frelser. Gjennom det får hun et fornyet møte med frelseren selv. Derfor jubler hun i frelsesfryd. ”Min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.”(Luk 1,47) Vi opplever en liten og ydmyk Maria som har møtt en stor frelser.

I Salme 119,130 står det: ”Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.” Er det lenge siden Guds ord åpnet seg for deg? Maria fikk en hilsen fra en engel. Du og jeg møter Jesus gjennom hans ord.

Taler min sak
Job var i dypt mørke og nød. Midt i denne nøden var det noe som gav trøst: ”I det høye er det en som taler min sak” (Job16,19). Det er stort å få møte Jesus og se at han er vår talsmann hos Faderen og en soning for våre synder, og ikke bare for våre, men for hele verdens (1 Joh 2,1-2).

Maria lovpriser Gud. Det er Han som er sentrum også på Maria budskapsdag. Det er velsignet godt når Guds ord får oppmerksomheten vår bort fra oss selv, og festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. ”Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham” (vers 50).

Bibelteksten Maria Budskapsdag
”Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, - slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid." (Luk 1,46-55)

søndag 20. mars 2011

For sent!

I fars gamle bibel står to ord i forbindelse med lignelsen om den rike mann og Lasarus. I  Lukas 16,24 roper den rike mann fra dødsrike: Forbarm deg over meg! Far har skrevet med store bokstaver: FOR SENT!


Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.


Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem!

Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde. (Luk 16,19-31 NB)

For den rike mannen var det for sent. For deg er det enda nådetid. Hør hva Jesus sier i Salme 34,23: Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

mandag 7. mars 2011

Guds ord er autoriteten

Biskopen i Stavanger har satt ei grense for sin toleranse. Grensa går ved nattverdbordet. Kan du ikke feire nattverd sammen med ham, kan du ikke være prest i Den norske kirke. I Stavanger Aftenblad 07.03.11 begrunner han hvorfor han ikke aksepterer at Carissimis prester ikke vil feire nattverd med ham.


I samme avis gir prostene i fylket biskopen sin støtte. Homofilisaken er ikke kirkesplittende. Vi kan leve med to syn på den saken, den er jo ikke en bekjennelsessak, blir det hevdet. Det er imidlertid ikke mulig å være prest i statens religionsvesen, og samtidig nekte å gå til nattverd med en vranglærende biskop, i følge prostene.

Ordningsfrihet kun for liberale?
Hele denne saken viser hvor galt det bærer hen når vi begynner å sette spørsmålstegn ved Guds ords autoritet. Den avslører også den liberale teologis underlige toleransetenkning. Biskop Pettersen sier bl.a at den som er prest har stilt seg ”til disposisjon for en kirke med den tro og de ordningene den har”.

Inntil for ganske få år siden var samtlige biskoper enige om at homofil praksis var i strid med det 6. bud. For å få endret kirkens syn på dette, brøt bla. biskop Köhn med kirkens ordninger og tro, og tillot en homofilt samlevende prest å fortsette i sin stilling. Hun ble hyllet av mange av de liberale teologer som en romslig og modig biskop.

Nå har det liberale mindretallet blitt flertall. Da er det ikke lenger plass for de som hevder det gamle synet. Toleranse, romslighet og brudd på kirkens ordninger gjelder visst bare for de liberale.

Hva er kirkens tro?
Pettersen skriver videre at de som hevder at homofil praksis er synd, og derfor ikke kan ha nattverdfellesskap med dem som vil velsigne synda, de har brutt med kirkens tro på hva nattverdfellesskapet er.

Spørsmålet er hvem som har brutt. Guds ord sier utvetydig at homofil praksis er synd og at den som gjør det og holder med dem som gjør det, ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6,9-10, Rom 1,32) Nattverden er for Guds barn, de som er frelst. Den som ikke er frelst, eter seg til doms ved nattverdbordet. Dette advarer Bibelen imot.(1 Kor 11,27-29)

Pettersen snur derfor Bibelens lære fullstendig på hode. Det som bibelen fordømmer som synd, kaller han kjærlighet. Dem Bibelen fraråder å komme til nattverdbordet, kjemper han for å få inn i samfunnet uten omvendelse og gjenfødelse. Dermed blir rett galt og galt rett.

Leve med to syn?
Det er nesten enda mer alvorlig å lese hva de såkalte konservative prostene skriver. Prost Sørensen skriver at han står på det gamle synet i homofilisaken, men mener det går an å leve med to ulike syn i denne saken. ”Dette er ikkje eit vedkjenningsspørsmål.” Videre sier han at biskopen ikke er en vranglærer.

Det er ikke mulig å leve med to syn der Guds ord kun har ett. Derfor er Sørensen sitt standpunkt i strid med den øverste autoritet, Guds ord. Det er heller ikke riktig at homofilisaken ikke er i strid med bekjennelsen. De ti bud er åpenbart med i vår bekjennelse, bl.a. i Luthers lille katekisme. Når biskopen lærer i strid med Guds ord, er han en vranglærer som vi advares mot å høre på.

Vi kan derfor ikke leve med to syn i denne saken. Biskopens syn er vrang lære, smittet av djevelens spørsmål i paradis; ”Har Gud virkelig sagt?” Prostene undergraver tilliten til Guds ord ved å hevde at de lever godt med to syn på denne saken.

Guds ord er sannhet
Guds ord sier: ” Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.” (2 Kor 11,3-4)

Det er med sorg vi ser at dette skjer i Norge i dag. Folket vårt holder på å vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Og velmenende proster og andre med ”tåler det så gjerne”.

Må vi be om en gjennomgripende vekkelse i vårt kjære folk, før lysestaken fra himmelen blir flyttet.